Ut av det blå kom plutselig den GRÅ!

Den siste tiden har mye av min fisketid gått med til alt mulig annet styr, som har satt sine kjepper i hjula for vårfisket mitt. MEN Så kom finværet til Trondheim..Gradestokken tikket inn til 25+ noe som må være godt innenfor gode gamle betegnelsen; 10+!
Min samboer Maria og jeg fant ut at dette var en fin anledning til litt avslapning og kosefiske fra bryggene. Én pose reker, to microstenger, en vekt, to pils og en solstol var vår eneste utrustning, og håpet om å bli brun/rød  og ta det piano var vel heller målet.  Det gikk en time, rødfargen hadde allerede begynt å sette sitt preg på nesen, og opp på land var det kun de obligatoriske sandflyndrene og havål /m skjegg som tok veien. Det gjorde ingenting. Ihvertfall nesten. For Maria hadde ikke hatt noe kontakt med fisk enda, og slik skulle det ikke være. Da smeller det plutselig til med en helt ut av det GRÅ halvtime som går som følger:
Bjøørn jeg har napp“, kom det hylende fra Maria, samtidig med et vel overivrig tilslag. Stangtuppen får en skikkelig bøy i 2 sekunder, før det slipper. “Fyr ner te bånn ijen“, var mitt tips. Ikke mange sekundene etter kommer samme rolige drag igjen. Klok av skade venter Maria litt lenger med tilslaget, før hun smeller til. Fast fisk! Jeg ser den er tung, alt for tung for en Berkley Cherrywood light pilkestikke..I andre enden satt også en #6krok, solid utrusta med 0,20 mono. Jeg lot henne fighte på, og skjønte på tyngden og napp at dette var en bra gråsteinbit. Publikum flokker til, og lurer på hva i alle dager vi holder på med..Det lurte jeg også på i dette øyeblikket..

 Maria fighter tappert med sin 130lbs Uglystick og Tiagra 50w…

Minuttene går og Maria begynner å bli stressa, da hun ikke får fisken oppover i vannsøyla. Jeg hjelper til, og etter hvert begynner den å sige oppover fra det “store dypet” (9-10m). Der står vi, uten noe form for landingsredskap, og 0,20 mono som ligger plassert over tanngarden til en stor steinbit. Vi trekker den rolig mot overflaten og jeg sier til Maria at hun bør ta et bilde av den med en gang, da jeg innså at dette så heller tynt ut…Bilde blir tatt, og i neste øyeblikk vrir den seg om i en rask bevegelse, og monen er kutta…Maria var allikevel fornøyd. Hun hadde fått høy puls+ for første gang under fiske, og konstanterte at den skulle jo slippes ut igjen uansett. Nå jeg begynte å fable om BigGame-regler, holde i fortom, gjeldene fisk etc, så var det bare god stemning 🙂 Vekta ble fabla til ihvertfall 5+, men dette skulle vi få et litt mer eksakt tall på senere..

