Nkml-gruppa på facebook, 8. juli:
«Vi er for flinke til å måtte drasse med oss svensk guide, og etter mange års dilting i hælene på partyfrøysvensken er vi nå endelig blitt flinke nok til å ha med egna grejer. Jeg foreslår vi at vi tar saken i egen biff og bestiller Rorbuene andre helga i september, samme helga som Team Sluk og Gadus skal ut med discoyachten. Lysing, piggskate, vassild, spisskate, sei osv. (…)»
Når man går så høyt ut er det klart at fallhøyden er stor. Og det var nettopp det vi gjorde første dag på Frøya. Falt. Laaaaangt ned.
Ca. forløp første dag på Frøya:
07.30: Klokka ringer. Kikker ut av vinduet, men ser at det er føkt og setter klokka på 9.
9.00: Står opp, fremdeles sørøstlig frisk bris+
10.00: Frokost. Venter av været. Ser tendens til løying.
11.00: Orker ikke vente lenger og Explorer 10+ og Explorer 7 vender alu-nesene mot Frøyfjorden.
12.00: Oppankret på Frøyfjorden etter spisskate. Levelig vind, men brukbare dønninger.
12.10: Stemninga er god, imitasjonene sitter løst.
12.20: Første brosme på dekk. Stygg sak på under kiloen.
13.00: Lite liv, bare småhai.
13.10: De to båtene kaller hverandre pikk over sambandet.
13.53: Sigve mater krepsen. Stille fra Explorer7 på en stund.
14.26: Ankerfestet løsner. Vi driver sakte vekk fra det antatt beste området.
14.50: Flytter ankeret, og ligger nå ideelt til. Teoretisk.
15.30: Hågjelene flagrer.
15.45: Det gjøres heftige tilslag i Explorer7, men gang på gang er det brunsnegle.
16.09: Sindre prøver ny patent, «Trakt-for-tut», pissehjelpen.
16.15: Vi planlegger å sprette blue nun til første spisskata.
16.38: Piffen begynner å gå ut, samtlige tar seg en middagslur.
16.59: Totalt dødt, ikke en gang småhai.
17.18: Burde fått spisskate. Teoretisk.
17.24: Vi innser at vi ikke får spisskate og spretter Blue nun likevel.
17.25: Blue nun tom.
17.50: Piffen er tilbake, men ikke trua.
18.13: Gir opp, og begir oss tilbake til hyttene med halen mellom beina.
19.10: Sverre oppsummerer over walkien på vei inn: «Vi er for flinke til å måtte drasse med oss svensk guide». Irvin i andre enden: “Brenn”.
 |
| Kreativt. |
Etter en slik opplevelse er det bare to ting å gjøre: 1. Glemme denne dagen så fort som mulig, og 2. Gjøre hyss mot Team Sluk/Gadus aka. Team Hutte-meg-tu.
Team Sluk er Nord-Norges svar på NKML – minus en hel haug med ting selvsagt, men det er laaangt utenfor rammen av denne historien. Det som er likt, er at de har monopol på landsdelens arts- og specimenfiskemiljø, og er trendsettere i det meste de foretar seg. Men kommer man fra nord så blir man auto outsider, og det kan være vanskelig å holde tritt med østlandets vel av ivrige specimenfiskere. Ettersom flere av Team Sluks medlemmer er tidligere konkurransefiskere, så er det også NM i sportsfiske som er roten til Team Sluks antagonistrolle i miljøet.
 |
| Bilde hentet uten tillatelse fra Obbiens Fiskeblogg. |
Eller, vent nå litt. De TROR SELV de har en fremtredende antagonistrolle i sportsfiskemiljøet. For oss andre er de bare en gjeng med kosebamser som snakker morsomt.
«Sjefen» i Team Sluk, Øyvind Høier, ble tidlig ufrivillig maskot og NKMLs favorittnordlending. Av de hundre- ja kanskje tusentalls uttrykka som har vært offer for høy satire opp igjennom den tre år lange historien til Norges Klart Morsomste Lag av noen sort, står Øyvind Høier for en uforholdsmessig stor andel. Uten at jeg har tidslinja spikra lengst frem så begynte det vel med at Øyvind filma Kims storkveite for noen år sida, og herfra kom den legendariske «Herre min fred», samt «Ho e fiin» og mange andre spin-offs. Jeg er faktisk usikker på om «hutte-meg-tu», «himmel-og-hav» eller «fall ikke i, Kiim» faktisk har blitt sagt eller om vi bare har antatt at han har sagt det på et tidspunkt.
