Løgnin leverer! – Tips og triks

Etter en mild, og tidvis stormfull vinter i Trøndelag, kom endelig kuldebølgen vi har ventet og håpet på. Kvikksølvet sank ned til det punktet der det markerte neglsprekktemperatur, og islokket la seg på Løgninfjorden.

Ikke bare er dette en stor fordel når NM i sjøisfiske skal arrangeres om to snaue uker, for et slikt arrangement er vanskelig å gjennomføre uten sjøis, men det gav også flere fiskesugne trøndere muligheten til å endelig gå på vannet og borre skatehull igjen.
I tillegg til høy tetthet av skater, finnes flere spennende arter nede i dypet i Løgnin. Det er ikke uten grunn at denne fjorden har funnet en plass i så mange sportsfiskeres hjerter, og at den blir jevnlig besøkt hvert eneste år. Etter en noe overraskende fangst denne dagen er det faktisk registrert hele tre skatearter her.

(Foto: Vegar Seljestokken)
Til tross for at det var høyvann når vi kom, gikk det greit å komme seg på isen. Ofte kan dette være ganske utfordrende, da isen bryter seg opp i flak langs land som følge av stor tidevannforskjell. På fjæra derimot er det vanligvis bare å spasere av og på isen om den er tilstrekkelig tykk.

Jeg trenger kanskje ikke nevne at ispigger er en selvfølge, men på porøs sjøis kan de fort bli en falsk trygghet. Hold deg heller på land om forholdene er tvilsomme

En flytedress er derfor en meget god investering. Man holder seg lun, varm og tørr, og man flyter om man mot formodning skulle gå gjennom. Og for all del, brodder! Isen blir reneste skøytebanen når det er såpass kaldt og tørt som det er nå.

(Foto: Vegar Seljestokken)

Skatene i Løgninfjorden er i teorien utrolig enkle å fiske etter. De trives på mudderflatene, ofte rundt 20 meter og dypere, der de mesker seg med skalldyr og småfisk på bunn.

Til skatefisket på Løgnin trenger man en eller flere ismeitestenger av den tyngre typen, parret med robuste sneller som rommer rikelig med sterk monofiliament. De med mye erfaring fra fjorden sier gjerne at 0.40 er minimum. Det kan plutselig gå på ganske stor fisk, så det er viktig at man er trygg på at utstyret tåler å bli lagt litt press på. Multifiliament trekker vann, og vann fryser. Derfor anbefales ikke det til stenger som skal fiskes statisk.

Kinetic Rauma 4″ heavy, og en multiplikatorsnelle i størrelse 6000 ladet med 0,45 monofiliament. 
(Foto: Vegar Seljestokken)

Både skater og pigghå, (spesielt pigghå), har kraftig kjeve og sandpapirhud som kan gjøre kort prosess med en tynn krokfortom. Derfor fisker vi med helt enkle slep bestående av en svivel, en snau halvmeter med mono av den tykkere sorten (0.70 og oppover) og en solid enkeltkrok. Litt slange til å beskytte sena med er heller ikke dumt.

Owner SSW eller Mutu light i 7/0 er et fint utgangspunkt, men både mindre og større funker. Kroken på bildet er en 5/0, og er kanskje litt for liten til agnfisken som brukes. De lærde strides om hva som er best  av sirkel og j-krok, så dette er opp til personlige preferanser. Selv bruker jeg bare det jeg har liggende i riktig størrelse.

Det er lurt å feste agnet veldig tynt, gjerne enda tynnere enn på bildet.
(Foto: Vegar Seljestokken)

Søkket festes i en glidebom, Hovedlina løper da fritt gjennom bommen slik at fisken kan dra med seg agnet og slepet uten vekta av søkket på slep. Vanlig brukte søkkevekter er 70-130g.

Alt av fisk funker som agn, men fet fisk som makrell og sild, blir av erfaring fortere spist opp av slimål enn de magrere alternativene. Både hvitting, hyse og knurr (!) har vist til fine fangster. Strømsildene, øyepålene og hvittingene man får i fjorden er vanligvis i perfekt størrelse som skateagn.
Det finnes nok ingen tommelfingerregel, er det en fisk funker den som agn! Det mest brukte trikset er å kutte en passende agnfisk i to og feste kroken inn underkjeven og ut overkjeven, gjerne enda tynnere enn på bildet over. Agnet bør festes så tynt som mulig for å få fritt krokgap, med krokspissen ut rett innenfor kjevebeinet. Filétstykker og halestykker funker fint det og. Med hel agnfisk kan det være lurt å kutte av halen for å unngå snøretvinn.

