Bjørn 2018: Gjennombrudd på arktiske rariteter og drømmen om blå kjemper

Et nytt år har nådd sin ende, og tradisjonen tro blir det en skriftlig oppsummering av fiskeåret mitt. Disse oppsummeringene er vel kanskje først og fremst for egen interesse, hvor man får muligheten til å kategorisere og gjenoppleve det man har puslet med i det våte element det siste året. Faktisk blir dette tiende året på rad med en slik personlig digital kavalkade. Tiden flyr. Året i år har som tidligere inneholdt mye fiskerier. Nye perser,  usannsynlige arter og andre suksesser, såvel som dundrende fiaskoer og idiotiske forsøk. Begge ender av skalaen vel gjennomført med gode venner eller mutters alene. Som tidligere år bærer innholdet mest preg av opplevelser og innsats i de salte omgivelsene jeg helst befinner meg i, inkludert de to virkelige høydepunktene med små rariteter helt nord i landet, samt en mulighet til mitt første møte med havets kanskje mest brutale kraftmaskin, makrellstørja.

Gode fiskeminner 2018:

En artsfisker blir ofte assosiert  som en sær rase, utelukkende på jakt etter nye rariteter med tungetvistende tullenavn. For de fleste av oss er dette heldigvis et stykke fra sannheten, i hvert fall for meg. Veldig mye handler om å komme seg ut på tur, på målrettet fiske. Gjerne etter arter du har fisket en haug av ganger tidligere. Øke kunnskapen, pynte på persen, fylle mat i frysen eller rett og slett bare fordi det er dritgøy. Den genuine fiskegleden står fortsatt sterkt og det håper jeg den alltid vil gjøre.  

brosme10
Årets første brosme over 10kg dukka opp i starten av juni.  10200gram
brosme13440
En skikkelig feit brosme som faktisk sneik seg inn på min topp 3 på arten, ever. 13440gr
havål
Havålfiske på hjemmebane er et must hver høst. I år sleit vi skikkelig med store mengder pigghå, men til slutt dukka det opp en trønderål. En skikkelig kraftplugg, som nok er en av de sterkeste ålene jeg har fightet, selv om den mangla litt lengde til å nå helt opp til ny lokalpers. 13000gr. Foto: Frank Rimol

 

isfiske
Det ble en kort sjøissesong i 2018, og uten noen superfangster som rissa seg inn i hodet 4life. Allikvel, sjøisfiske er noe eget.
kveit40
Finnmarksturene de siste årene har vi hatt lite fokus på de vanlige targetartene der oppe i Storfiskens rike. 2018 var inget unntak, men siste dagen ble likevel brukt til å prøve seg på litt tradisjonelt fiske. Under kveiteøkta smalt det på bra på hos meg og det dro til med ei nydelig kveite på ca. 140cm/40kg. Det kuleste med fangsten var allikevel at det er den første kveita jeg har tatt på målrettet duppfiske! Catch and release. Foto: Irvin Kilde

Langefisket i Trondheimsfjorden var strålende i 2018, og er en av fiskeriene jeg koser meg mest med hvert år. Selv fikk jeg dratt fire fisk som passerte 20-kilosmerket, inkludert tangering av persen fra 2016. Det er det beste langefiske jeg har hatt her inne. Ellers var det ekstra kult at bestekompis Kenneth dro til med ny allroundpers på hele 24,5kg! Ei anna som fikk både ny art og en meget solid langedebut, var Kelsea Albert som var på besøk fra California! Håper de små justeringene fra 2018 til et litt større snitt på fangstene vil fungere i år også, når den tilmålte fisketiden blir mindre..

