Dette er en hyllest til innovative norske sportsfiskere som har brukt kløkt og kreativitet til å åpne en ny underverden i artsfiske-gamet. En ny æra er begynt. Den 11.8.2013 ble tungevinduet første gang sjøsatt av Karl Johan Seth i Oslofjorden, og siden da har koder blitt knekt, brukket og kasta veggemellom på arter som før fantes kun i fiskebøkene. Selv satte låra jeg et nybygga vindu ned i Gandsfjorden utafor Stavanger, den 24.4.2014. For meg regner jeg nå tida før, og tida etter, tungevindu.

Endre Hopland skrev en ypperlig artikkel på Hooked.no, som oppsummerer tungevinduets tilblivelse og umiddebare effekter. Det SFK Laken-gutta gjorde i fjor høst var egentlig ikke noe mer hokus pokus enn å leite etter en tekstbok nattaktiv fisk om natta, med lys, siden det er mørkt, noe som når man tenker på det er, ganske logisk. Men HVORFOR har ingen tenkt på dette før? Det er jo så åpenbart! Når gutta i tillegg på Reodorvis modifiserer et kjellervindu til å bli en high-tech vannkikkert kan vi begynne å snakke innovasjon. Hvem hadde trodd at den avgjørende faktoren bak kodeknekking på en rekke sære arter komme av litt plexi og to-tom-fire? Sjøørretfiskerne ville riktignok ha klødd seg i huet om de hadde visst at strendene deres nattestid ble invadert av vadende figurer som lyser krokrygga ned i hjemmesnekra vinduskarmer.

Jeg tenkte ikke så nøye over det i begynnelse, men etter at rapportene tikket inn utover høsten og tungestabelen ble høyere og høyere skjønte jeg at denne fiskeformen er kommet for å bli. Allerede tidlig i april begynte meldingene om vindusfangster å tikke inn fra diverse østlandsbaserte bloggere, og det var akkurat det sparket i rævva som trengtes til at jeg selv dro på Biltema og Coop Bygg for å handle materialer til eget tungevindu.

Den første turen i Stavanger ble akkurat den åpenbaringen de vindusfrelste har messet om. Ikke at jeg fikk så mye bra fisk eller så noen tunger for den del. Men det å komme så tett inn på fisk som smyger seg opp på knedypt vann nattestid var enda mer kanonfett enn jeg hadde sett for meg. Jeg persa riktignok både på skrubbe og ålekvabbe, og spotta en diger steinbit som sto på sanda med ryggfinna over vann. Den bega jeg meg ikke på med mitt skrøpelige 0,25 mono-takkel, så den fikk leite uforstyrra videre etter nattmat.

Neste turen ble på en strand der undervannsjegere har observert tunge og begge varartene, og hvor Stig og Tommy hadde fått hver sin lille tunge noen kvelder i forveien. Selskapet for kvelden besto av Stig og Jon-Eirik med hvert sitt nylagde vindu. Det var ikke veldig mye liv ute på sandflata, bortsett fra en håndfull panserulker som gikk å vimsa uten mål og mening, og definitivt uten matlyst. Stig hadde tydeligvis det ekstra som skulle til for å få de til å bite, og flekte opp ny art etter kort tid. Etter å ha fulgt etter 2 stk i en halvtimes tid uten resultat ga jeg opp, og utoforska heller bukta sørover. Foruten mye mellomstore skrubber fant jeg en stor flatfisk som lå i kanten av en stor tangklase. Jeg håpa det var skrubbe, for da hadde den vært svær. Etter å ha jobba litt med rekebiten foran kjeften dens sugde den agnet i seg. En morsom fight senere fikk jeg byksert den oppå vinduet og så at det var en rødspette (dessverre). Men den var ganske fin, og med sine 51 cm var det tangering av lengdepers på arten. Den hadde akkurat gytt og var litt slunken, men vekta dros til 1590 gram og man må jo si seg fornøyd med det.

Kvelden etter hadde jeg sett meg ut noen potensielle strekker på en strand litt lenger nord, i samråd med nærområdets nyfrelste vindusfiskere. Stig og jeg tok turen og var på plass rett etter at det var blitt mørkt. Det var klinisk dødt ute på sanda, men helt inne ved land blant noen steiner og litt tang ser Stig et flak som ligger
halvveis nedgravd i sanda. Jeg går 20 meter unna og registrerer at Stig står i helspenn med fullt fokus et par
meter foran seg. Jeg vader rolig bort og får øye på piggvaren som ligger å kikker opp på en nervøs Stig. Jiggen senkes og jukkinga begynner. Vi har ikke helt trua på at den vil ta der den ligger på en halvmeter vann med to hodelykter som definitivt ikke klarer å holdes i ro. Etter litt jobbing med lyskjegla vekk fra fisken forsvinner plutselig jiggen, og Stig setter et febrilsk tilslag. Plata løfter seg fra bunn og den viser seg å være mye større enn vi anslo den til. Vel oppe på¨vinduet veies den til 3,12 kg og ny pers på solstråle-Stig. En fantastisk fisk.

