Når NKML-diktator og logoadmiral Florø-Larsen fisker mort

Etter to ekstremt subjektive rapporter, “Digre karpefisk i Bymarka” og “Salt, søtt og syrlig – blåkjeft og mort i Trøndelag” fra mortefiske i Bymarka, ført i pennen av Bjørn, er det på sin plass med et objektivt referat fra disse turene + litt bonus om da JOFL gjestet.

Slik kan disse turene oppsummeres:

NKML-diktator og logoadmiral Florø-Larsen.

Sherpa og morteguide SMS.

“Hvorfor må jeg bære alt?”
“Eg må ver løse og ledige når eg fiske mort!”
“Vi er ikke fremme ennå, du kan jo bære stengene dine i det minste?”
“Piss på deg, eg har flere logoer enn deg!”
“?”
“Du ska ver positive, men ligavel seriøse.”
“Javel.”
“Hold kjeft!”

Under trusler om å bli satt av (det har skjedd før, se under) bærer jeg som vanlig alt utstyret. Tidligere på kvelden har jeg hentet NKML-kjendisen i en nabokommune med ferdig åpnet øl stående klar i passasjersetet til han.

Sherpa SMS ble satt av Black Pearl etter et dumt forslag om neste drift.

“D e viktig for NKML at eg får stor mort. Eg tar den goe platsen. Du skal få lov til å fiska under stubben om du itsje bråge.”
“Javel.”
“Hold kjeft!”

Og suksess på første tur ble det. Jeg har ikke engang rukket å gjøre ferdig bolt-rigene Bjørn har beordret meg til å fikse for han da duppen hans går under. Sherpaens lettelse er enorm når diktatorens første specimenmort glir inn i håven – 930 gram og 42 cm.

930 gram lettelse for guiden.

Rett før Bjørn bestemmer at turen er over går duppen min under.
“Kan jeg gjøre tilslag, det kan jo hende at det er ny pers.” spør jeg forsiktig.
Heldigvis skryter Bjørn av morten sin på mobilen sin og følger ikke med så jeg tar sjansen.

 1050 gram og min tredje over kiloen. 

“Det var ikke derfor vi kom!” brøler logoadmiral Florø-Larsen. “Gå bak stubben og skam deg!”

Tilsynelatende idyll på mortetur, men sherpaen klarer ikke helt å skjule sin redsel:

Noen dager senere er vi tilbake, samme drill, like tungt å bære. Heldigvis er det Bjørn som får specimenmort først, mens jeg gjemmer meg bak stubben. Jeg håver nervøst og spør om jeg skal ta bilder etter at morten er veid til 960 gram og ny pers for logoadmiralen:

“Fekk dutsje med deg Fireline-logoen? Idiot! Ta bilde på nytt!”

“Logoen ble med, men fisken kommer ikke så godt frem.” forsøker jeg å ymte frempå.
“De e EG som e viktig!”
“Javel.”

Mens Bjørn skryter på facebook får jeg en mort på ca 800 gram, den var for liten til at jeg fikk lov å veie den.

“E du her for å fiska agnfisk te gjedde? Skam deg! Sett deg bak stubben!”
“Javel.”

Nervøs sherpa/guide med “pinlig agnfisk” bak en beskyttende stubbe.

På tredje tur kjenner jeg drillen; henter med bil, har agn, for og øl til admiralen klart, bærer alt, holder kjeft og unngår å kaste der hvor det er håp om å få mort. Heldigvis får NKML-diktatoren enda en ny pers, nå på 980 gram og 43 cm, nesten så nær den magiske grensa som det går an komme, noe jeg får skylda for.

“Hvis du hadde fora nok hadde eg hatt kilosmort nå!”
“Men jeg har skutt uti to bokser.”
“Du har skutt på dine egne dupper også. De e viktig for NKML at EG får kilosmort!”

Jeg unnskylder så godt jeg kan og tar bilde:

980 gram og 43 cm perfekt specimenmort fra Bymarka.

“Fisken ser fantastisk ut på bildet!” sier jeg etter å ha sett på kameraet.
“Fekk du me logoene?!”

Jeg tør ikke å si noe, bare løfter kameraet på nytt og nå kom heldigvis alt med:

Litt usikker på om jeg tar bilde av en diger mort eller om den får være med på et portrett av NKML-diktator Florø-Larsen.

Siste del av sagaen fra Bymarka handler om kvelden da Bjørns fryktinngytende og sagnomsuste storebror kom på besøk for å “hente en sånn spekimort”. Alle som kjenner brødrene Florø-Larsen vet hvem som bestemmer. Etter erfaringene med litlabror tar jeg ingen sjanser og bærer alt utstyret frem på plassen før de er framme. Setter opp banksticks, gjør klar stenger og bedchair. Har båret med meg champagne og en flûte de champagne i en kjølebag. Merker at all bæringen for diktatoren har gjort meg sterkere, fysisk, men neppe psykisk.

Med alt rigget og klart venter jeg på brødrene og fristelsen blir for stor; nå har jeg faktisk sjansen til å å få fisket litt selv! Jeg forsikrer meg om at de ikke er på vei og lemper ut to bolt-rigger (duppene blir litt vel synlige.) Får en mort på 800 gram blank, men etter å ha fått en på samme størrelse stemplet som “gjeddeagn” tidligere tør jeg ikke ta bilder og slipper den bare ut igjen.

Rekker såvidt å sette fisken ut igjen rett før jeg hører et voldsomt bråk i skogen. Furutrær splintres og grantrær gråter i det brødrene Florø-Larsen kommer buldrende gjennom skogen. “SEEEEEELBACH! Vi skal fiske mort! Du skal levere spekimenmort! NÅÅÅ!!!”

Heldigvis er storebror bare blid og hyggelig, takknemlig for service, guiding og kald Charlemagne Blanc de blancs stående klar ved siden av bedchairen. NKML-diktator og lillebror gir meg skylden for alt fra at det ikke napper til at det er måneskinn, krepsen gjemmer seg og at det er kaldt. Storebror er positiv, men seriøs, holder ut og får etter mange timer endelig et hylerun på boltrigen logoadmiralen har avskrevet som karpefjas.

På mortetur blir selv storebror sendt bak stubben når han får spekimenmort:

Heldigvis får jeg sneket meg til å ta et skikkelig bilde mens diktatoren legger ut om hvor livsfarlig han er for både spekimort og sherpaer uten de rette logoene på klærne:

950 gram specimenmort på JOFL på vei til Titran. Lettet sherpa/guide!

2 Comments

  1. Dette var magisk Sverre og helt korrekt , …endelig !

    Like

  2. Eirik K. says:

    Hahahah, elske det. Hysterisk løye.

    Like

Comments are closed.