I 2011 og 2012 brydde jeg meg ikke så mye om artsidentifisering. Det gikk stort sett ut på å fiske etter arter jeg visste fantes på en plass, og når jeg fikk en som ligna krysset jeg av. Fikk jeg noe jeg ikke visste hva var spurte jeg om hjelp på fiskersiden.

 Når jeg la til sandkutling på artslista mi var det fordi den var liten og ble tatt på sandbunn, når jeg la til svartkutling var det fordi den var mørk, og større enn vanlige kutlinger. Jeg sjekket ikke om den lille fløyfiskhunnen jeg kikkfiska på Storsand kunne være liten eller flekket, eller om sypika ikke kunne være øyepål. Heldigvis har jeg etterhvert fått bekreftet de fleste av disse fangstene i ettertid ved å fiske artene på nytt.

Uansett.

I fjor sommer fikk jeg en fisk som, til tross for at jeg stusset litt på farge og pigmentering, ble avfeiet som svartkutling. Tok likevel bilde av den, ettersom jeg ikke hadde fått særlig mange svartkutlinger enda på den tida, og den hadde ganske kul pigmentering og farge. Sigve fikk hornkvabbe, og trakk tilsynelatende det lengste strået den dagen.

Fisken ble tatt den 14. August 2012.

Høsten som fulgte, og utover året i år er det blitt tatt bøttevis med disse fiskene, mye takket være at en viss rogalending knakk koden i Stavanger. Dette har også ført til at jeg har sett flere og flere bilder av fisken, som førte til et slags sjokk når jeg satt og mimra og så gjennom gamle bilder her om dagen.

 Det jeg trodde var bilde av en Svartkutling ga økt puls og og skjelving. Jeg åpnet instinktivt fiskipedia og flekket bildene på melding til mannen som kanskje har best peiling på disse sære fiskene, undervannsfotograf Rudolf Svendsen.

Legg merke til antydning til den karakteristiske blåfargen på finnekantene, og flekkene, som er best synlig på gjellelokket. Se Irvolainens kutlingguide

“100% sikker rødflekket, grattis med ny art”, fikk jeg som svar, og jeg visste ikke om jeg skulle være lettet, overrasket eller bare sjokkert.

Hvorfor er dette så kult?
1. Foruten nedsprita eksemplarer Irvin har funnet på vitenskapsmuseet er dette den eneste SIKRE observasjonen av arten inne i Trondheimsfjorden vi i NKML har hørt om iallefall.
2. Eneste kjente sportsfiskefangst av arten nord for Bergen i nyere tid.
4. En flaksfangst av dimensjoner var det, men den ble faktisk tatt før bonanzafisket i Stavanger, og mange andre plasser startet. (Årets artsfiskepioner i mine øyne, Karl-Johan Sæth, har skrevet litt om sine erfaringer her)