lyr
Vinter og vår ble det mye kveldsturer etter stor lyr fra land. Actionfylt fiske, og mye stor fisk også i 2018. Men venter fortsatt på den usannsynlig store..
sei
Mye stor sei som jager i Trondheimsfjorden. Største i 2018 nærmet seg 9kg og ble tatt like utenfor båthavna en senkveld.
spiss
Spisskate til Calle ombord i BP2, tatt på målrettet fiske like utenfor Trondheim.
sko
Skolestfiske er årlig noe jeg må innom. Fantastisk rå art og nydelig mat. Ble et fint knippe av disse også i år.
BP_2018_Kenneth-10
Egentlig ganske sykt at en art som svartskate havner under posten “gode minner”, men slik kan det altså gå. Lite fokus på denne arten i år, og ønsker vel helst den skal få være mest mulig i fred for aktivitet. Det ble allikevel et nydelig individ på 24,5kg som ble siste fisk inn i DNA-prosjektet.
Begge to søsken fikk være med på blåkjeftfiske fra BP i år. Først lillesøss, Hanne, som fikk et fint eksemplar som ny art..
..deretter mot slutten av året var det John Olav sin tur, som fikk dra til med ny pers på arten.

Arrangementer og formidling

I 2018 ble det mye foredrag, artikler, kurs og arrangement – slik det jamt og trutt har vært de siste 5-6 årene. Blir nok betydelig mindre slikt i år, men tipper jeg ikke greier å holde meg helt unna fiskescenen.

Jeg fikk besøk Jakt- og fiskesenteret på Flå, tur til Molde for NJFF sitt årsmøte på Møre, engelsk foredragskveld for Ex.pat Norway og flere andre lokale foredragskvelder i Trøndelag. 

Det ble ikke så mye Fiske-TV-tid i 2018, men det ble et lite innslag på NRK – Ut i Naturen med den legendariske hvitskata fra Hordaland og Irvins svartskate fra Black Pearl i Trondheimsfjorden. I tillegg fikk jeg være med å lage en episode med Hooked-serien Arctic Battle, sammen med Asgeir Alvestad på Team Abu Garcia. Jeg skulle være med å gjøre noe jeg aldri gjør ellers; fiske ørret med sluk(!).. Men, konseptet og turen i seg selv med andre fiskeprofiler fra ulike arenaer var en strålende opplevelse! Tommelopptipptopp til Bernt Nor og Hooked for dette prosjektet, som skal sendes nå på vårparten.

sommerdagene
Ble invitert av Malvik kommune til å ta med en hel gjeng barn og ungdom på fisketur på fjorden i ei stor skute. Fantastisk vær, ivrige unge fiskere, 11 arter og alle ombord fikk fisk! 
fiskesett hanne
Både broderen og jeg har fått vårt Florø-tryne trykka på stangsett tidligere. Da var det litt ekstra kult at sistemann i søskenflokken, Hanne Mercedes, også fikk være posergirl for et eget stangsett. Tre søsken med hvert “sitt” stangsett er artige minner å ta med seg i en fiskerfamilie. Skibshunden Jazz next?
sjøbadet
Barnas fiskesommer, hvor jeg hjelper TOFA og TJFF som instruktør hvert år, endte selvsagt med skikkelig trøndervær.. Allikevel var det full fart på Sjøbadet hele dagen, og over 100 personer var innom for å lære seg litt fisketriks og bryggearter.
mariaNM
NM har blitt en tradisjon for veldig mange og vinteren 2018 avholdt vi vårt sjette NM i sjøisfiske! Årets soleklare høydepunkt for meg fra NM ble selvsagt da samboer Maria dro til å vant dameklassen og kunne kalle seg Norgesmester i sjøisfiske!

 

Fiaskoer 2018

Same procedure as every year.. Joda, fiaskoene sto i kø i år også..

fiaskofløy-1
Liten fløyfisk: Jeg dro ned i god tro til fødefylket, Rogaland, for å kjøre forsøk etter liten fløyfisk. Etter to hele dager med rein fiasko med John Olav, som inkluderte en rekke små vanlig fløyfisk, mikrosteinbit og andre små ikke-targets, kunne jeg innkassere en solid blanking.

