Det har ikke blitt mye fiske i år på SMS, men når påsken kom og de fleste hadde dratt til Langenuen for å sveive svarthå ble det endelig tid til å puste og begynne å tenke på fiske igjen. Mens trønderværet blåste fra seg ble gummiskipet lappet sammen med en halv tube Trans7 og en kvart rull gaffa. Resultatet ble en båt som fortsatt tar inn flere liter vann i timen, men som flyter; Made in West Germany – Deutsche Qualität. Tviler på at disse nymotens Aquamarine-båtene ungdommen kjører tulling i ville overlevd siden den gang Erich Honecker var generalsekretær. Æ huska.

Mens jeg ventet på mindre vind ble det en pen hunntorsk på kytsmeite på Storsand:

Skjærtorsdag var det endelig lite vind og klart for årets første tur med gummiskuta, rekordtidlig sådan. Jeg ble god og svett før kremvisperen til slutt starta. Fisket var fiasko, men båten fløt og planer ble lagt for de to neste dagene. Langfredag var det meldt fantastisk vær med 2 m/s. Og fantastisk vær ble det, med det ørlille unntaket at vinden var 3 ganger så sterk som meldt. Takk til Yr for bomtur over fjorden og utover mot Rissa. Heldigvis ble det kaffi og svele på fergå og sjokoladeboller på Statoil, nok til å redde enhver dag. Like fullt vil jeg aldri igjen kunne spise boller fra Statoil uten traumatiske minner fra en oktoberdag i 2009 da Kullin kylte en rosinbolle i pæra mi etter at jeg prøvde å snike unna de eneste tre sjokoleadebollene de hadde på Statoil Brekstad.

Selveste påskeaften suste jeg utover Trondheimsfjorden i 20 ms^-1/knop/kmh^-1 (velg selv mest sannsynlige enhet). Målet var langepers og været var nå virkelig fantastisk med tilnærmet skyfri himmel og vindstille. Det går an å få påskeferiestemning også 0 meter over havet, eller 0 cm over havet, bokstavelig talt i gummiskuta.

360 grader utsikt fra gummiskipet:

På andre nedslippet blir det en lange på 4-5 kg, fin i suppa. På fjerde eller femte nedslipp merker jeg et litt mer bestemt napp, gir det 2-3 sekunder før jeg smeller til. Bang, som å sitte i bunnen det første sekundet før fisken begynner å stange. Ingen utras, bare stanging og tyngde, skikkelig tyngde. Fisken kommer sakte, men greit opp til overflata, jeg ser at den er ganske stor. Vel i båten grovmåler jeg den til ca 150 cm og tenker 15+. Ikke så enkelt å få til gode selvutløserbilder i liten gummibåt, men forsøker:

Vil ha en stor lange til før jeg kjører innover, men det blir med bare smånapping og de obligatoriske håene. Får tre langer til på 3-7 kg under resultatløst blåkjeftforsøk på veien inn, og med lange nr 5 i båten tenker jeg at nok er nok og kjører inn.

Vel på land får jeg veid og målt langa skikkelig; 22100 gram og 148 cm, og dermed forbedring av gammel pers på 21400 g og 164 cm. Litt merkelig følelse å først på land mange timer senere forstå at dette er den største fisken jeg noen gang har fått, men jeg er superhappy med ny langepers og ny allroundpers – og ikke minst ny båtrekord for gummibåten.

Siden før Berlinmuren falt, siden før jernteppet lettet, siden før Khrushchev skrev sine memoarer, siden før formann Mao meldte seg inn i partiet, har gummibåten min seilt de syv hav i all slags vær, lastet med saltmat og søtmat og penger og gull og agnrester, og for andre gang har fisk på 20+ blitt halt ombord.

Får til litt bedre selvutløserbilder mens jeg venter på Bjørn som kommer i one-piece for å ta bilder:

Fisken var faktisk en hannlange full av melke. The release as pleasing as the catch: