Som fjorårets Hardangertur får også årets et halvkleint ordspill som tittel, men området og fjorden er virkelig herlig. Tross alt får man nesten si. For, april er en lumsk måned værmessig, og alle fem (!) årstidene var representert hver av de fire dagene vi hadde til rådighet. Når likevel natur og artsmangfold er såpass innbydende som det er, glemmer man fort snøbygene og tenker heller tilbake på blank fjord og varmende sol. Vi valgte en ny plass på årets tur, litt lenger ut i fjorden. Litt mer værhard, men kanskje enda mer spennende fiskemessig? Andreas og jeg hadde som vanlig tørrfiska med dybdekart noen uker i forveien og hadde planene klar allerede før ankomst. Hovedmålet var blålange og glassvar, også hvitskate da, selvom trua var “så der”. Turdeltagere dette år var Andreas, Marius, Adrian og undertegnede. I tillegg var Mari med etpar av dagene.

Ved ankomst lå fjorden som et speil og mens vi andre pakka båtene spotta Adrian en rognkjeks som lekte seg på grunna. Andreas fikk æren av å teste, og på fjerde forsøket satt den. Ny art for Andreas!

Første dagen lå fjorden så flat og strømmen var så moderat at vi lå fint på 370 meters dyp uten anker. Andreas og Marius dro tre blålanger på rappen i sin båt, mens Adrian og jeg heller lå og nøyt været – selvsagt inntil det blåste opp og drifta tiltok.

Andre dagen gikk i sin helhet med til gruntfiske, mest fordi det var litt ufyselig midtfjords. Vi testa etter brungylt, stor knurr, gylter og glassvar. Smålanger – aka sykkelpumper dominerte mange plasser, og ble litt irriterende i lengden. Der det var bratt fant vi gylter, der det var flatt glassvar og knurr der det var skrånende. Sånn mer eller mindre. Pigghåstimen som holdt seg i området skapte sedvanlig leven med avklipt sene og bal i båten, men heldigvis traff vi ikke på den mer enn to-tre ganger.

Dag tre var det duket for dypet igjen, og vi allerede satt ankeret kvelden i forveien. Strøm og vind gjorde at vi lå og pendla i halvsirkel litt utpå flata i bunnen av en bratt (fikk vi erfare) skrent. Kom vi for nære kanten var brosmene i støtet, men heldigvis lå vi slik til at det skjedde bare to ganger på turen. Ellers kom blålangene i tur og orden, det vil si, ca 1 i timen i gjennomsnitt, noe som tilsier en høy tetthet. Brosme og hågjel pleier å være en pest og en plage under blålangefiske, og på Hardangerturen ifjor gikk det vel 15 brosmer på hver blålange. I år var det helt omvendt, totalt 12 blålanger med to brosmer, og to hågjel som eneste bifangst. Blålanga har øya nesten på toppen av hodet, og det er tydelig at den jakter på ting som er over seg, derfor har vi takler med opphengere ganske høyt over bunn (2-4 meter) og skateslepet som ligger på bunn bryr ikke blålanga seg om. Vi agna mest med makrell, men fikk også blålange på hel sypike, reke, akkar og kombinasjoner.

Dag fire kom Mari med buss fra Stavanger og ble med på en formiddagsøkt på grunna. Knurrplassen “vår” var ikke like livlig idag, men heldigvis kom det en seistim innom og dagen var reddet for Maris (eller min) del. Etter dette leita vi lenge etter rødspette, men fant bare sandflyndre og mer knurr. Andreas og Marius hadde glassvarbonanza like bortenfor så vi dilta etter for å prøve å komme over kiloen. Mens de andre to klarte dette med solid margin ble det bare 800-grammere på oss. Vi flytta oss ut på en grunntopp på 93 meter med lysing i tankene, men endte opp med miniglassvar, hyse og hvitting. Siste del av dagen stakk vi bort til ankeret og pusha på blålangeperser, dog uten hell.

Artsliste for Hardanger 2012:

Berggylt
Blålange
Blåstål
Brosme
Brungylt
Glassvar
Hvitting
Hyse
Hågjel
Knurr
Lange
Lusuer
Pigghå
Rognkjeks
Sandflyndre
Sei
Svarthå
Sypike
Torsk

Alt i alt en knallbra tur, som nok blir gjentatt til neste år. Kanskje da til et område der hvitskatene står tettere?

EDIT: Endelig somla meg til å redigere timevis med filmmateriale, forkorta ned til 11 tettpakka minutter.