17.mai-helga: Rød og hvit, samt blå i kjeften

En gang i året får jeg Stavanger-besøk av min lo-gamle kompis og fiskekamerat igjennom alle år, Kenneth Pedersen. De siste årene har disse turene vært preget av mye gjedde og grønn doc, men denne våren skulle vi tilbringe helga i det salte element. Black Pearl sto klar til ta i mot ca. 150 kg proviant og to gira fiskere fra Stavanger. Kenneth hadde klare mål for sitt besøk i Trondheim i år; stor lyr, forflytte allroundpersen sin på over 10kg og nye arter i form av blåkjeft og panserulke.. Black Pearl leverte mesteparten av den jazzen Kenny hadde håpet på!

Vi kan starte med en variabel som ofte kobles opp mot en tur, og som ikke gjør annet godt enn å lage REIN frustrasjon; nemlig yr.no.. Vi satt begge to klistret til skjermen dagene i forveien, i håp om gode vindutsikter til å få ligge i områdene vi ønsket. 1 ms og grønt signal gjorde at alt så fint ut. Grønt signal skal i teorien være at meldingen er ganske sikker, men den gang ei.. Noen få timer senere var 1 ms endret til 12 ms, og slik fortsatte Yr å harselere med psyken vår. Endring, på endring, på endring. Tydelig at Gislefoss og kompani hadde en variabel kastearm med dartpilene sine denne helga. En slik værmelding kunne jeg som fiskebiolog også lett kommet frem til etter en six-pack med jodlevann..
Resultatet ble bare å vente å se hva som faktisk ville skje med været, og ta ting på sparket. Kenny ankom Trondheim torsdag kveld, og fokus var da 100 % på å rekke ølsalget. Det gikk heldigvis med halvtynn margin, men nå kunne ihvertfall alt fokus fremover være rettet mot fiske. Vi startet med punkt 1, nemlig lyr. Tidevannet så greit ut, og vinden lå rundt 6-7 ms, i motsetning til yr sitt stalltips på ca 12+.. Lyrfiske har for meg den siste tiden vært heller labert, så det var med begrenset tro vi satte i gang å denge gummijigg i skumringstimene. BANG! Første kast, og fast fisk på unge(?) Florø-Larsen. Ingen kjempe, men en feit sak på ca. 4 kg. En topp start! Slik fortsatte det den neste timen. Vi halte inn en 4-5 fisk på +/- 4kg. Jeg la merke til en klar forskjell på hvor lite spreke de var nå sammenliknet med for et par måneder siden. Kraftige og artige fisk er de uansett når de hogger på haspelutstyret. Ekstra skoy var det når det endelig smalt på noe som var merkbart tyngre. Etter en halvseig fight steg omsider en feit fisk rolig inn mot håven. En riktig rognstinn jævel, som skulle vise seg å bli den nest største lyren min til nå i år, kun slått av februarlyren på drøye 7,5kg. Like etter drar også Kenny på en fisk over 5+ merket. Denne hadde ca. samme lengde som min, men som hannfisk manglet den litt ekstra på tykkelsen. Etter dette var det slutt, men absolutt en godkjent start på årets vårtur for den gamle “Grasholmen-duoen“.  

84cm og 6160gr rognstinn lyr. 
Kenny drar til med årsbeste på lyr, 5320gr.

Klokka var godt passert midnatt, og vind ble skiftet ut med regn. Forhold for å finne en panser var altså ikke optimale, men vi måtte innom å sjekke. Klokka passerte akkurat 03.00 før vannet var lavt nok til at vi kunne få et glimt av panserkanten. Regnet som plasket på overflaten gjorde allikevel ikke forholdene optimale, så etter en snau time med titting, fant vi ut at det beste var å dra inn årene og få oss litt søvn før en lang dag på sjøen dagen etter. Dette er første gang siden første gang jeg var på denne spotten, at vi ikke så en eneste panser. Vil tro siktforholdene skal ha mye av æren for akkurat det, men det vil tiden fremover vise.
Ny dag, fine vindforhold (Yr drev bare med psykologisk grøftekjøring..) og etter en snau time pakking av båt var vi på vei utover Trondheimsfjorden. Blåkjeften er en art jeg har best erfaring med å fange i morgentimene og litt utover formiddagen, så vi startet turen her. Dette er en art Kenneth manglet, og med ingen panser tilstede dagen før, var han mer enn klar til å sette nok et kryss i artslisten sin. Turen startet dog  på sedvanlig vis; hågjel, hvitting, svarthå…å åå di…

