Snartur til Troms – Lauklines

Når du får en invitasjon til å bli med noen dager til Troms for å jakte kveite og annen storfisk, så er det vanskelig å si nei. Espen Farstad fra NJFF og Ketil Skår fra Veterinærinstituttet hadde trommet sammen noen dager på Camp Lauklines, og med forfall i deres reisefølge ble det plutselig mulighet for meg å bli med. Jeg hadde aldri vært her oppe i mai. Ei heller hadde jeg besøkt Lauklines tidligere, den berykta hangouten til Team Sluk. Det ble fire dager med variert vær, top-nåtsj folk, rådyrlår, jazz og en porsjon godkjente fisk.

Ketil hadde bestemt seg for å kjøre bil opp til Troms fra Trondheim. Fordelen med biltur er tilnærmet ingen begrensninger på mengde medbragt utstyr. Ulempen er at turen blir sånn ca. 240 mil tur/retur i en kassebil… Jeg smørte meg en god porsjon med egg/bacon-skiver, fikk utdelt en Statoil-kopp og hoppa inn i den rullende mørkeblå kassen. Hey-Ho, Tromsø next!
Ikke helt ubrukelige surroundings langs veien nordover i det langstrakte landet vårt. 

Fjell, ryper, orrhaner, elg, rein og midnattsol er allikevel bare piss når en ser det i et litt annet perspektiv. Det er jo fisk og fisking som virkelig betyr noe. Meter per sekund, mengde nedbør og vindretning. Vi satt heftig og fulgte med på Yr.no i løpet av den 18-19 timer lange turen. Forholdene så faktisk bra ut..
Vi ankom Camp Lauklines tidlig morgen neste dag. Sola skinte, og vindstyrken var akkurat slik den pleier å være når Trondheimsfjorden fylles av digre seilbåter.. HELT vindstille! Campen hadde også fått inn helt nye båter til årets sesong. Dolmøy Fisker, 23 fotere med 115 hestekrefter på hekken. Stabile, brede båter med en toppfart på like over 30 knop. Helt ok skuter, men langt bedre enn de standard 18-19 fots aluminiumsbåtene jeg er vant til på slike fiske-camper. Muligheten til å sitte under tak er verdt mye.  
Dolmøy 230 Fisker. 23 fot og 115 hk. Charter-skuta til Marcus Åhlund i bakgrunnen.


Unge Florø-Larsen tok skipperrollen. Foto: Ketil Skår

Lite drift, men greie ferieforhold. Foto: Ketil Skår

Vi satset på kveite på yttersia. Kveitefiske var ikke helt kommet i gang i følge de lokale, men det var tatt to flotte fisk i uka før. Vi fikk beskjed om å lete på litt dypere områder enn jeg normalt ville gjort, på en 50-100m. Både Ketil og jeg hadde noen brukbare kontakter, men det ble stort sett brosmer og torsk som slo til på jiggene. Da det nærmet seg tid for å returnere til land for å hente resten av gjengen på Langnes, slo det til på jiggen. Denne gangen var det rette sorten. Ingen gigant, men godt med en targetfisk ombord før allerede før de andre var ankommet.
Turens første kveite. Ei brødfjøl på 85 cm. Foto: Ketil Skår

Jeg kjente ingen av gutta som var på vei, annet enn at de var en gjeng med tilknytning til NJFF. Espen Farstad, Finn Eide, Knut Erik Risvik og Kjell Borstad. Ved ankomst dro de opp flett nye stenger, sneller og 2xRoyber hver. Dette var første gang på skikkelig havfiske, hvor deres hjemmebane til vanlig var fluefiske og sprelske fettfinner. Min strake motsetning altså. Det var derfor ikke så vanskelig å fordele båtene. Ketil og jeg måtte være kaptein for hver vår skute. Jeg fikk med meg Espen og Finn som dekksgutter. Værmeldingen viste dårlige vindforhold allerede neste morgen, så vi fyrte avgårde til havs med en eneste gang.
Det ble en fin avslutning på første døgnet, i hvertfall sånn værmessig. På kveitefronten var det heller stille. Kun et lite frimerke på snaue 4 kilo, signert Ketil kom opp på dekk. Det var i det minste arten. Ombord i vår båt ble det lite kveiteaction denne dagen. Jeg dro allikevel frem landingskroken når jeg hørte Finn kauka i baugen over stor fisk. Fisken kom opp skrått under båten mot meg. I det jeg fikk se torskehodet bryte overflaten, var jeg sikker på at dette var snakk om en fisk på godt over 20 kilo! Jeg kleppet den i underkjeven og løftet den over bord. Dessverre var kroppsbygningen bak det gigantiske hodet mer typisk min egen bygning. Syltynt+! Finn var fornøyd likevel, da dette var den største fisken han har fått på stang i Norge.
Ny allroundpers på Finn, torsk 13,9 kg.

