Trønderconger; ny klubbrekord og art #108

Havålfiske er for mange høstens høydepunkt på fiskefronten. Mørke og kalde kvelder, store agn og en god dose tålmodighet. Gevinsten for bitringa kan derimot være stor. Überkule lange dyr, enorme krefter og et nærmest uendelig potensiale på størrelse. Både jazzgutta i Hordaland og GJ-ligaen i Ålesund, drar jo jevnt og trutt inn mange og store havål igjennom høsten. I Ålesund-traktene har jo vi i NKML også hatt noen turer uten hell. Sist Irvin og Sindres jazz og mysterier, som endte i krabbe, regn og anguilla. Havålen finnes også her i Trøndelag, men foreløpig er det langt mellom fangstene. De aller fleste observasjoner er noen random spredte bifangster, samt noen eldgamle fabler fra 18-pil-og-bue… Det er nok dessverre færre trøndercongere enn selverklærte trønderkonger i Pilogbuelag.

Trønderconger og tynn siddis. Foto: Sverre M. Selbach

I 2011 fant jeg allikevel en plass som leverte noen havål og action. Av ulike årsaker har det i år kun blitt tid til én tur. Forholdene var da i teorien optimale, men fiske var fullstendig rÆæva. Ikke ett eneste napp av noen ting som helst, foruten et par krakilske krabber. Nå, noen uker senere var det på tide med en ny runde, denne gangen med The CraZy Professor, SMS. Sverre som på ingen måte hadde landa etter Godsets seriegull, var klar til å knekke nok en trønder. Trønderålen er nok en hardere nøtt enn RBK (det sier vel strengt tatt ikke så mye), men håpet om art #108 var absolutt til stede.

Vi tøffet ut mot plassen. Ja, for her på denne plassen fisker vi ikke fra land som folk flest gjør etter havålen ellers i landet. Terrenget for å komme dit er bortimot umulig å ta seg frem i til fots, spesielt hvis du har tenkt å ha med fiskeutstyr.. Når du først må ha båt for å komme til plassen, er det like greit å bare ankre opp på plassen og fiske rett ned på det drøye 15 meter store dypet. Det er både behagelig å sitte i båt, men ikke minst lettere å dra opp en havål vertikalt i vannsøyla, enn å slepe den oppover en kupert bunn fra land. Tacklet jeg har hatt mest suksess med på denne plassen er et enkelt pulley tackle. Når agnet blir hengende en ca 20 cm over bunn, har jeg hatt markert mindre plage av de til tider enorme mengdene med høvring som er ivrige på å lage forsiktige seige drag for å lure en tynn stavangermann. Til krokfortom har jeg brukt en liten lengde med wire, fluorcarbon eller SG-kevlar line, med en bit Lopez-slange over. Av kroker har jeg testet litt av hvert, men bruker mye Owner longshank 9/0. Til søkke har jeg som regel et spilesøkke, som jeg ellers kun bruker til meite fra land. Med sine 4 armer skal det litt mer til at søkket faller nedi en steinsprekk. Skulle dette skje så løsner søkket enklere ved at armene kan løse seg ut. Siden første turen på plassen i 2011 har jeg vel mistet 2 tackler her. Den ene gangen var det fisk som kjørte seg fast og den andre gangen hadde jeg droppa knekkfortom ned til søkke.. Når du endelig greier å kroke en ål er det veldig surt om du skal miste fisken fordi søkket setter seg fast i bunnen. Da er 10cm med tynnere mono (0,40-0,50 mm) enn resten av stammen på tacklet en stor fordel, slik at du kan slite av kun søkke ganske enkelt, og berger både resten av tacklet og en eventuell fisk.

