Digre karpefisk i Bymarka

Mort var et skjellsord da jeg vokste opp på Ekofiskfeltet sentralt i Rogaland. Dassmort! Selvfølgelig ikke tilsiktet arten mort, som heldigvis de færreste Siddiser vet hva er, men generelt rettet mot microsei eller annet ubrukelig smårask. Små ufisk om du vil. Mort her oppe i Trøndelagen er derimot en helt annen sak. Eksepsjonelt digre, vakre og sagnomsuste. Forrige søndag kjørte Sverre og meg avgårde for årets første tur etter de lettere bronsefarga grisene. Resultatet ble at jeg klokken halv fire på natta med konjakk i glasset gliste meg igjennom en liten serie bilder før arbeidsdagen satte i gang mandag morgen. Mort e jazZ!


Onsdag: “Jeg stikker opp og dykker, markerer vegetasjonskanten og tar bilder.” – SMS

Mnjaaa.. Å di. Mortefiske med Sverre er nemlig ingen lek, faktisk på grensen til livsfarlig. Mannen har dedikert mye av sin tid i Trøndelag til nettopp disse storvokste Rutilus-bestandene. Han har beskrevet dem som profeter, samme følelser for fisken som Arne Scheie har til engelske 3.-divisjonsspillere og skapt øyeblikk på linje med en viss junikveld i Marseilles.
Hans krønike om veien til kilosgrensa på mort kan du lese mer om her: Tørrdal-mort-og-tobakk

Selv har jeg aldri hatt noe suksess på de store spekimendyra her oppe. Noen spredte forsøk sammen med Irvin siden 2011 har endt i to store mista for min del, og 5 stykker hvor jeg har har tatt meg av rollen som fotograf og håvmann. Som adoptert trønderbu og ytterst passiv fettfinnefisker, er det vel egentlig obligatorisk med en speki-mort, som for de uopplyste er fisk over 800 gram. Fult mulig her oppe altså, om du bare greier å lette ræva ut av sofaen og i tillegg sveiver fisken helt frem til håven før du slipper den løs..

Søndag:
Siste morteøkt for min del var høsten 2012, men i år kom given til å gjøre nye forsøk. Også Sverre har vært relativt passiv på mortefronten siden suksessen 17.august 2011. 17.august er offisiell flaggdag i familien Selbach, så det passet bra å feire denne kvelden med nettopp en økt etter mort. Jeg, nyflytta østover rett over grensa til Malvik og med bil som dessverre brått havna på den evige E6en, var det SMS som måtte ta seg av transporttjenesten. SMS hadde som vanlig champagnekjelleren sin full i maisbokser, og på sett og vis fikk vi begge to funnet frem gammalt meiteræl bakerst i boden. SMS møtte opp på døra mi, alt var klar (sett bort i fra at vi glemte kroker og måtte lusøra snu hjemom igjen). Årets første forsøk var ihvertfall et faktum.
Brød til agn mangla vi også forresten. Søndagsåpen Bunnpris ble løsningen. ETT brød igjen! Og attpå til Sverre sitt klare favorittbrød både til frokost og mort. Jeg føler flytsonen er i gang, og strekker armen inn i bruskjøleskapet og flekker med meg en halvliter cola. I det jeg legger cola-flaska på kassabåndet, og den ruller forsiktig til siden, lyser det opp fra etiketten; “Morten”…
Ok, GoodGame. Vi var enige om at disse hendelsene ikke kunne være snakk om tilfeldigheter. Det var bare å begynne å tenke på poseringsbilder og diskutere hvilken type jodlevann som skulle supes ned i feiringsprosessen. For første gang fikk vi faktisk bruk for slike forhåndsplaner..

Sverre er hakket mer streng enn snittet på lyd- og lysdisiplin Jeg innså derfor at jeg måtte halvere spekteret av mine mer høylytte imitasjonsfigurer. Sverre har faktisk så mye tro på lysdisiplin, at han droppa å ta med hodelykt også. I etterkant er jeg usikker på om dette var planlagt, siden han konstant beslagla min lykt og kalte seg selv IDIOT(!) hver gang han slo den på.

Vi denger agna ut i området Sverre har markert på forhånd. Både dupp og bolt rig. I god sportsmanns-ånd får jeg fiske med 3 stenger og SMS nøyer seg med en, som han i tillegg plasserer litt i utkanten av der vi egentlig har mest trua. Det vil si jeg får aldri fiska med tre stenger. For mens Sverre sitter å bitrer med bunntakkelet jeg skal låne, så fyker duppen min under.. Første tanken som slår meg er å rope på Irvin for å fortelle at duppen hans akkurat gikk under. Noen millisekund senere skjønner jeg jo at det faktisk er min dupp som er gone denne gangen. “Hold kjeft og dra inn den fisken Florø!”, kommer det fra SMS.

