Det er mange måter å rigge stor agnfisk etter kveite på. Noen eksempler er:
-Kinetics antitwist-rigg med banansøkke og to treblekroker.
-Bom med agnfisk på slep.
-Kinetics Giant Bait Head.
-På jigghode med 1-2 treblekroker festet lenger bak.
-Flygende øye med 1-2 trebler.

Jeg har prøvd alle, men mener Kjempeopplegg[TM] (se under) er bedre enn samtlige På antitwist-riggen til Kinetic og med bom og slep har agnfisken en tendens til å rotere og bevege seg i spiralform gjennom vannet. Visst fanger det fisk, men særlig realistisk ser det ikke ut. Kanskje er det ikke så viktig for kveita, men jeg har mer tro på det jeg driver med om presentasjonen er mer realistisk. Baithead, jigghode og flygende øye har alle det til felles at selv om agnfisken nå går rett vei er den tilnærmet pinne stiv og livløs, og neppe den mest realistiske presentasjonen av agnfisk til kveite dette heller.

Disclaimer: Det aller teiteste jeg vet er tullinger som påstår at den og den sluken, flua, pilken eller riggen fisker så enormt mye bedre enn andre. Det er svært sjelden slik fiske fungerer; det er rett sted, til rett tid, med rett teknikk og rett agn det handler om – i sterkt prioritert rekkefølge.

Likevel drister jeg meg til å påstå at “Kjempeopplegg[TM]“, som ble født ute i båten første kvelden av kveiteturen til Troms i fjor, er en overlegen måte å presentere stor agnfisk for kveite på. Det er nesten garantert andre som har prøvd nøyaktig dette før, men jeg har ikke sett det, og presenterer det derfor som min egen idé.

Kjempeopplegg[TM] består av en 4Play Lip Scull i str XL hvor originalkroken er byttet ut med en kraftigere krok. I tillegg er en ekstra splittring festet under Lip Scullen, med en lenke av kraftige svivler og splittringer som treblekrok nr 2 henger i. En fordel med å bruke en lenke med splittringer og svivler er at det er svært lett å justere lengden tilbake til treblekrok nr 2 etter størrelsen på agnfisken. Svivlene og splittringene gir ekstra vekt som bidrar til å stabilisere agnfisken slik at den ikke spinner. F.eks. en stinger med crimpet tykk sene eller wire vil verken gi den samme fleksibiliteten eller den samme vekten som splittringer og svivler. Å skjære halefinnen av agnfisken er som alltid en stor fordel; mindre sjanse for at agnfisken spinner og mer spredning av lukt.

Korrekt balansert bør agnfisken vugge forsiktig fra side til side ved svært lav hastighet, og ha en svømmende bevegelse ved hastigheter fra ca 1 knop og oppover. Hittil har jeg brukt strips fremme og gummistrikk bak for å sikre agnfisken.

Agnfisken kan selvsagt sprites opp med et spinnerblad, men dette faller lett ut, og blir gjerne borte ved første napp.

Fra Lip Scullen har jeg brukt ca 3 meter 1.0 mm fluorkarbon som ender i en svivel og en stor splittring. I denne splittringen er det en svivel som går til topshoten og en svivel som går til en tynnere søkkefortom. Lengden på søkkefortommen avhenger av lengden på fortommen til Lip Scullen, tyngden på søkket og hvor langt bak båten man regner med at søkket vil nå bunnen. I Troms brukte jeg 2-2.5 meter 0.45-0.60 mm sene, og søkkevekt på 400-700 gram. Et tungt søkke er nødvendig for å få stor vinkel mellom søkkefortommen og fortommen til Lip Scullen.

Fordelene med riggen er at man kan tilpasse lengden på fortommene slik at man kan holde bunnkontakt med søkket hele tiden og dermed vite at man alltid fisker i passe høyde over bunnen for at kveiter både skal få øye på agnet og for at det ikke skal være lengre over bunnen enn at de gidder å svømme opp og undersøke. Ulempen er at man er helt avhengig av drift på minst 0.5 knop, helst 1-1.5 knop for at riggen skal fiske optimalt, driver båten saktere enn 0.3-0.4 knop klapper lett riggen sammen.

For ordens skyld så er det drifthastigheten med hensyn til vannet som er viktig, ikke jordskorpa. Det er generelt en fordel ved kveitefiske at det er vinden som gir drift og ikke strømmen hvis hele vannsøylen beveger seg i ca samme hastighet. Om overflatestrømmen er vesentlig sterkere enn strømmen langs bunnen så vil Kjempeopplegg[TM] fremdeles fungere bra.