Mitt valg av tackle til fiske i steinur fra båt etter havål. Foto: Bjørn Florø-Larsen
MEN, tilbake til turen. Værmeldingen hadde gitt oss ok utsikter for kvelden, men de lokale mente at det ville blåse opp til liten storm i løpet av kvelden, og at båttur ikke var noen særlig god idé idag. Vi ble enige om å ta det som eventuelt skulle komme, vi hadde jo gode klær og å snu nå var intet alternativ. Vel rigget med en stang hver, var det bare å sette i gang med ventinga. Venting ble det derimot ikke mye tid til, for allerede etter et kvarters fisketid begynte Sverre sin stang å vugge i havål-stil. Sverre følger nervøst med, og plutselig runner det kraftig avgårde. Sverre skal slå til med tilslag, men i panikkens ånd blir det et noe klønete tilslag og det svarer ikke som forventet i andre enden…helt dødt..
Sverre sveiver opp et ødelagt makrellagn og irriterer seg grønn over at han nå muligens rota bort sin sjanse for kvelden. Fisket fortsatte samtidig som vinden begynte å ta i litt. Båten begynte nå å dreie litt frem og tilbake på ankeret. En time har gått, Sverre har dratt opp noen høvringer og småhvitting uten mulighet til å gape over de store agna var titt innom og tok seg en bit. Plutselig begynner det å dra rolig men kontant hos meg. Pulsen øker og jeg skjønner dette ikke er noe tull. Slår til med et kraftig tilslag, og det svarer uten tvil havål i andre enden av Kenzakien. Sverre rigger raskt opp håven og gjør seg klar til å sikre inn fangsten. Å håve inn havål er likevel noe som ikke er verdens letteste ting å gjøre første gang. Selv med nærmere 100% av fisken oppi den største SG-håven, kan den lett smyge seg ut i løpet av ett tidel av et sekund. En kontant bevegelse er nødvendig for å overliste den glatte muskelbunten. Etter et par forsøk får Sverre lurt fisken i håven og får ihvertfall sitt første møte med arten. Fisken ser kraftigere ut enn den gamle persen min, noe målingene skulle konstatere like etter. Etter å ha trukket fra vekta til håven sto jeg igjen med 6000gr og 132 cm. Ny marginal pers og kjempefornøyd med å treffe arten også i år! Wooo! 
132 cm og 6000gr. Foto: Sverre M. Selbach
Hvis jeg skal fortsette med samme stigning angående pers, snakker vi 20+ fisk en gang i 2030..

Foto: Sverre M. Selbach

 Bye bye conger goodbye! Foto: Sverre M. Selbach

Dette luktet fjorårets dårlige guiding, da jeg snappa kveldenes eneste ål foran mannen som skulle ha, Calle…Slik det ofte går når en mann mangler en art.

Sverre tok derfor over min stang og fisket videre med begge to, mens jeg satt meg fornøyd tilbake og koste meg med en nydelig og velfortjent Pale Ale. Vinden hadde nå dabbet helt av. Så langt i fra en liten storm du kan komme. Blikkstille, stjerneklart og svarte natta. Mer perfekt høstvær på tur er ikke mulig midt i november. I baugen hos Sverre skjedde det ting jevnt og trutt. Krabber og havål med skjegg (Les; torsk) lagde jevnt litt småjazz, uten å begeistre drammenseren nevneverdig. Plutselig kommer det et noe mer aggressivt napp, fisken sitter, men definitivt ingen havål. Forundringen var likevel stor da en liten lysing fant vei opp i båten. Neste nedslipp..BAM! Ny lysing. Dette er første gang arten dukker opp her på denne plassen, så dette synes jeg var veldig artig. Sverre derimot viste en heller avmålt entusiasme over dette og irriterte seg over muligheten han blåste i starten av kvelden..

 En av to lysing som blir sashimi etter en tur innom en tvilsom fryser på Nardo. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Klokka begynte å tikke mot slutten av turen, og SMS var allerede i gang med tankene om hvor og hvordan han skulle ta arten i 2014…
Plutselig vibrer det heftig på kenzakituppen og alt tyder på nok en liten lysing. Sverre strekker seg rolig etter stanga og slår til med et tilslag… “Oi!! Dette er havål!”, kommer det i kor fra oss begge. Rolig sveives fisken opp mot ripa og vår uttalelse om art blir definitivt konstatert når vi ser hva som kommer opp mot overflaten. Svupp! Så hadde jeg ålen i håven og jeg ser SMS sige sammen i glede foran i baugen. “ÆÆæ tok ann, nummer 108!”
En perfekt avslutning på en topp kveld. To trønderål, som ga både pers for meg og art #108 for SMS. Vi kunne pakke sakene og tøffe fornøyde inn mot land.

#108 for SMS, 2500 gram. Foto: Bjørn Florø-Larsen

 “På gjensyn!” Ålens bidrag til feiring av SMS. Foto: Bjørn Florø-Larsen

Foto: Sverre M. Selbach

Måtte det bli flere turer her neste høst. Takk for turen SMS!

5 Comments

  1. Der satt den, ja. Grattis Sverre! Bra satsing!

    Like

  2. Sigve A says:

    Bra gutter og grattis med pers og ny art!

    Like

  3. Haze says:

    Drömfiskar!!

    Like

  4. Patrik says:

    Grattis till art 108, sinnessjukt bra!

    Like

  5. Takk for tilbakemeldinger 🙂 Har god tro på at 110 grensa blir passert i løpet av 2014!
    Samlingen av alle norske fiskere som har lagt ut sin artslister på nett, viser at det tilsammen er tatt i overkant av 140 ulike arter i Norge, og tallet øker stadig. Blir kjekt å se hvordan artsfiske utvikler seg videre!

    Like

Comments are closed.