Torsdagen ble friskere. Vinden økte, regnbygene kom jevnt og trutt, og skepsisen til utaskjærsfiske blant de ferske havfiskerne var stor. Vi bestemte oss derfor for å vie denne dagen til steinbiten. Og steinbit fikk vi.. Tjukt! Størrelsen derimot var heller syltynn. Mengder med fisk fra ett til to kilo. Jeg holdt kontakt med Øyvind Høier og co, som hadde hjulpet meg godt med potensielle plasser i forkant av turen. Slik var ofte steinbitfiske her i området dessverre. Mange, men lavt snitt på vekta. Innslag av større fisk var fullt mulig, vi var tross alt i mai måned, en meget god tid for steinbitfiske. Til slutt fikk Øyvind guidet meg inn til et området hvor snittet økte noe. Alle gutta fikk notert seg ny art, og fiskene ble ihvertfall over 3 kilo nå.

 Espen dro flere steinbit over rekka.


Turens største gråsteinbit på relativt beskjedne 4100g/75cm.


Tak er kjekt å ha under transportetappene.


Vi bryter inn med en kort reklamepause:










Den nye RedBull Tropical summer edition.. Ja den var 100 % jazz! Anbefales på det sterkeste av testdranker Florø-Larsen. 
Frisk og sammensatt smak av sommer, pineapple og jazz, til de ekstra lange øktene uten søvn. Testens store vinner og karakter 10+ !

Ny dag og nye muligheter. Vinden var borte, og finværet var igjen på plass. Da var det ut på kveitefiske på yttersia. Tørrflue-gjengen var nå blitt litt mer vant til dønninger, og salt sjøsprøyt, så nå kunne vi sause avgårde ut på åpnere hav. Jeg stanset i et fint området med både dypere renner og skaller fra 40-80m. Pink pussy og Curly tail blir kasta over bord, og vi kjører i gang med første drift. Det ble et langt og fint drift, og på vei opp mot en skalletopp på ca. 50 meter, skjer det noe..

“Helvete! Nå trur jeg at jeg har`n”.


Jeg snudde meg mot Espen, og der var stanga hans i full bøy, og snøret raste ut av snella. Jeg slo på knarren hans, og det var først da han skjønte hvorfor snella “ikke virket helt som den skulle”. Utras på utras, og en meget konsentrert Espen. “Fyyy faaaen dette er tungt!”, utbryter han flere ganger. Jeg smilte og instruerte hvordan vi skulle håndtere fisken når den kom opp til overflaten. Det var vanskelig for meg å anslå hvor stort dette her var når jeg så på kampen, men jeg var rimelig sikker på at den var diger. Vi melder over jaktradio til den andre båten om at det endelig er ei fin kveite på gang, og det tar ikke lang tid før det ligger en Dolmøy kliss oppi båtsida vår. Endelig kommer den til syne for første gang. I det sekundet kjeven bryter overflaten, styrer jeg hånda mi med kleppkroken inn i kjeften og hekter den sikkert rundt kjevebeinet. Og vips, så ligger det et flott ruter-ess og slår på dørken.

Siste innspurt av fighten. Foto: Ketil Skår

Jeg er helt sikker på at i dette øyeblikket, så var kveite MANGE hakk over en ørret fra Asker, for Espen nå! Hans første eksemplar av arten, allroundpers og ekte fiskeglede. Bedre kveitedebut går det vel knapt an å få?

Vi måtte alle ha en pause, og samlet oss alle på dekk med kald øl og senka skuldre. Sola strålte, og Espen var for en gangs skyld en mann av relativt få ord (ihvertfall for en kort periode).

“Har vi med oss noe øl?”


Turens høydepunkt, med ett flott stykke kveite. 134cm og 30,64kg!

Troen på mer suksess blant oss andre skjøt naturlig nok i taket. Og det tok faktisk ikke lange tiden før det ble ett nytt tungt hogg på toppen av en grunnskalle. Denne gangen var det den andre skuta som hadde fisk. Knut Erik hadde nok beintroen på sin livs første kveite, men når dyret kom til overflaten, viste det seg å være en bra torsk. Ny allroundpers på Knut Erik!   

Ketil og Kjell hjelper til med klepping.

Snaue 20 kilo med utgytt torsk. Foto: Ketil Skår

Resten av dagen fortsatte i sporet med mindre torsk, steinbit og brosmer. Det var allikevel en sliten og fornøyd gjeng som steg i land denne kvelden. 
Sliten og meget fornøyd Espen, som endte på “Fish of the day”-tavla.

Ketil er meget glad på Espen sine vegne, og kan knapt vente med å få skjære ut fileter fra øverste hylle.