Skater har en litt annen kroppsform enn mer tradisjonelle sportsfisker, og krever derfor et annerledes hull. Her nøyer man seg ikke med ett hull, men tre hull borret ved siden av hverandre. Med litt trening får man det til ganske kjapt med kun borret, men ellers kan det være fint med isbile, sag, eller øks til å åpne opp imellom.
Her er en skate på vei opp av et riktig dimensjonert hull. (Foto: Irvin Kilde)
Skata fiskes aller helst passivt, så det er fordelaktig med 2-3 stenger, spredd litt utover. Det enkleste er å plassere de med 15-25 meters mellomrom, avhengig av strøm og søkkevekt. Det som er viktig å tenke på er at agnskifter skal gå så kjapt som mulig, at det ikke klusser seg til om det smeller på pigghå på alle stengene, og at man tar hensyn til de andre som fisker. En form for nappvarsling er nesten selvskreven, om det så er knarren på snella, angeldon, eller en elektronisk nappvarsler, som vist på bilde. En slik koster ikke mange hundrelappene, tåler det meste, og er utrolig enkel i bruk. Anbefales! 
 
Alt klart for skaterun! Et lurt triks er å bare tre varsleren ned på stanghåndtaket. Da kan men lett løfte den av og legge den i lomma før man gjør tilslag. (Foto: Vegar Seljestokken)
Men hva gjør man så, når en skate har tatt agnet? Snella er frikoblet slik at den kan dra ut så mye line den bare vil uten noe motstand, og det skal du også la den gjøre gjøre. Tommelfingerregelen er at fisken plukker opp agnet, svømmer et stykke med det i kjeften, stopper for å svelge det for så å svømme videre. Det er altså lurt å vente til fisken har først stoppet, for så å fortsette før man smeller til med tilslaget. Sigve var den første med et skikkelig skaterun på stanga si denne dagen.
Nappalarmen har pepet fra seg, nå ventes det på livstegn. (Foto: Irvin Kilde)
På grunn av strøm, og det faktum at søkket befinner seg endel meter unna fisken når den har gått med agnet, vil man ikke få direktekontakt med fisken med en gang. Her gjelder det å stramme bremsen og sveive som en gal til man kjenner tyngden av fisken, for deretter å smelle til og håpe kroken finner feste. 
Fast fisk! (Foto: Irvin Kilde)
Nå er vi over i håndteringsfasen. Hva gjør man med ei skate på isen, om man har planer om å slippe den ut igjen? Både slimlaget som dekker skatene, og øynene er sårbare for kulde, så det gjelder å være effektiv. Avkrokningsmatte eller et slags underlag å ha mellom fisken og isen, i tillegg til annet utstyr bør ligge lett tilgjengelig. Det er fint å ha med seg en kompis slik at man kan holde fisken nede i hullet med et godt grep om vingene, snuten eller halen, mens man finner fram vekt og målebånd. Øyne og slimlag må for all del ikke utsettes for kulde over lengre tid! En kan gjerne gi fisken “pauser” nede i vannet om ting tar litt tid.
Den aller enkleste måten å holde en skate, er slik:
Adrian med en fin piggskate og ny pers, som forøvrig ble slått dagen etter.
(Foto: Vegar Seljestokken)
Man finner to “spor” som er fine å holde i, og siden man holder i de kjøttfulle vingene tar den ikke skade av det. Skatene har utrolig kraftig kjeve, så det gjelder å passe fingrene! Ei lang og kraftig avkrokningstang er kjekt å ha om kroken sitter dypt.
Det var ikke sykt mye liv denne dagen, men en god del piggskater opp til 4 kg så dagens lys. Fisk på opp mot 5 kg er ikke direkte uvanlig, og norgesrekorden på hele 10,75 kg er tatt her inne av ingen ringere enn Vilhelm Skilhagen. Sistnevnte var på plass med merkeutstyr denne dagen. Det drives nemlig et aldri så lite merkingsprosjekt på skatene i Løgnin i regi av Arve Lynghammar ved universitetet i Tromsø. Skatene veies, måles  og merkes før de slippes ut igjen. Hovedpoenget er at fiskene skal måles og veies på nytt ved gjenfangst. Disse dataene viser ikke bare overlevelse ved catch & release, men de brukes også til å vise hvor fort, eller rettere sagt hvor sakte, disse dyrene vokser. 
Måling på improvisert underlag. (Foto: Vegar Seljestokken)
Vilhelm merker skate. (Foto: Vegar Seljestokken)
Altså: Får du en skate med et merke på halerota:
Les av hva som står på taggen, mål lengde fra nese til haletipp, mål vingespenn, vei og meld fra til Arve eller Vilhelm!
(Foto: Vegar Seljestokken)
Bjørn med flott piggskate i skumringslyset. (Foto:Vegar Seljestokken)
Tunge tak…
(Foto: Vegar Seljestokken)
Selv om det ikke skjedde noe spesielt oppsiktsvekkende på piggskatefronten, skjedde det endel utpå isen. Løgninfjorden leverte hele tre skatearter denne dagen, hvorav en aldri er registrert der før!
Mens vi andre dro piggskater, dro Sindre det lengste strået da han meldte om solid bøy i Rauma’en og havarert snelle. Storfisk på gang!