 

 

 

 

havmus_irv
Gråskate: Vi gjorde vårt andre seriøse forsøk på gråskate over flere dager i Finnmark i sommer utenfor Sørøya. Det var ikke like spennende som i Havøysund i 2016, men det endte med like mange gråskater.. Forsøkets kuleste overraskelse, var Irvins havmus. Dette er nok den nordligste, i det minste en av de nordligste sportsfiskefangstene av arten noen sinne. Gjør vi et nytt forsøk i 2019?

 

calle
Nidelva: Mot all fornuft booka NKML faktisk det heftigste laksevaldet i Nidelva, Leirfossen, et helt døgn i 2018. Nyslipte møresild, tynn feijtmask fra XXL og mye dårlig kompetanse samlet på en liten øy. Øya hadde to båter, hytte, grill og kvikksølvet på veggen viste ca. 30 grader i skyggen. Kay-Arne var også på plass for å guide oss med sine spesialegenskaper bak årene. Vi manglet allikevel en relativt viktig ting, vann! Hele oppholdet ble altså slik som Calle viser her. Øl, horisontalen og solbriller. En dyr soltur altså, men med tjukt i slitne småbarnsfedre som var utsultet på en tur med kompisgjengen, så var det allikevel en meget bra tur. Vi prøver igjen 2019..?

 

drone
Flekket fløyfisk: Nok et år har gått, og ingen flekka fløy. Hatt mine forsøk.. I år får jeg kanskje brukt litt UW-drone for å lokalisere dem gjennom årstidene?

 

 

Makrellstørje:
Jeg har plassert denne under “fiaskoer”, noe som selvsagt er fullstendig malplassert. Allikevel, vi fikk jo ikke arten ombord selv. Det vi derimot fikk var en hel haug med opplevelser, masse ny lærdom og ikke minst.. Sett dem! En av årets sykeste opplevelser var da vi først sto som en komplett skakkjørt gjeng.. Båthenger som knekker sammen, uten riktig verktøy og deler, og vaffelfest med Bekkevold i en tilfeldig eldrebolig langs veien.. Hvordan dette ble snudd til to timer med damstille hav, fire teambåter samlet innen synsvidde, og et par hundre makrellstørjer som blåser overflaten rundt oss – over ALT! Den ene kom opp helt ved siden av båten. Hele fisken er oppe å bryter vannflaten. Helt for**** sykt! Dette er øyeblikk som har brent seg solid inn på netthinna. Veldig takknemlig for at Havforskningsinstituttet tok oss med på dette prosjektet og til det strålende laget mitt, TeamBigBlue, som jeg fikk planlegge dette sammen med; Asmund Aasheim, Bjørn Stein og broderen (+ gjesteopptreden av Cato Bekkevold og Irvin Kilde). Utstyret er på plass og størjene øker i antall hvert år.. Dette skal jeg får oppleve på stang en dag her i Norge! 2019? 

Nye perser 2018

Også i år ble det noen oppjusteringer av bestenoteringer på ulike arter. Helt fra kutlingnivå på drøye grammet og opp til lokale dypvannspredatorer på nesten 30kg. Spesielt sto en flat glupsk pappfisk tatt meget lokalt høyt i år, ved siden av opplevelsen av endelig å få en slik oppblåsbar storuer helt nord i landet.  

