Etter Hardangerturen bar det til Geilo og to døgn på høyfjellshotell med svigers. Den siste helga av påsken hadde vi likevel ingen planer for, så vi snudde likegodt 180 grader og kjørte tilbake til vestlandet igjen. Etter et kort stopp hos Arve i Røldal (med fullpensjon), kjørte vi Ryfylkeveiene ned til Stavanger. Den nært foresteående lomregytinga var jeg gira på å komme i forkjøpet, og mange vil kanskje hevde at det i seg selv ikke er verdt en 120-mils omvei på vei tilbake til Trondheim. Men Mari har lært seg å leve med sykdommen min, og road-trip er jo gøøy uansett daaa! Også har vi jo så ny og fin bil som må kjøres inn, jepp. Lørdag rigget jeg meg til på en av Stavangers naturskjønne bryggeanlegg med reker, blåskjell og Devilfish-stang. Morgenfuglen Karleif var allerede på plass og hadde rukket å sette ny pers på steinbit, med en slugger på 4,7 kg, men lomrene hadde sålangt glimret med sitt fravær. Det var svært mye liv den første timen, og gylter i alle regnbuens farger preget for øyeblikket plassen. Blåstål, rødnebb, berggylt og grønngylt. Ja tilogmed den plagsomme bergnebben hadde våknet fra vinterdvalen – ifølge lokale ressurspersoner – litt vel tidlig. Karleif måtte etterhvert ta seg av familiære plikter og jeg fortsatte å true lomra. Bettet avtok imidlertid, og kun småtorsk sørget for at jeg måtte bytte agn nå og da. Flytta meg etterhvert over til en annen brygge der vi hadde bra lomrefiske ifjor, og på veien dit spotta jeg en fotballfisk (les: rognkjeks) som vimsa rundt mellom uteliggerne (det er sånn som båter ligger imellom). Stanga var allerede rigga med en reke, og etter noen minutters finmanøvrering av agnet, fant rognkjeksen det for godt å suge det til seg. Vips, art nr. 101. På den andre brygga var det konstant liv hele dagen, men mellom klokka 12 og 13 slutta all annen fisk å bite, og istede kom det opp tre lomrer. De to første var rognsprengte halvkiloser, men den siste var en utgytt plate på 1300 gram. Ny pers! Etter dette kom de sedvanlige gyltene tilbake, samt tre steinbit og en rødspette. I alt en artsrik og morsomt tur, med ny pers og tilogmed ny art.
7 Comments
Comments are closed.
Nice. Den steinbiten er ikke en steinbit. Steinbit finnes ikke, bare sånn at du vet det 😛
LikeLike
101 arter!
LikeLike
Otroligt!! Respekt!! 😉
LikeLike
Så ut som en godkjent tur det der! Grattis med speci-lomre, rognkjeks og andre snacksy saker 🙂
LikeLike
Grattis med ny art og nye pers. Respect for 120mil omvei
LikeLike
Grattis med art numbero 101!
LikeLike
Grattis med pen lomre og rognkjeks!
LikeLike