Med en kombinasjon av rygging, hjelp til å holde lina stram, og bitter sveiving på ei snelle som var redusert til ei rusten kaffekvern fikk Sindre til slutt fisken opp til iskanten. Den er spiss! Herrejemeni.
Spisskata er egentlig kjent som en dypvannsfisk, som man finner på slettene på dypt vann. Her finnes de inne på grunt vann, og kan fiskes fra isen. Siden 2006 er det grovt telt tatt omtrent 17 spisskater her inne som vi vet av, og man kan forvente at det tas et lite knippe hver sesong.
Angående Sindre’s fangst lar jeg bildene tale for seg selv:
For et syn! Den observante leser vil legge merke til at fisken ble tatt på agn av knurr.
(Foto: Vegar Seljestokken)
Tradisjon må respekteres.
(Foto: Vegar Seljestokken)
118cm lang og 82cm bred. 7,7 kg med glede! (Foto: Vilhelm Skilhagen)
Også uti igjen.. (Foto: Vegar Seljestokken)
Den tredje skatarten på isen denne dagen gav kanskje ikke noe jubelbrøl, men var desto mer sensasjonell. Dette er en skateart som vi tidligere har trodd at kun levde adskilt fra piggskatene. Jeg snakker selvsagt om kloskate. Den er tatt flere steder i Namsfjorden, men er altså aldri registrert inne i lekegrinda i Løgnin. Før nå. Vetle Westli sto for fangsten, et relativt lite eksemplar på rundt 400 gram. Dette beviser nok en gang at det er snakk om en fjord full av overraskelser.
Vetle med kloskate, den første noensinne i merkeprosjektet til Arve.
(Foto: Vegar Seljestokken)
Mens vi ventet på skatenapp, gikk tida med til kaffe, skitprat og pillefiske. Det var ikke sykt mye liv, men vi dro opp nok hvitting til agnforbruk, og jaggu fant vi ikke til slutt både strømsild og øyepål.
Hvitting tatt på lett utstyr og agnet hekle. (Foto: Vegar Seljestokken)
Til det letteste fiske trenger man ikke mer enn ei lett stang og ei lita haspelsnelle. Den lette versjonen av skogseidstikka er en gjenganger som har dratt opp mye rart. Selv bruker jeg ei barnestang i mangel av noe bedre. På haspelsnella kan man gjerne bruke tynn braid, da aktivt fiske minsker sjansene for at den fryser fast betraktelig. Dette gir også bedre nappindikasjon, men her er vi tilbake på preferanser igjen.
Et knippe strømsild. (Foto: Vegar Seljestokken)
De fleste av de mindre artene tar man på små kroker agnet med biter av makrell, sild og reke. Makrell er en klar favoritt, da den har mye lukt og sitter godt på kroken. Det aller letteste er å bruke ei såkalt sabiki-hekle med krokstørrelse rundt #8 eller mindre. Dette er ei hekle med fjærprydede kroker som fanger det meste av fisk, og som fisker rimelig godt også uten agn. Du finner de i de fleste velassorterte sportsfiskebutikker, ellers er de greie å finne på nett.
Det er lurt å velge en hekle som er knytt på litt tykk sene, hvis ikke kan det fort gå med ett par hekler i løpet av en god tur. Den første fisken jeg fikk på årets første tur var en pigghå på rundt fire kilo, som reduserte antall kroker på hekla til to.
Undertegnede med rødlistet agntyv i form av pigghå. (Foto: Irvin Kilde)
Fisker man agnet hekle eller paternoster med små kroker nede på bunn vil man ha sjans på  blant annet strømsild, øyepål, knurr, hvitting, hyse, sypike, svarthå og hågjel for å nevne noen. Høyere opp i vannlagene kan man støte borti makrell, sild og taggmakrell om man er heldig. Som ved alt annet vertikalt fiske kan det være lurt å merke seg hvor mange sveiv over bunnen man får fisk  når man fisker pelagisk (i vannlagene). Et lurt knep er å bytte ut søkket i bunn av tackle eller hekle med en balansepilk, da denne kan lokke større predatorer til hugg. Fiske med små kroker gir stadig vekk artige overraskelser, som da jeg og Sindre fikk hver vår lille lysing.
Knalltøff predator i miniatyr. Denne ble testet som agn, uten hell. (Foto: Frank Sande)

Avslutningsvis vil jeg nevne at Løgninfjorden fortsatt er litt mer enn skate og agnet hekle. Inne på gruntområdene finnes flere flatfiskarter, og på riktige plasser kan man treffe på både sei, torsk og lyr. Kveita er av og til innom og hilser på, og under fjordårets konkurransehelg ble det tatt to langer, begge på over 12 kg. På bunn har dykkere til og med sett flekket fløyfisk. Det er tidligere tatt småflekket rødhai her, og nå er det plutselig blitt tatt kloskater og. Dette er en fjord som nesten alltid leverer noe, og som tydeligvis vil fortsette å overraske. Poenglista til NM i sjøisfiske er en fin oversikt over mangfoldet i fjorden.

Adrian og Adam fra NKML fisket på Søndagen, og det ble nok en gang tatt ei spisskate.

To spisskater så langt, og ny art oppdaget i fjorden. Dette virker lovende for tida som kommer!

3 Comments

  1. Irvin says:

    Ja dere må få se og rote dere oppover! 🙂

    Like

  2. obbien says:

    Glimrende og informativ artikkel! Godt skrevet.

    Like

Comments are closed.