Innimellom hå-festen forklarer jeg litt om hvordan du som regel kjenner at det er nettopp blåkjeft du har med å gjøre i andre enden, med sin karakteristiske hissige kontante ristenapp, og under oppsveiving kun jevn motstand med noen innslag av litt høyfrekvent risting. Like etter denne forklaringen kunne jeg melde om at det høyst sannsynlig er en blåkjeft jeg har på 130 meter under båten. Det var helt riktig, og i god tradisjon var det et rauhål av en guide som dro en art sidemannen skulle ha.. Har fått en del blåkjeft nå etter hvert, men jeg blir likevel enda litt over snittet glad når denne arten kommer opp, den er jo så vannvittig tøff!

 Dårlig guide, i typisk rauhål-posering. Blåkjeft 900gram.

Timene tikker i retning mot sen ettermiddag, og de blå vil ikke vise seg mer denne dagen. Vi bestemmer oss for å dra i retning lange-områdene, for å se om vi kan få finpusset på allroundpersen til Kenneth på 10 kilo blank, som har stått på stedet hvil i en del år. Vinden var nå totalt fraværende, men kraftig strøm gjorde det vanskelig å bevege oss rolig over kanten vi ønsket å ligge. Mtp rauhål-tendensene jeg hadde vist noen timer i forveien, tok jeg oppgaven som styrmann, mens Kenny tok seg av fiskinga. Kjører rolig mot strømmen slik av vi beveger oss i ca 0,3 knop over spotten. Jeg gir signal om at vi nå skal være i ett topp nåtsj område. Jeg får såvidt fullført setningen før Kenny begynner med ville øyne og opprømt stemme.. “Nå e d någe jazz her!”
Nappene er rolige og kontante, og Kenneth venter utålmodig på å sette tilslaget slik at fisken skal få tid til å dytte ned den hele makrellen som henger i andre enden der nede. *Sveiv, sveiv, sveiv..BANG..sveiv sveiv sveeeeiv..* FULL bøy i staget, den sitter! Ut ifra bøyen så melder jeg til Kenneth at denne høyst sannsynlig er i 10-kilosklassen, og at både gamle langepersen og allroundpersen er på vei ut vinduet. “Hold kjeft, ikkje fååkk meg mer opp nå, la meg sveiva driden inn!”, var svaret.   
Kenny i full konsentrasjon, med en plagsom tynn stavangermann hengende over skulderen.

Opp kom fisken, og når vi satt kleppen var det ingen tvil, målet om 10+ var sikra! “Driiid i blåkjeft, storkjeft eller ka faen ann hette, nå e helgå redda for min del”, kom det jublende fra Kennyen.
 Ny allroundpers, 11880gram, med en smørblid Kenny i bakgrunnen! 
Feiringen ble fra en flaske med zalovann, som hadde en frisk smak av grønn doc..


Etterhvert stilnet også strømmen, og vi kunne fiske begge to. Vi tok noen drift til før vi ga oss, og dro tre fisk fra 6-13kg. Ett til mål for turen var ihvertfall kryssa av, så vi dro inn mot land for å forberede oss til nok et forsøk på den blå neste dag, på selveste nasjonaldagen.

 Fin avslutning på dagens økt, med 13160gram.

