Dro ut i januar, kom hjem i februar

Nattfisket i Rogaland er et kick fra start til slutt, selv på denne kaldeste årstiden. Grunnet mindre hyggelige hendelser ble det en uventet snartur tilbake til fødebyen denne helga. Vær og tidsplan ga også rom for en liten kveldstur på stavangerske hotspots sammen med broderen. Vi dro ut med en pose reker i januar, og kom hjem i februar med et knippe specimenfisk..

Et par lange dager med tette tidsplaner var over. Jeg kjente jeg trengte en pause før returen opp til Trondheim. Og hva er vel bedre enn å valse rundt på brygger med lys og småkrok? John Olav var seff med på jazz. Vi ble enige om å ta en liten runde, og se etter litt av hvert. Snakka piss, cola uten jazz og flekkopp kvabber, ble planen. Før jeg stakk ut fikk jeg beskjed fra høvdingen sjøl, han Far: “Kjøb me ein hallàenliter me melk, så me har te frokost i mårå.” “No stress, blir ikkje lange turen, du har har garantert melk te frokost”, svarte jeg. 
Ikke lenge etter satt vi i Biimeren, på vei ut for å hente litt strandreker. Når vi endelig var fremme, var det bare å haste seg ned til sjøkanten og flekke på 1000 lumen ned i sjøen. Tusenvis av øyne lyste mot meg. Strandreker og trepigget stingsild, tettpakka som sardiner i salsa. JOFL satt i gang med håving av agn, mens jeg gikk og speida på alt livet. Når du er vant til stort sett mudder, eikeblad, panserulker + muuligens en tom ølboks (Dahls), når du lyser i Trondheim.. Ja da svinger det alltid litt ekstra med det yrende livet som finnes her på grunt vann i sørvest. John Olav finner etter hvert to hårvar. Ingen er gira i det hele tatt, og svømmer lettere irriterte under noe større steiner. De var på plass i det minste. Kvelden gikk videre til leiting etter ålekvabber og store ulker. Ulkene lå tett over ALT.  Snittstørrelsen var dessverre ikke mer enn drøye 100 gram, men jeg kan tenke meg at dette hadde vært en drømmeplass av dimensjoner for Ulke-Roger. Plutselig ser JOFL en større snute som stikker ut fra en hule. Gjesten fra Trondheim får fiske på den, og det går ikke mange hundredelene før ulka har tatt både krok, agn og søkke i et digert jafs.  
 
Vanlig ulke på 303,4g.
Svartkutling er en art det går ca 19 på dusinet i Rogaland. Bra snittstørrelse er det også på dem, og fisk på ca 50 gram har jeg fått uhorvelige mengder med. De jeg husker som størst var allikevel de fra mine yngre dager, før microvekta var fast inventar i fiskeskrinet. Men slik er det jo ofte med gamle minner. Det er også ganske sjelden du gidder å fiske på svartkutling. De er jo egentlig på grensen til totalt uinteressante. Allikevel, midt inni flokken av svarte idiotkutling, lå det en som så litt ekstra jazz ut over ryggtavla. “Eg vett d e tynt, men eg kan jo flekka opp ein for å ha fått arten i år”, slengte jeg ut i det øyeblikket jeg hadde kroket fisken. JOFL var sånn ca medium-minus interessert, men tok en ekstra titt når jeg bemerket at dette garantert er den største svartkutlingen jeg noen sinne har fått, veide og uveide individer inkludert. Vekta var helt enig. Ny pers, spekimen og ny klubbrekord. Plutselig var JOFL i full gang med svartkutlingfiske han også..
 
Specimen svartkutling. 66,4g og 17,5 cm.
Ut over kvelden dukket det opp mer og mer. Ålekvabber, kystringbuk, rognkjeks, hornkvabbe og mer hårvar. Ringbuk og micro-rognkjeksen var ikke mye sugne på et ferskt reke-måltid. Og stakk heller avgårde når de ikke orket mer lys og agnkuler i trynet. Fikk ikke akkurat flere grå hår på topplokket av den grunn. Alt i kveld ble sett på som en ren bonus, og mulighet til et lite friminutt fra stress og hverdagsliv. Inni mellom pisspreik, jazz og støy, kom det opp noen artige krabater med jevne mellomrom.
JOFL fikk lurt en ålekvabbe på snaue 200g. Denne karen var av den aggressive sorten, og gjorde faktisk et utras under bryggeanlegget.
Den eneste av fire spotta hårvar som ville være med på festen. Spekimen og 199,5g.

 JOFL spottet, jeg fikk fiske. Ny pers på hornkvabbe, 70g. Var skråsikker på specimenfisk her, men det ble bare nesten. Fascinerende skapning jeg ikke har dratt for mange av i livet.

Klokka tikket avgårde. Januar hadde blitt til februar, og planen om å dra å fiske paddetorsk rett over midnatt gikk sånn temmelig rett i dass. Vi hadde det rett og slett for kjekt med alle småjævlene langs bryggekantene, til at vi greide å løsrive oss til ny økt på en ny plass. Klokka hadde rukket å bli kvart over 4 på natta før vi innså at nå var det nok hårkvabbeulker. På bilturen hjemover ble vi allikevel enige om at vi tar en liiiten svipptur ut til paddeland også. Klokka var da ikke sååå mye? Vi rigget oss til i området JOFL hadde tatt sin norgesrekord på arten for en ukes tid siden. Krabbefest. Fritt oversatt vil det si mye krabbe og lide ja. Det ble allikevel litt jazz i leiren, da John Olav fikk paddekontakt. Ingen gigant, men større enn de paddene folk flest drar på rundt ellers i landet. 
395g paddetorsk og en padde-Jedi med stavangerdialekt.

Target i boks. Tilbake til krabbefest for begge to. Vi begynte å skjønne at turen nå definitivt gikk mot slutten. Trodde vi…

“Å inni helvettte!!!”, hørte jeg drøye ti meter bortenfor meg. Jeg løp bort, og der satt John Olav på post. “Ein breie satan av ei padda sveipa akkurat forbi snøret mitt”, var kommentaren jeg fikk servert når jeg satt meg ned på siden av han. Ikke lenge etter smalt det i staget, og tilslaget satt! Her var det jo skikkelig motstand i andre enden. Mye skjedde på en gang, og plutselig løftes det opp ett udyr av en paddetorsk. Den så helt usaklig ut. Jeg var direkte satt ut. John Olav var også i sjokk. “Denne e faen på samme dimmen som rekordfisken min….”

Bredden over nakken er noe av det mest latterlige jeg har sett i mitt fiskeliv..

Jeg har fått og sett en hel haug med paddetorsk i mitt liv. De fleste i typisk 100-250g størrelse, og de største på ca halvkiloen. Disse fiskene fra Rogaland på 800gram-pluss, har jeg kun sett bilder av. Det eneste jeg kan si til dere andre som kun har sett disse på bilde: Bildene yter INGEN rettferdighet på hvor digre de faktisk ser ut i real life. Magisk fisk, og kveldens tredje specimenart!
896g og 36,5cm med grisediger paddetorsk! Spekimen? Mest ja..
Nå var det veldig lite aktuelt å dra hjem, så vi pushet på videre med en siste giv. Ny giv ebbet ut i en ny krabbefest, men det gjorde egentlig ingenting. En knallkul januarkveld, endte i vannvittig rå fisk en februarmorgen. Det hadde begynt og lysne lyseblått på himmelen, og det var bare å innse at nå var turen over. Klokka var akkurat rukket å passere 09.00 når jeg labba inn i stua hjemme, og høvdingen var akkurat på vei ned trappa klar til frokost og iskald melk.
-“Værsegod, her e hallàenlitern me melk på plass før frokost som lova, no stress. God natt!”