NKML var på kveitetur til Tromsø både i 2011 og 2012, og det første året var Øyvind med oss ut som guide. Sverre ble plassert i guidebåten, og vi ble tatt med rundt til litt lokale hot spots. Det må ha gjort ganske stort inntrykk på Sverre, for han har fortalt historien i snitt en gang i uka de siste 3 åra: Totalt ut av det blå, en plass mellom Snaget og Grøna flekken, skrudde Øyvind rett opp på volum 12 med den mørkeste geiteblodmetallen. Det var visst ikke akkurat det Sverre hadde sett for seg.
 |
| Her er sannsynligvis Øyvind nervøs for at Sverre skal falle i. |
Team Sluk vet at vi har det artig på deres bekostning. Det har forekommet spede forsøk på gjengjeldelse. Det til nå eneste forsøket vi har kommet i hende skjedde mandag den 6. mai 2013, og kan leses i bloggposten på Obbiens fiskeblogg (http://obbien.blogspot.no/2013/05/satsning-pa-dypet-ga-resultater.html):
Dette er etter alt å dømme en direkte referanse til NKMLs bloggpost en drøy måned tidligere: http://nidarosiensis.blogspot.no/2013/03/eufori-pluss.html:
På vegne av NKML, vi er beæret av slik über-drøy cutting-edge satire, og håper dere farer snilt med oss også i fremtiden. Hilsen “Sjefen” i NKML.
Siden gutta fra nord er våre favorittnordlendinger (og jeg kjenner faktisk flere derfra), så er det også veldig artig å drive gjøn med de. På fredagen etter vår katastrofale spisskate-anti-bonanza tok vi en tur bort på Titran skole der nordboerne var innlosjert. Gutan stilte med sæksti pils i kjøleskapet og vi stilte med x antall Blue Nun – samt en strategisk plassert makrell…
… som de på klønete mista ut vinduet i det vi forlot åstedet.
Neste morgen tenkte vi derfor å donere litt mer makrell.
Jeg tror de skjønte at vi egentlig ikke var snille, men derimot rampete. Siden det var veldig lett å få tak i makrell om dagen. For nemlig med en gang MS Gotland fikk øye på oss ute på vassildplassen, steg en sort røyk opp av skorsteinen og kursen var satt rett mot oss. I en faretruende fart av minst 8 knop sneia de oss mens gutta forsøkte å spyle vann på oss. De klarte det nesten også. Og det var nesten så vi ble like våte som vi allikevel ble fire minutter seinere i regnværet.
 |
| Foto: Truls Christian Olsen. |
Og når gutta i MS Gotland på andre dagen på lysingplassen blir møtt av dette synet (vi hadde fiska her i 10 minutter):
… er det klart at man sperrer opp øynene, slik:
Og slike bilder fanger jo essensen i det meste egentlig. Det passer derfor perfekt som NKML-banner på Face, slik:
 |
| Fra venstre: Øyvind, Marcus, Ingemar, Truls, Kim og skeppar Frederic. |
Hvordan det egentlig gikk med fiske er beskrevet i “Frøya- Kapittel 1: NKPL-stYLe” og “Frøya – Kapittel 2: Den ainner båten (Vi som e snill)“.
 |
| Foto: Truls Christian Olsen. |
Vi takker for en knall helg og håper å fiske med Team Sluk/Gadus igjen om ikke lenge!
Avslutter med et bilde fra en treningsøkt til vår neste NKML-artikkel. Gjett hva den skal handle om…
nkml 
Æ vart skræmt da Øyvind sveiva i gang svarteste dødsmetallen midt utpå sjøen, totalt ut av det blå. Visste jo ikke om det var rituale på gang og jeg skulle ofres til drooonninga.
Mannskapet på Explorer7 kledde på seg etter å ha sett Explorer10+ bli spylt og pepra med makrell bare 50 meter unna, men helt uten grunn. Når MS Gotland kommer frem får vi høre; “Dokker må bare kle av dokker, vi veit at dokker e snill!” Mnjada! 😀 Den skal vi leve veldig lenge på.
LikeLike
Hi hi .. ja dokker e no artig. Herrefred er trolig et uttrykk dere har fått herfra: http://www.youtube.com/watch?v=GA8BsJ4F5Bo (se fra ca. 04:20, den gang man jublet vill og gal for en fisk. det hender jeg jubler fortsatt, men herrefred, det va no voldsomt). Herrefred er nok nå til dags litt avleggs, nå bruker vi “hjelpe mæ”, “oi oi oi” og “d'e no greitt, men…”.
Fra storkveita var det korrekt observert “må du ikke ramle i Kim”.
Restmakrellen dokkers ble forøvrig til agn og den fungerte til “Kjempeopplegg” siste dagen med perser både i hist og pist.
LikeLike
Det korrekte her er. Jeg filmet øyvinds 36kgs kveite i 2009. Da vi berget fisken ropte Øyvind : HERRE (MIN) FRED FOR EN FISK!
På en 14kgs kveite jeg fikk i 2010 sa Øyvind følgende : Den e fin. e den over….
Slutt å tull kommer fra 2011, fra den legendariske i bakvendtland sangen.
Huttemegtu har vi aldri sagt. Dere har lagt flid i å etterligne Øyvind, jeg vil gjerne høre etterligninger på grabban og meg.
Det kommer etterligninger på dere. Vi må bare finne noe som er fengende, og fornærmende.
LikeLike
Haha herlig lesing 🙂
LikeLike
Hadde ikke vært krig i verden om dere hadde hatt roret.
LikeLike
Hahah, her kommer det på det rene.
LikeLike