2011 har vært undertegnedes mest innholdsrike år, både fiskemessig og personlig. Jeg skal ikke snakke om det personlige her, skjønt det ikke alltid er like intuitivt å skille mellom de to. Jeg begynte friskt på nyåret med logging av turer og fisk, men det fada ut av seg selv innen april. Jeg vet i hvert fall at innen april hadde jeg 18 fiskedager, uten noe som helst å skrive hjem om. Selv om jeg skrev hjem om det ettersom jeg var veldig motivert på den tiden, og når man er motivert skriver man hjem om hva som helst. Nå skal det sies at det var mange fine fisketurer i denne perioden, men med ambisjoner i Storfiskers NM var utbyttet heller magert.

Det beste fra første kvartal:

I april kom endelig uttellinga, både i form av nye arter og perser, samt flere langturer med fine folk. Blålange ble art nr. 94, tatt en lun vårdag i Hardangerfjorden. En fantastisk tur i flotte omgivelser, hvor det forøvrig kom opp flere blålanger, spisskate, mye glassvar, brungylt samt en enorm havmus.

Et par uker etter var det NKML-treff i Stavanger, med bryggefiske, surffiske og havfiske. Sentralt for min del ble den nordlige knurrulka som satt på slutten av dag 2 med intens satsing. Inntil da ett av mine største øyeblikk som sportsfisker. Den var verdt et netto-bad i 7 grader. Det ble også steinbit som ny art på denne turen, en i utgangspunktet lett art som jeg tidligere har unngått med glans.

Hjemme i Trøndelag er mai mortemåneden, og jeg hadde planlagt storsatsing. Flere på rundt 900 gram kom opp, flotte fisker, men den virkelige storfisken kom 22. mai i form av en 43,5 cm kort klump på 1060 gram. Min andre mort over kiloen og en virkelig godfisk. Etter dette roet det seg, og vi lot mort være mort til andre siden av sommeren.

Juni bød på noen fridager og en tur hjem til Østlandet. Akersvannet og gjørs har vært en favorittkombo siden jeg var 12 år, og jeg koser meg like mye der hver gang jeg kommer tilbake. 102 cm lange gjørser trodde jeg ikke fantes der, men visselig så gjorde de det. Og selv med litt å gå på toppkondis dro den vekta til 11500 gram.

Det beste fra andre kvartal:

Selvom jeg annonserte å legge hobbyen på hylla ble det ny tur rett over midtsommer, denne gangen til Frøya og en ukes spekimenfiske. Etter et noe mislykket lyrfiske første dagen ble andre dagen satt av til litt mer sære arter. Det resulterte i vassild som art nr. 97. Tredje dagen var spisskatedagen med hele fem stk på dekk, samt en feilkroka. Min spisskate nr. fem totalt ble en nydelig spekimenfisk på 11,8 kg. Dag fem inngår i historien som moradagen, da gjengen traff stimen på 540 meters dyp og klarte å flekke opp åtte stk av arten som tidligere kun er tatt to ganger før. Mens nordlendingene i Team Sluk viste skills og dro opp den ene etter den andre, satt min langt inne. Først da det var igjen få minutter av fisketida satt den endelig for min del. Topp 3 fiskeøyeblikk! Siste dagen av Frøyaturen er også verdt å nevne, grunnet en lange på 30,4 kg som beit på langt over bunn under seifiske. Bifangst, men morsomt læll!

NKML-turen til Troms hadde vært planlagt et lite år i forveien og det var ikke med lav forventning vi møttes på flyplassen i Tromsø i midten av juli. Turen ble en knallsuksess av to grunner: uslåelig natur og trivelige folk både på campen og ellers. Selv ble det ny pers med en fisk på 138 cm og 35,8 kg estimert. Brutale krefter på de dyra. Vi fikk 8 kveiter på 6 dager, så de lå ikke akkurat oppå hverandre fant vi ut. Men desto mer morsomt når de først hugger.

I august ble det igjen tid for mort, etter at jeg hadde sikra meg specimen på havmus i Skarnsundet. Sverre fikk to mort over kiloen på samme kveld, en prestasjon han har jaget de siste fem årene. På høstens tredje tur fikk jeg min tredje over kiloen, med 1020 gram. Fremdeles et stykke under 1200-grammern, men den får vi spare til siden.

Høstens tradisjonsrike lysingtur til Frøya var også en gledelig affære med nok en koko gjeng. Snittet på lysingene var veldig bra i år, med flere over 8 kg. Selv var jeg svært fornøyd med ny pers på 7,4 kg. Resten av turen ble ikke panzer for min del, men man kan vel ikke forvente mye når man fisker målrettet etter skjellbrosme i to døgn.

Nytt av året er havåltur til nordvestlandet. Sæbø var målet og research fortalte oss at det krydde av havål her. Turens første opptur kom imidlertid på 400 meters dyp, da en skolest viste seg i overflata. Lettere sjokkert og vanntro, men art nr. 99 likefullt. Ikke mer enn noen timer seinere samme kveld når jeg den store milepælen, i form av en 3,5 kgs havål tatt på makrell fra land. Neste mål blir 200.

Det beste fra tredje kvartal:

Og dette var igrunn det jeg foretok meg i 2011. Fjerde kvartal forbigås i stillhet, men motivasjonen er tilbake og jeg ser virkelig frem til fisking i 2012. Mange turer er planlagt allerede, og om året blir halvparten så bra uttellingsmessig som 2011 er jeg grisefornøyd. Bloggformatet er på stadig fremmarsj, og vi akter å opprettholde aktiviteten med hyppige innlegg. Over og slutt 2011, en klem rettes til alle jeg har fiska med i 2011, i tillegg et halverotisk dask på baken til de resterende NKML-medlemmene! Go rekespray!