uer8220
Kanskje den persen jeg setter høyest i år. Når en oppblåst uer passerer 8kg, så begynner de virkelig å se ut som en tegneseriefigur.. I kontrast til Finnmarksturen i 2016, så traff vi ganske bra på de få slippene vi la inn etter uer i 2018. Alle fire ombord dro solide nye bestenoteringer! 8220gram. Foto: Irvin Kilde
1sandflyndre
Med litt dårlig vær utpå, fant vi oss en liten bukt i le for å fiske litt mindre flatfisk. Et knippe rødspetter, et par kveiter og en drøss sandflyndrer dukka opp her. Sandflyndrene holdt et solid snitt, og selv om denne var ganske slank med sine 41cm, så endte det med ny bestenotering. 800gram. Foto: Irvin Kilde
pigghå7400
Pigghåen er fortsatt totalfredet, men tidvis kan du treffe på noen tette flokker med arten. Siste fem årene har arten holdt en meget lav snittvekt på mine turer i Trøndelag, men denne kvelden traff vi på en en god dose med mer solide haier. Største min endte med ny pers, og endelig over 7-kilosmerket. 7400gram Foto: Frank Rimol
glass1380
Denne har jeg prøvd en del på her lokalt i fjorden. Det har kommet noen få individer ombord, men ikke den store jeg har ønsket meg – og som jeg vet det finnes noen av her i Trondheimsfjorden. I år traff jeg endelig et bra individ og persen fikk seg et virkelig fint løft. 1380 gram
tangkutling
Det er ikke alle perser som står skyhøyt.. Allikevel, pers er pers. Tangkutling på 1,7 gram fra Rogaland.
5ttb
Utpå senhøsten hadde jeg noen runder etter lokal tangbrosme sammen med Gaute og Nikolaj, i mangel på både Motorguide og gode vindforhold utpå fjorden. Det endte med en forsiktig økning av pers. 30g/17,5cm Foto: Gaute Sandvik

 

lange28800
Langefiske er noe av det aller kjekkeste jeg vet på våren. Mye krefter, store individer, brutale takes og mye god mat. I år hadde jeg mitt beste år med langer, og jeg var rimelig nær ny pers.. Det endte faktisk med tangering av fisken min fra 2015. En deilig plugg på 28800 gram. Foto: Christer Gjøvaag

Nye arter 2018

Det ble et knippe nye arter også i 2018. Alle sammen i kategorien “finn frem hasjvekta”. Av de fem nye artene mine var jeg også så heldig å dra til med norgesrekord på tre av dem. Allikevel er det gjennombruddet vi gjorde på de arktiske småartene som står høyest på rangstigen. Etter mye internt arbeid, hvor vi i NKML samarbeidet med Jonas Follesø i Blueye robotics, ble det et målretta forsøk på totalt 9 effektive fisketimer, mye detours, lang reisetid og en helt vanvittig uttelling! Slikt ekstremt jomfruelig fiske er noe du ytterst sjelden får oppleve som artsfisker, og er jo noe av det som driver oss. Planen var å holde informasjonen vi hadde kommet frem til internt i ett år til, slik at vi kunne fortsette jakten i helt uberørt artsfiskemark. Samt ta med John Olav som ikke fikk blitt med på første turen, men var en av de som gjorde forarbeidet. Den planen gikk rimelig raskt ut vinduet når noen hadde en virkelig trang til å dele alt ut åpent med en gang. Litt synd synes nå jeg, som gledet meg til å dykke videre i helt ny artsdiversitet. Det blir nok allikevel tur dit igjen en dag i fremtiden- selv om det da er ganske mye mer opptråkka stier fra ulike kanter i miljøet.  

krok
#127: Verdens to første stangfanga krokulker! Årets første nye art, ble en av de som jeg for ikke lenge siden så på som helt usannsynlig å få på stang. Plutselig står jeg der i skuta med en smørblid Sindre Bøe som like før meg har flekka opp verdens første dokumenterte krokulke på stang. Vi fortsatte å dra mange krokulker utover den lille økta vi økta vi la inn og til slutt endte persen på 29,5gram, noe som holdt til norgesrekord på arten. Foto: Irvin Kilde

 

1tverrhalet
#128: Tverrhalet langebarn… Wtf.. Hadde noen sagt det til meg for et par år siden, hadde jeg bedt dem sette fra seg flaska. Fikk en god bunt med disse, hvor den største klokket inn til 7,2g veid på land noen timer etter fangst.
finnmark
#127 og #128. I utgangspunktet en helt surrealistisk doublé! Arter knapt noen i verden har fanga på stang i dette øyeblikket. Å få være med på slike opplevelser, er mye av det som får deg til å fortsette med denne fantastiske hobbyen.  Foto: Irvin Kilde
nordligålebrosme
#129: Akkurat her skjønner jeg ingen verdens ting. Jeg har akkurat dratt til med en fisk som er tatt direkte ut fra Mummidalen. Vi må frem med både Arve Lygnhammar og litteratur for å få en endelig konklusjon. Årets andre norgesrekord, men også første gang jeg er førstmann i Norge/Verden med å fange og dokumentere en ny fiskeart på stang. Foto: Irvin Kilde

