Etter å ha blanka etter havål en fire-fem ganger totalt over drøye 3 år følte jeg det var på tide og ta tråden opp igjen. Storfjordsystemet er vel det desidert råeste område med tanke på havål, og etter litt research ble hytte booka ved Hustadneset camping i Sæbø, et stykke inn i Hjørundfjorden. I dette område var det tatt flere havåler tidligere.

Ingen fra Trønderhovedstaden hadde anledning til å bli med, så jeg tura aleine nedover. Ankom Sæbø i 18-tiden torsdag kveld til blå himmel og tropevarme. Installerte meg raskt i hytta og rigga opp stengene. Hyttene ligger helt nede ved vannet i et område som lukter havål lang vei, så det var ingen vits å reise langt for å fiske. 25 meter bortenfor hytta rigga jeg pod, nappvarslere og surf-stenger. Bortsett fra et par uidentifiserte napp forble kvelden fiskeløs, og jeg pakka sammen i 2-tiden, like før Andreas og Håvard ankom fra Strømmen/Toten.

Natten ble til dag – en virkelig flott sådan, fjorden lå speilblank og gradestokken viste 17 grader allerede kl. halv 9. En drøy time seinere satt vi forventningsfulle i båten på vei ut på fjorden. Båten var en 18 fots Øien med 25 hk, brei og med mye plass til utstyr. Etter noen slipp på grunna etter random fisk uten annet enn en bærepose med pir (små makrell) stakk vi ut på dypet. Vi var nødt til å benytte det fine været til å fiske dypt, må vite! Med blålange og spisskate i tankene taklet vi med slep og opphenger(e) agnet med fersk og gammel makrell. Et kvarters tid etter ankomst fjordbunnen, 410 meter under båten, blir takkelet dradd nedover. Det er tydelig at noe napper på opphengern min, og jeg gir den 10 sekunder før jeg sveiver sirkelkroken på fisken. Jeg tenker ikke noe mer over det under oppsveivinga, for gudvethvormange hågjel og småbrosmer jeg har fått på dypet. Da topshot’en var inne og fisken kom til syne datt imidlertid geipen til knærne. Skolest! 5/0-kroken sitter perfekt og jeg kan tomle den over ripa til pinlig jubling! Vekta viser 1550 gram, og spekimenfisk! Vi er jo tross alt på spekimentur!

Jeg er i himmelen, bommer nok en snus av Andreas og bare sitter der å kjærtegner skolesten med øynene mine. En følelse av forlegenhet sniker seg også på, etter all flyten tidligere i år hadde det kanskje vært mer rettferdig om noen andre på båten fikk den. Men sånn er fiske, er man tilstede og har et minstenivå av utstyr og teori inne, er det etter min mening tilfeldigheter hva som biter på og hvem hva biter hos. Merkelig nok var ikke dette noe trøst for Andreas, som hardnakket men gjennomskubart påsto han var glad for skolesten selvom det ikke var han som fikk den.

Kvelden ankom og vi gjorde oss klare for havålsatsing ved hyttene. Jan og Endre ankom i 21-tiden og fikk bevitne at jeg nettopp har plukka art nr. 100: etter 10 minutters fiske gir jeg tilslag på et hissig men kort utras – fisk i andre enden. Jeg tipper på en liten lyr og vinsjer den opp for å ikke sette meg i kanten. Da den kommer i overflata var den mye mer langstrakt og mer buktende i bevegelsene enn det lyr bruker å være, og snart kan Andreas håve turens første havål! Etter fire nye arter før sommern justerte jeg årsmålet til 100 arter, selvom jeg ikke hadde helt trua på å nå det. At jeg skulle nå 100 på denne måten, med to nye arter på en dag hadde jeg ikke ikke drømt om. Ikke siden 2007 har jeg fått to nye arter på en dag.

Jan og Endre er ganske snart i vannet og, og trua er på topp blant reisefølge. Med 2×5 makrellagn lina opp langs stranda måtte det jo gi resultater før eller seinere. Andreas var førstemann ut, og var ikke mer snau enn at han fikk to havåler på en gang, mer eller mindre. Endre forklarer det bedre i blogginnlegget sitt.

Andreas var ikke mer snau enn at han fikk turens fjerde havål litt seinere, også dette en nokså moderat fisk størrelsesmessig med sine 4 kg. De andre gutta hadde ikke flyten, og mista hver sin sikre ålekontakt. Det var aktivitet jevnt og trutt hele kvelden men dessverre kom det ikke flere opp.

Lørdagen startet som dagen før, med sommertemperatur og blank fjord. Vi starter inne ved bryggene i Sæbø for å teste Storfjordens beryktede berggylter. Gylter blir det, både type blåstål, grønn- og gressgylt, bergnebb og berggylte, men alle kom dessverre rett ut fra barnehagen. Selv kilos berggylte klarte vi ikke å komme i kontakt med. Vi stikker heller ut på dypet i håp om blålange og skolest, og møter Jan og Endre ute på en grunntopp rundt 300 meter. De har allerede fått en liten brosme, og hadde igrunn ikke særlig trua. Håvard får imidlertid på noe bedre, og etter en tung fight kan han hanke inn ny pers på brosme, 7,4 kg.

Vi finner ut at dette gidder vi ikke mer og stikker nærmere land for teste lyr og brungylt. Mens Andreas og jeg denger med sandeels etter lyr tester Håvard hekla og bruker ca. 14 sekunder på å flekke opp en spekimen brungylt. 250 gram jamnt.

Dette utløser et  panikkartet taktikkbytte blant det resterende mannskapet, og etter 30 sekunder har vi hekler på alle mann. De neste 4 timene brukes på å jakte på spekimen brungylt, uten at det kommer opp fler enn denne første til Håvard. Totalt kommer det likevel opp 5 brungylt, men med unntak av spekimenfisken er resten kun 100-grams fisk. Deretter tester vi berggyltene ved fergeleiet, men også her var det bare bare småfisk å finne. Været er i ferd med å endre seg, og i det vi vender baugen mot hyttene og kveldens havålsatsing ser vi at det kommer til å bli en tøff kveld værmessig. Temperaturen har falt til de mer normale 10 gradene, vinden er tiltagende og det er regn i lufta. Planene om å teste etter ålen fra båt skrinlegges, og vi rigger oss til ved hyttene på ny. Nærmere midnatt tiltar vinden og regnet til episke dimensjoner og snart har alle søkt ly i hytta og lot havål være havål.

Søndag er vinden og regnet gitt seg, men den kalde lufta vitner om at fønvinden har passert for denne gang. Andreas og Håvard har lang vei hjem til østlandet og reiser allerede i 12-tida. Endre, Jan og jeg tar en tur utpå. Tester både dypet, gyltene og glassvaren, men lite spennende kommer opp. Et stort knippe knurr, noen sykkelpumpe-langer, et par blekkspruter, en lyr og en makrell. Vi gir oss i 17-tiden og tar fatt på hver vår hjemvei.

Omgivelsene, fiskemulighetene, båt- og boforholda gav helt klart mersmak og neste års tur er allerede booka. Da satser vi på å teste flere havålplasser med båt, samt å finne noen spots til andre spennende arter. We’ll be back!