Ei snelle på si

Dette artsopplegget i 2014 har jo gått til nye uante høyder og det gjelder for meg også. Det er kommet den ene etter den andre drømmefisken opp, som før var bare noe som sto i boka og hadde sett dem fra tid til annen, men fiske den, det kunne du drite i. De bare liksom var der.

Vel, «plutselig» tikka det inn på PM på Faisen fra Jærens store sønn, Karleif Tunheim. En artsfisker av rang og han hadde da pelma opp en av disse som kun står i boka.

Tangsnelle.. jeg var jo på luren før siste e-en var ferdigskrevet på PMen.

Hvor, hvem, og hvordan?! Han bare lo, for han visste at den telefonen kom, ga meg info og ikke mange timer senere var jeg på plass. Kan bare si at hadde jeg ikke visst hvor og hvordan jeg skulle se etter dem så hadde de fremdeles vært usynlige for meg, for her snakker vi kamuflasje 10+.

Jeg fant en, fisket på den og om du trodde tangstikling og kantnål var pikkfisk , så fikk denne de til å se ut som svartkutlinger. Ga beng i den etter en 45 minutter og fant jaggu meg tre til. Hadde 4 stk å fiske på og ingen, eg seie INGEN reaksjon what so ever. Så her er jeg glad jeg ikke lider av lillebrors neseblod-syndrom. Denne kjente jeg ganske tidlig ville mulig by på på flere grå hår. Første økt på kveld og påfølgende natt. Tror det ble en 4-5 timer på de, art 107 sto jo bare der. RETT DER!

Neste morgning snakka jeg med både Hugo og Karleif for begge hadde fanken meg flekka denne opp og eg hadde ikke hatt respons en eneste gang. De sa dagslys var saken, så der blei min lunsj 2,5 timer og tilbrakt på samme sted. Dagslys my ass, den dreiv bare med dette ubåt prinsippet og sank ned til bunn når jeg ble for plagsom og kom opp igjen når eg roet det ned. 32 krok, 0,1mm sene og mysis hode, ALT va på lain. Ikke fanken om den ville, men en positive ting, han slo til mot mysisen min en 4-5 ganger, men traff liksom ikke, så ville den ikke mer.

To av de andre jeg hadde sett, sto på samme sted men de var som natta før, idioter på høyt plan. Så fant jeg ut etter 2-3 telefoner mer til Karleif og han mente jeg var på sporet. Hjem fra jobb rett ut igjen og brant av tre nye timer til før jeg måtte hjem å legge barna.

Denne gang forlot fisken pina dø tangstrået sitt og brukte det ene benet mitt på vadebuksa som skjulested. Nå sto jeg altså å fiska på noe som ville sett ut for forbipasserende at jeg både snakka og fisket på egen kkiP. Denne hadde også to hogg så var den ferdig, men denne gang la jeg merke til noe nytt, den hogg ikke som de andre tre nålefiskene. Grunnet munnens plassering så vridde fisken seg i det den hogg og slo liksom litt sidelengs bakover i hogget. Jeg hadde presentert agnet litt fra feil vinkel.

“Fokkkk, eg må hjem å få onger i seng og kveldsmad i kånå , eg ska ud før det blir mørkt igjen”, sa jeg rolig til meg selv. Zikka kvart på elleve skulle sola ned, men det var lyst nok litt til og jeg var på plass igjen rundt 22-tiden. Denne gang var jeg ikke alene, Håkon Taranger var ankommet for å teste vindu sammen med meg etter mørkets frembrudd. Vel der var den der jævelen igjen, jeg plasserte meg på samme sted og ned med agn på noe mer korrekt sted denne gang og PANG !!!!!!

Første hogg og der satt den. Både jeg og fisk var på land før Håkon hadde skjønt helt hva krigshylet var. Han kikka opp og sa: “ikkje sei du fekk an??”

“OOOOOO YESSS!!”

Her ligge hun, gul og metallisk-grønn og skjønne 30 cm og 13,3g. Veid, målt og fotoseanse, før den fikk være i stampen litt. Nå kunne vi finne vinduet og lyse, jeg trengte ikke se en sandflyndre engang. Alt var bare «Fine and Dandy

Det viste seg og at gamle norgesrekorden på tangsnelle var 9 gram, så det var jo et lite kirsebær på toppen av det hele.

Vel det ble både sandflyndrer, fjesing, skrubber, sjøørret og gråsteinbit å se, men det var ikke det som toppa natta. Det skulle nemlig vanke en overraskelse til.

Skjult inn i en tareklatt ser jeg ei HELT GREI kantnål og tenker at den har jeg en 7-8 av, så Håkon kan få prøve seg. Han gjør samme nybegynnerfeil som de fleste andre, og lugger til i det den tar og venter ikke lenge nok.

Da han bommer, ser jeg noe. Noe veldig spesielt, og sier: “Æææ Håkon, e det greit eg prøve på den ein gang, ser den er JÆVLIG stor”. Håkon nikker bare og sier: “det var du som fant den”.

Plutselig er jeg litt nervøs der jeg står uti på 50 cm dyp. Det er det groveste jeg har sett, kan det stemme for jeg ser ikke hele, men det jeg ser er guuuuuuddddd.

Gjør som jeg har gjort mange ganger før og den sitter, drar den ut av vannet og ministanga får svai og den slutter liksom ikke å komme ut av vannet, jeg tar rundt fisken og den er tykk som Statoils trailergrill. Inn på land og opp i stamp, jeg bare måper… Kødde du med meg ??

52 cm og 79,7 g, gamle Nrek var 50,4 (52g). Woooo!

Sto bare og lo og flirte resten av kvelden.

Neste morgning viste jeg samboer bilder av begge fiskene og spesielt tangsnella. Hun synes den var kul i fargen og navnet var jo spesielt.

Kommentaren fra henne: “Dette e så nær og einaste snellå du får ha på si, men hu va fine.”

107 var et faktum og to nye Nreks som er på vei inn. Thank U and Goodnight.

Hilsen
John Olav Florø-Larsen

2 Comments

  1. Haze says:

    Haha!! Två norska rekord!! Å drömarter därtill!? Respekt!! Grattis 😉

    Like

  2. 2014 har vært et latterlig bra artsår! May it continue 😀

    Like

Comments are closed.