Jeg har ikke sjekka, men jeg regner med at sjøisen nordover har opphørt å eksistere etter at de Midt-Norske værgudene er 3 mnd for tidlig ute med våren. 6 grader og striregn er mer april enn januar. Dette betyr at kystmeitemulighetene må benyttes, og ikke minst er det svært behagelig å fiske når  man er kledt som det skulle vært 15 minus når det er kjøleskapsvarmt. At det regner er detaljer, så lenge det ikke blåser. En liten marinbiolog hvisket meg i øret at planktonproduksjonen er unormalt lav i år, så da har jeg en vitenskapelig unnskyldning til at de første 5 turene i år har vært rævva mildt sagt. Det kan nok tenkes at det har med svært kald overflatetemperatur å gjøre også, etter at det har vært arktisk vær siden midten av november – selvsagt inntil mildværet slo inn nå sist uke. Derfor tok jeg fatt på den lange og isete veien ut mot Agdenes og Kalurdalsbukta, eller dypplassen som plassen også kalles. Avhengig av hvor mye braid man har på snellene kan man potensielt nå 300 meter med et kast på rundt 100 meter. At bunnen er råtten er en underdrivelse, med mange overheng og strategisk plasserte koraller oppover fjellsiden.