Det ble ikke noe mer her så på vei hjem stakk vi innom stranda fra gårdagen med håp om at en tunge hadde seget inn på grunna. Etter en halvtimes resultatløs vading fant stig en liten tunge langt innafor der vi hadde tråla, på bare 30 cm vann. Stig overlot den til meg siden jeg manglet arten, og det tok jaggu ikke mange sekundene før klysa med børstemark forsvant inn i den krokete tungekjeften. Den klikka som tunger visstnok gjør og sprelte krakilsk i alle retninger før jeg fikk manøvrert den opp på vinduet. Det viser seg å være den samme fisken som Stig og Tommy allerede har fått, i hvertfall veier den de samme 200 grammene og har en karakteristik flekk ved brystfinna. Det slo meg hvor vrien den var å holde i og posere med, den bøyde seg i alle retninger og var glatt som smør (denne som burde hett smørflyndre). Ut fra alle de feilfrie poseringsbildene av østlandstunger mistenker jeg gjengen for å dynke fisken i muskelavslappende.

Jeg fant raskt ut at søvn kom det ikke til å bli mye av fremover. Makan til avhengighetsskapende fiskeform. Neste kveld teama jeg meg opp med Tommy og planla å tråle tre ulike strender på jakt etter alt som er kult. Den første plassen var veldig spennende med variert bunn og generelt mye liv i sjøen. Vi ser flere store skrubber som vi fisker på, men de var lettskremte og den eneste pene fisken står Tommy for med 750 gram. Ute med vann opp til under armene ser jeg en var som ligger delvis nedgravd, ikke mer en kanskje 200 gram men definitivt en var. Mengden med krill som samla seg i lyset under vinduet gjorde at jeg ikke fikk fiska på den, og noen småskumle dønninger gjør at jeg må trekke meg tilbake til grunnere vann. I mitt stille sinn synes jeg det minte mest om slettvar, men biotopen sier piggvar så jeg lar den stå åpen.

Etter en times tid er vi beinharde i prioriteringene og fiser videre til neste strand. Vi har funnet ut at nå i den spede begynnelse er det lurt å  tenke langsiktig og gå over så mange plasser som mulig for å få en oversikt. Rett og slett bli litt lokalkjent, og få praktiske erfaringer i tungevundu. Det er enormt mange strender som lyser stor flatfisk i og rundt Stavanger. På neste stopp så vi ingeting av interesse, og det var bare et begrensa område som så spennende ut med tang og sand om hverandre. Vi dro videre etter en halvtime. På siste post for kvelden så vi heller ingenting annet enn det ordinære (og herre jemini så mye sjøørret). Her var det variert bunn over et mye større område, og plassen noteres som spennende basert på våre begrensa erfaringer. Vanntempen pusha knapt 8 grader nå i slutten av april, så det kommer nok til sige inn mye snop når det bikker 10+

Det er bare synd at dagene er så lange allerede. Det er bare drøye fire timer med mørke så man rekker ikke like mye på en natt som man ønsker, og frykten er at vi ikke får fiska effektivt før over sommeren. Men igjen, hvem vet, dette er første våren med denne type fiske så kanskje er vi ikke avhengige av total mørke for å få lyst effektivt? Fiskelysta går opp og ned, men etter denne uka har jeg fått en sjelden boost. Av andre grunner kommer søvn til å bli en mangelvare fremover, og hva er vel en bedre måte å øve på søvnmangel enn superspennende nattfiske. Mens du går der å lyser ned i vannet vet du at du hvert øyeblikk kan treffe på drømmefisken. Jeg gleder enromt til å følge utviklingen fremover, det er jo umulig å forutsi hvikle arter som måtte dukke opp og hvilke nye koder som må knekkes. Enhver tur er en ny erfaring, og jeg merker tydelig at søkebildet mitt forbedres.

Tungefeber og vindusbasillen er definitivt slått til med full styrke, og de påfølgende dagene og ukene skulle vise seg å stå for et lass nye erfaringer, plassbekjentskaper, perser og til og med en ny art! Mer om det i et seinere innlegg.

Tills dess.