Her er forøvrig en grei video som illustrerer hvordan Sverre har blitt som guide etter LSFF:

 SMAKK, den sitter! Så var det bare å få sveive den HELT opp denne gangen.. Sverre banner, hyler og steiker hele fighten, men utrolig nok forsvinner den rolig inn håven.
Bjørn: “HooohooohooO!! E ann åttahondre-pluss?!”
Sverre tar en titt nedi håven, hvor fisken pent svømmer rundt i ring..
SMS: “Hviiis jeeg ikke tar helt feil, så eeer denne ni-huundre+”

930g og 42cm. Spekimen, ny pers og partyfaktor!

Opp på matta, måling, ned i veieposen og vekta smyger seg solid over 900-streken. 950, minus posen så var vi nede i 930g. En helt perfekt fisk på alle måter for meg. Endelig suksess i Bymarka!
Nå var det bare fryd og jazz. SMS kunne nå overta fiske med 3 stenger, regler om lydnivå gikk i dass, og jeg gikk bare rundt og koste meg og skrøyt meg selv opp i skyene. “Eg bare drar di!” var en setning som runget i de bynære trønderske skoger flere ganger jevnt fordelt utover denne kvelden.
I takt med økende støy på land, var det derimot tilnærmet dødt uti vannet. Småmort som dytta litt rundt på agnet og flaggermus som satte nappvarslere i sving var vel stort sett det som skjedde. But who cares! Jeg var lykkelig av naturlige årsaker, og SMS var fornøyd med sine guideskillz.
Pisspraten går, og imitasjonsfigurene slippes for alvor løs fra sekken. Med lange arbeidsdager i vente for begge to, blir vi enige om å gi oss ved midnatt. Klokka vandrer mot 00.00. Vi har innsett at det kun ble med denne ene fisken, og er mer enn fornøyde med det. Klokka tikker inn til 23.58, og SMS er høylytt midt i en setning om hvor jævlig livsfarlig han er for Haukvatnet, da det røde knekklyset på duppen hans forsvinner..
Sverre gjør nå alvor av sine verbale advarsler om å være livsfarlig. Med ild i blikket ber han meg ta frem GoPro-kameraet og fortelle en vits, samt holde kjeft.
Tilslaget sitter og fisken danser inn mot meg som står klar med håven. SMS er irritert når han ser fisken skli inn i håven. “YnkEElig LITEEN!”, brøler han. Jeg, som har fisken rett foran meg i håven, prøver forsiktig å nevne at denne ser større ut enn min. SMS kaller meg hobbybiolog, og tusler lettere irritert bortover for å se nærmere på fisken. Da plutselig skjønner han at den ikke var så liten allikevel. Han poengterte igjen hvor livsfarlig han var, og at denne kan være kilo+!

“EEEeer det kilosmort? Det eeeer det! Errr det kilossmort? JAAAAAA, vi har håååvet kilos i Hauk, VI har håvet inn suksess!”

Vi avkroker fisken enkelt mens den er i vannet oppi håven og løfter den inn til måling. 43 cm viser tommestokken.. Etter å ha trukket fra veieposen, så sitter vi igjen med 1050 gram! NØYAKTIG 3 år etter supersuksessen, gjør han det igjen. Dette hadde han brukt 6 år på å få til forrige gang, nå sitter den som årets første mortefangst..
Sverre feirer på vanlig vis. Stønning, blanke forvirra øyne og snubling i trær og røtter, mens han surrer rundt i ring. For en fisk! Eneste jeg greide å tyde fra det Sverre sa, var noe slikt: “Vi feiler som et lag, men vinner som en Sverre“.


43 cm og 1050 gram! Blikket til Sverre forteller det meste..

Hans Bauge, Oz and Sølvreven, can you hear me – Vi tok ann!

Vi pakker sammen, klokka ble en del mer enn planlagt, og det var generelt ikke vits mer. Kvelden var redda for begge to, med GOD margin.

Sverre krevde hodelykta mi, og mumla noe i sin rus om at han hadde gått denne stien 1000 ganger før i mørke. Han ville lede vei! Etter mye greiner i tryner og mumling om at veien var mye bedre før, så endte vi opp ca 1 mil nordøst for bilen. Nødvendig snarvei var Sverres konklusjon.. 

Team Sverre og morten! Æææ

5 Comments

  1. SMS says:

    Dette er en unøyaktig fremstilling, FLORØØØ!!! (Jeg har lært guiding av JOFL og er egentlig rolig som en karuss på fisketur.)

    Like

  2. Hahahaha! Nødvendig snarvei! ROFL! (må ikke forveksles med JOFL)

    Like

  3. Carl Oscar says:

    hahahah for en tur!

    Like

  4. Dr Sven says:

    Fabelaktig rapport, ufattelig strøkne fisker, grattis til begge! Petri i sør misunner dere disse lokalitetene..

    Like

  5. Takker for tilbakemeldinger. Må ha noen turer til opp i år, eg har ikkje tenkt å bruke 6 år på å passere kiloen 😀

    Like

Comments are closed.