Ny dag, tjukt i folk i gatene, men ytterst få pakka inn i gore-tex, ullgenser og flytedresser. Bunad, tuba, tog og is var allikevel ikke helt slikt vi ville feire grunnlovsdagen. Sjampisen sto klar til kjøling, høye krystallglass fra billigkroken på Ikea, primus og bacon, viktig med det lille extra på en slik dag. Ut på post, og la oss i blåkjeftland. Ikke lenge etter at vi startet var det action hos meg. Denne var det lite liv å spore i på hele veien opp, så jeg antok det var nok en hågjel på vei opp i mot dekket på Black Pearl. “Nei faen, Kenny, d e visst ein te blåe, sleng øve håven”. Elsker det synet når du titter over ripa med tro på hågjel, og noen digre røde finner kombinert med en stor blekkblå åpen kjeft stiger mot båten i stedet. 17.mai-fisken min var i boks, men fortsatt feil mann som gliser..
 1100gr og 41,5cm, og rauhål-guide for andre dag på rad…
I dag traff vi også på litt mer hvitting på ca. 120 meters dyp. Kenny dro jevnt og trutt inn idiot-hvitting fra 100gr til ca kiloen. Jeg fikk derimot kun en hvitting blant hågjelen, men det var helt greit i dag. En rognfisk på 1800+ er absolutt en godkjent hvitting, og klar årsbeste for min del. 
 Fornøyd skipper med hvitting på 1840 gram og 60 cm.
Sola begynner omsider å titte frem, mens vi fortsatt trykker på for blåkjeft til den tilreisende. “Fisk igjen, hissige napp, men sikkert bare nok ein satans kvittling”, kommer det fra Kenneth. Jeg stemte meg enig i det, med tanke på den generelle fangsten Kenny hadde bedrevet siste timene nede i hjørnet sitt på babord side. Snudde meg tilbake til mitt, mens Kenny satt å sveivte og sturte i stolen sin. Etter noen minutter sveiving reiser Kenny seg opp for å vippe opp tackle+hvitting, meeen.. : “Bjøøøørn, d e…få den jævla..der e ann…ann e faen røde, kor e.. ????” 
Jeg skjønte fort hva han stuttra og maste etter, og husker selv min første kontakt med arten, som endte med fiasko i overflaten grunnet mangel på nettopp håv. Blåkjeften er hard i kjeften og liker i tillegg å riste intenst på hodet. Med manglende svømmeblære fyker den også raskt ned til bunn igjen om du skulle miste trykket på fisken i overflaten og den får anledning til å riste seg av. Men grining over NESTEN blåkjeft skulle Kenny unnslippe. Vips! Og skipperen sto klar på post, fisken seilte fint oppi den store håven, ny art ble sikret med et digert brøl fra dekksgutten! Bilde,vekt, nok et jubelbrøl og release. 17.mai-feiringen kunne begynne for alvor!

Blåkjeft på 920gram og ny art på Kenny! Fantastisk flotte fisker.

Norsk flagg, rosa sjampis og strålende sol! Vi satt bare å smilte, skålte, prata piss og nøt sola på dekk i to strake timer nå uten å røre annet enn krystallglass og solbriller. Suksess! Rød og hvit, med blå munnhule. 17.mai-fisk – å di!

Etter noen timer med avslapning i sola, dro vi i gang med litt fiske etter lange igjen. Vi testa noen nye topper, men vinden økte utover ettermiddagen, så vi ble nødt til å legge oss i anker. I nærmere 8-9 ms og mye strøm fikk vi ikke feste på første ankring, men heldigvis gikk det bedre på neste forsøk. Vi testet en kant på ca 240m hvor jeg ikke har prøvd før. Langene sto her også, men snittet var noe lavere. Med Kenny i spissen dukket det opp en liten grei rekke langer fra ca 5-9kg. Til slutt dro han også på en litt større på denne kanten. Ble ingen ny pers, men 11,5 kg ble en fin finale. Klokka tikket mot tidlig morgen på søndag, så vi dro opp ankeret og seilte inn mot land for filitering, båtvask og pakking. Var to rimelig trøtte, men fornøyde karer som falt om på sofaen i 6-tiden søndag morgen, med en kald halvliter i hånda og snurring-rester rundt kjeften.    

Langekos i Black Pearl.

 11500gr, og nok en 10+ på Kennyen før vi vendte baugen hjemover natt til søndag.
17.mai slik det skal være!  

Takk for turen Kenneth, du fikk det du kom for og ellers var det generelt en knallkjekke tur på alle punkter. 10+ (å di)! Satser på vi får til nok en tur sammen her i Trondheimsfjorden i løpet av året!

2 Comments

Comments are closed.