 

litenkant
#130: På besøk hos lillesøss i Oslo, ble det lagt inn en økt etter nålefisk sammen med nettopp Hanne og lokalmann Bjørndalen som var grei og tok oss med i hagen sin. Vi valsa med vindu, fikk kjørt oss med kraftig vind, vindu i lett plan og lite nålefisk.. Heldigvis dukka det opp en liten kantnål! Ekstra gøy å finne den selv, etter å ha fått forklart av Bjørndalen hvor og hvordan jeg burde lete. Foto: Daniel Andre Bjørndalen
spisshala
Årets siste fisketur, gikk til et sted i Ryfylke jeg har vært noen ganger nå. Første gang vi prøvde, var i romjulen 2013. Det var da det kun var fanget ett individ av arten i Norge og ble sett på som en virkelig drømmeart. Romjulen 2018 skulle det endelig snu for meg på denne arten. 5 år etter første forsøk! Det var allikevel ikke langt i fra at denne havna under fiaskokapittelet i år også.. Jeg hadde nemlig forsøk på den i vår også på samme sted. For ikke å glemme to hele blankedager på isen i Sandebukta i februar. Det som har irritert meg litt med denne fisken, er at jeg har observert at siste året har flere fått den. Egentlig ganske greit. Metoden og plass er den samme som vi prøvde i 2013, men fangstene er høyst variable. På alle turene jeg har prøvd, har heller ingen andre fanget den gule kutlingen, hverken i øst eller vest. Denne gangen slo sennepeffekten til for full jubalong, etter noen timer med sandkulting og sandflyndrer. Ny art, doublé og avslutter like greit med årets tredje norgesrekord. Veldig fin avslutning på fiskeåret 2018!       Foto: John Olav Florø-Larsen



Høsten ble i 2018 preget av mye mikk-makk som automatisk medfølger når du setter i gang med flytting og kjøp/salg av boliger, men alt i alt ble det et veldig fint fiskeår! Året jeg nå går inn i blir sannsynligvis en stor personlig forandring, hvor nye arter, fiskearrangementer og fiske-ego-trips blir satt litt til side for andre prioriteringer. Turer og fiske blir det nok allikevel et fint knippe av i år også, men kanskje mer lavterskelturer og forhåpentligvis starten på å lære en en ny Florø-bøtteknott triks og kjærlighet til det fantastiske livet som friluftsmann (..og sportsfisker). Selv med bleieskift, harpefiske etter småsei og høytlesning fra Aschehougs store fiskebok på sengekanten i fokus, skimter jeg et knippe lokale idiotprosjekter fra Black Pearl, og ikke minst en årlig spennende sommerekspedisjon med gutta i NKML.
Så mine fiskemål for 2019 blir ikke noe presisering av antall arter eller personlige bestenoteringer. Det blir enkelt og greit å komme seg mest mulig ut på tur. Alene, med gode kompiser og familie.
Takk for alle de timene med dere likesinnede idioter – ventende bak stenger, takkelknyting i hytta, fiskechatter på interwebben eller fra generelt pisspreik på foredrag og andre happenings gjennom 2018. Og spesielt til NKML, en gruppe fiskenerder og kompiser ingen andre klubber og foreninger kan sammenlikne seg med ❤

2019 tipper jeg også blir året hvor UW-droner slår inn for fullt som utstyr hos sportsfiskeren for å utforske nye muligheter og arter. Mye spennende teknologi på trappene, som trigger både fiskebiologen og sportsfiskeren Bjørn.

SKITT FISKE 2019!