Korrekt rigget tåler Kjempeopplegg[TM] også langt høyere hastigheter. En annen begrensning er fiskedyp. Er det svært grunt vil båten kunne skremme fisk og det er ingen fordel å ha Kjempeopplegg[TM] langt bak båten siden vinkelen mellom fortommene blir liten, men man kan selvsagt tilpasse lengden på fortommene for å kompensere. Blir det dypere enn 40-50 meter må man gå opp i søkkevekt for å holde en stor vinkel mellom fortommene, men dette avhenger selvsagt også mye av braid-tykkelsen og drift/dorgehastigheten. Alt i alt har Kjempeopplegg[TM] overbevist voldsomt i typiske hastigheter og dyp for kveite.

Type agnfisk; Lip Scullen er optimalt tilpasset sild, men fungerer brukbart til makrell og småsei også, selv om disse artene har litt for bredt hode til å passe perfekt. I ferskvann etter gjedde vil sik, mort og vederbuk passe brukbart, eller laue og krøkle til abbor og gjørs i mindre versjoner av Lip Scullen.

Det var umiddelbar suksess med Kjempeopplegg[TM] i Troms i fjor. Jeg hadde over halvparten av kveitekontaktene i båten vår (med fire stk) de tre første dagene, alle på Kjempeopplegg[TM]. Her er noen av kveitene som ble tatt på Kjempeopplegg i Troms i fjor:

Kjempeopplegg[TM] kan enkelt nedskaleres ved å bruke L, M eller S Lip Scull. Joda, Savage Gear har selvsagt egen Lip Scull i str L og M til nettopp agnfisk, men det stive langsgående staget gir mindre livlige bevegelser for agnfisken enn en løs lenke med splittringer og svivler. Den minste Lip Scullen fungerer ypperlig sammen med agnsild man får kjøpt i sportsfiskebutikker sørpå, og kan være verdt et forsøk ved dorging etter sjøørret, havabbor eller slettvar. Str M og L burde være ideell til drifting og dorging etter piggvar. Både gjedde, abbor og gjørs burde også være arter det er verdt å teste Kjempeopplegg[TM] etter på dypt vann. Til mindre fisk enn kveite kan man naturligvis bruke en otersvivel istedenfor en stor splittring og tre Owner-svivler.

En nokså utradisjonell metode å fiske etter kveite er med malledupp, slik Vilhelm Skilhagen lyktes med på Sørøya tidligere i sommer. Med malledupp slipper man at agnfisken spinner som med anti-twist rig eller bom og slep, og agnfisken blir ikke så pinne stiv som den gjør på jigghode eller flygende øye. Jeg har fiska mye med agnfisk og dupp etter gjedde og har aldri vurdert å bruke lipscull på agnfisken her. Grunnen til det er at jeg har fisket i elv hvor driften i elva sørger for agnfiskens bevegelse, eller i stille vann hvor dupp og agnfisk uansett ikke vil bevege seg raskt. Kveitefiske med dupp er derimot noe helt annet siden det foregår fra båt, og gjerne med vind som gir mesteparten av driften. Dersom det er hovedsaklig strømmen som gir drift ville jeg fisket agnfisken tradisjonelt festet slik at den svever horisontalt. Men om det er vinden som gir drift kan en 4Play Lip Scull være en fornuftig måte å rigge agnfisk på også til duppmeite etter kveite. Det vil imidlertid kreve et ganske tungt søkke 1-2 meter fra Lip Scullen, og dermed en dupp som neppe ville vært ideell til karuss. Siden jeg ikke har forsøkt duppmeite etter kveite hadde det vært fint om Vilhelm kommenterte når han ser dette.

Man trenger selvfølgelig ikke bruke naturlig agnfisk heller. 25 cm Soft 4Play, som XL Lip Scullen egentlig er designet for, er en opplagt mulighet. Eller kanskje enda bedre til kveite: 32 cm Herring Shad, som gutta hadde stor suksess med etter at jeg hadde dratt hjem i fjor. De fisket Herring Shads på jigghoder, men til dorging ville jeg faktisk foretrekke å rigge Herring Shad på Kjempeopplegg[TM] for å alltid fiske i passe høyde over bunnen.

Et utvalgt av kveitene ble tatt på 32 cm Herring Shad i Troms i fjor, men da fisket på jigghode, ikke Kjempeopplegg[TM]:

1. Har du allerede prøvd Kjempeopplegg[TM]?
2. Ga du riggen navn?
3. Fikk du noe?
4. Har du trua?
5. Har Cato copyright på dette også?
6. Kunne Lopez ha funnet på dette? (Da er det genialt!)
7. Eller er jeg enda en søring som bruker for svakt utstyr til kveite?