So close, but still so føkd. Foto: Maria Guttu
Nå var det selvfølgelig kun steinbit (breiflabb var også ok) som gjaldt for Maria. Men tyngre utstyr og større kroker hadde vi ikke med, så mine forhåpninger var vel for å si det mildt ikke i helt samme gata. Maria slipper ned, og det går ca 1 min. Samme type napp og den sitter igjen. “Bjøøørn, denne er helt lik den forrige, men kanskje litt lettere” utbryter Maria…”Wtf..igjen?!” ler jeg. Med litt hjelp kommer også denne etterhvert opp mot overflaten. Den er litt mindre enn den forrige, kanskje en 4-5kg, men Maria øyner revansje. MEEN fortsatt står vi uten håv, og denne visa endte på samme måte som den forrige. Steinbitpanikk en halvmeter under vannflaten, og Znapp! Jeg ringer straks til Calle/OC/CP og forteller hva vi har opplevd. Jeg kommer ca halvveis inn i historien, da jeg kjenner noen rolige tunge drag selv på stanga mi. “Calle eg må legga på, steinbid på gang her og“, utbryter jeg og smekker til. Full flex på 0-5gr SG-Troutizimo! Gleden varer i ca 2 sekund, før det igjen blir slakk line..#6 krok, 0,25 mono og UL-stang er tynt, men det var på samme måte jeg fikk persen min fra i fjor, så det burde gå. Jeg slipper ned igjen og fisken tar igjen etter 2-3sekund. BAM! Og denne gang sitter den! Jeg ber Maria løpe i bilen og kjøre å hente den j***a håven i en brennevinsfart. Jeg tar det rolig og den siger etterhvert oppover i vannsøyla. Uheldigvis ser jeg kroken henger kun helt ytterst i leppa. I det samme jeg innser dette, starter fisken med hoderisting, og det var det krokfeste..Dette her var bare for surrealistisk, jeg måtte bare le. Aldeles ikke slik jeg trodde denne dagen skulle være. Folk sto rundt oss i forundring og en kar hadde til og med funnet frem kleppen fra båten sin. Jeg tar det hele med et smil, suuper nedpå en god klunk øl, og slipper ned igjen, før jeg ringer Irvo for å fortelle om dette sirkuset. På nytt, midt i telefonsamtalen kommer samme napp igjen..”Irvo, eg må legga på, nå e ann der ijen!” Smekker til og den sitter..Og for fjerde(!!) gang kommer en flott steinbit opp til vannflaten. Denne gangen sitter kroken perfekt plassert mellom tennene i overkjeven. Maria+Håv har enda ikke kommet frem, og Trønderen med klepp står klar til å klaske den i hodet på fisken. Jeg avbryter han, og sier at denne skal uti igjen, så da nytter det lite med en klepp plassert mellom øynene på fisken. Jeg holder fisken stramt i overflaten og forklarer han at han kan sette kroken rolig i underkjeven på fisken på “kveite-vis”. Kleppmannen oppfatter oppdraget, og ventet til det rette øyeblikket. Smokk opp på land, og opp i solstolen, som for anledningen ble avkrokingsmatta. Kroken satt heldigvis helt ytterst i overkjeven, så den gikk greit å løsne uten noe tang. Opp på vekta bar det, og ny pers i boks! 6+!
 6450gram og ny pers! Nok en gang på UL-utstyr.

Etter en pen kline-seanse, var det på tide å sette dyret tilbake.

 Dette var ihvertfall samme fisk som den første Maria mistet. Den røde lille “stintekroken” hennes satt trygt plassert bakerst i kjeften på fisken^^

 Snakkes neste vår!

Fire steinbit i overflaten – i denne størrelsesklassen – i en slik setting – på en halvtime – er noe jeg ikke tror jeg kommer å få oppleve igjen. Den som havnet på land var jo tydeligvis samme fisk som den første, fisk 3 er jeg usikker på, men den andre var en markert mindre fisk. Men om det var 2 eller 3 fisk vi fikk hilse på er egentlig irrelevant, da opplevelsen sto til 10++ og Maria fikk seg et skikkelig innblikk i hva det er som driver meg, når jeg time på time sitter med denne (fiske)stanga i hånda hele året!

Etter at håven kom på plass, var selvfølgelig festen over. Eller ikke helt over. For mitt neste nedslipp ga nemlig raskt bra tyngde igjen på stanga. Etter nok en runde med rolig pumping, sklir en godkjent rødspette opp i håven. Helt grei finale!

Rødspette 1300gr. Foto: Maria Guttu

Så roet alt seg ned igjen til det vanlige. Skjeggete havål og små sandflyndrer. Jeg slumpa i meg resten av den daue og varme pilsen, før vi pakka sammen.

Vi var begge enige om at det ble en HELT grei dag ved sjøen. Takk for turen Maria 🙂

7 Comments

  1. Helt grei dag ja!
    Gratulerer med ny pers

    Like

  2. Adam Andrén says:

    Fina grejer på UL Björn! Synd på Maria, men hon tar han nästa gång!

    Like

  3. Haze says:

    Grymt!! Vilket fiske!! Kul att Maria fick en inblick i vad som driver oss 😉

    Like

  4. Fisk og rask says:

    Det blir for lett for dere! Bra dere kommer dere ut litt, og meget snygge fangster 🙂

    Like

  5. Thx folkz 😀
    Var langt i fra lett angående fight og landing, men selve situasjonen kom jo flytende ganske lett^^
    Kjekkaste var at Maria fikk oppleve disse dyrå

    Like

  6. Onsdag skal vi igjen sette kveiteline – sj?ulken og jeg. Sist fikk vi 4 kveiter, ikke s? store. H?per p? en liknende som p? videoen.

    Like

  7. Jenny Kaatz says:

    Wao sin fantastiske.
    goo.gl/nR46ec

    Like

Comments are closed.