Klokka rakk å bli nærmere 3 på natta når gås, whiskey og øl var ferdig fortært. Det er det fine med Nord-Norge på denne tida av året. Full belysning hele døgnet, og alltid muligheter til å komme utpå. Yr er uklar i sine meldinger for morgendagen, og Øyvind Høier sine tolkninger av tekstvarselet heller dårlige prognoser for siste økt. Konklusjonen var enkel – vi må ut før kulingen røsker tak i himmel&hav. Vi bestemte oss for 2,5 time søvn, og deretter fyre ut på turens siste økt klokka 5. Stemningen rundt stuebordet var heller rolig akkurat nå. Variert matinntak, lange økter og lite søvn hadde vært melodien så langt. Ketil og jeg var ihvertfall klare på at vi ønsket og gutze på videre. Sove kunne vi tross alt gjøre når vi kom hjem. De fire andre sa seg fornøyd, og valgte å droppe siste innspurt. Eller ikke alle. For når vi er på vei ut døra ett-par-tre timer senere, kommer Knut Erik ned trappa. “Faen gutta der oppe snorker så inni h******, at jeg kan like gjerne gjøre et siste forsøk på å få den kveita mi”. Vi seilte utover til en siste bitring før uværet slo inn mot kysten. Fisket fortsatte slik som før. Noen spennende kontakter, og ellers småbrosmer… å di..
Jeg fikk litt mer puls i et par sekunder da jeg kjente jiggen min bråstoppet med full tyngde i andre enden… Pulsen kom allikevel raskt tilbake i vater når jeg kjente draget i andre enden. Typisk havål med skjegg. Glupsk tosk.

Tosk på 10+

Dønningene er markert større idag, men vinden forsvinner helt og sola stråler. Typisk stille før stormen. Knut Erik, som sitter i akterenden av båten er trøtt. Meget trøtt, men allikevel innbitt på å få sin første kveite. Og bitring er noe som ofte betaler seg i lengden. Jeg hører mumling om fast fisk bak-i-der, og titter rundt styrhuset fra baugen. Der var det litt mer frisk jazz i stangtuppen, og smårøsking av line fra snella. Jeg sveiva opp, hentet Vivtek-kroken, og stilte meg klar ved ripa. Joda, visst var det ei kveite som seilte opp mot overflaten. Turens fjerde kveite, og velfortjent ny art for Knut Erik. 

“Jeg er så jæævlig glad jeg gadd å stå opp, må jo nesten takke de andre gutta for at de snorker så jævlig!”
Fortjent kveite på Knut Erik! 8,5kg og 87cm

Vi sa oss da fornøyde. Vi var alle begynt å kjenne kjøret, og det var på tide med en liten kvil på øyet før siste festmiddag med rådyrlår i rødvinsjazz. Jeg derimot hadde ikke tid til å legge meg. Jeg var nemlig lovet at jeg skulle få satse på gapeflyndre inne i Kattfjorden i løpet av turen. Så mens de andre gikk til køys, rigget jeg meg klar til en siste bitring etter gapert. Heldigvis skulle jeg slippe å sitte alene i rykkvise vindråser og regnbyger. Både Øyvind og Kim fra Team Sluk sto klar på kaia, og var klar til ei gapert-økt. I kjent stil ble jeg kasta bort fra rattet nå. Når Øyvind er ombord, så er det han som er kaptein! 


“Kiim, slutt ÅÅ tuull – sætt dæ ned i baugen”.

Både Øyvind og Kim hadde meget god tro på at persen min på 186g burde fyke avgårde. Antagelig på første fisk om vi greide å ligge der vi skulle i vindkastene på drøye 80 meters dyp.
Vi fisket med lange flerkroksslep, agnet med strimler av Gulp!, sild og makrell. Vinden var hakket vass, så det ble kun meg og Kim som fikk fiske i starten. Øyvind tok seg av kapteinsrollen. Det gikk kanskje 3 minutter før første nappa, og tilslaget ble svart med jevn motstand. Joda, gapeflyndre med en gang. Dublett faktisk. Begge sklir pent inn i håven og begge er godt over min gamle pers på arten. Slik fortsetter det den neste drøye timen. Og til slutt ender vi nok på en ca. 30 fisk fordelt på oss alle tre. Jeg oppbevarer mine fangster i to store stamper med vann, slik at vi kunne finveie mer nøyaktig når vi kommer på land, før de ble igjenutsatt. Etter halvannen time begynner vinden å øke kraftig. Kulingen var nå på plass. Kim har veldig lyst til å få med seg en 5.divisjonskamp i tillegg, så vi bestemmer oss for å dra til land. Takk for en flott avslutnings tur Øyvind og Kim!
Mine to største gaperter, 415g/37cm og 460g/37cm. Ny pers! Fotos: Øyvind Høier

Gapeflyndreeksperten Kim, dro seff den største på 530g/39cm. Foto: Øyvind Høier

Eg bare drar di! Alle mine fisker var over gammel pers. Lett! Foto: Øyvind Høier

Etter rengjøring av skute, veie- og bildeseanse, var det helt ok å komme inn i hytta. Der sto det klart med rødvin, kaldt øl og en tre retters gourmet-middag. Det ble en seint denne kvelden også..

Kan ellers nevnes at bilturer er bedre fra Trondheim til Tromsø, enn motsatt. Ihvertfall sier mine erfaringer det. Var “litt” mer sliten på hjemturen og bilen fikk seg også en liten ufrivillig pause sånn ca rett ved Bardufoss. Hjem kom vi allikevel til slutt!

Noe rart skjedde med bilen på hjemturen. Ketil kan forklare nærmere for spesielt interesserte..

Takk for turen gutta!