Vi er verken astronomer eller meteorologer men nå skal NKML lære dere en og to ting om begrepene månefase og tidevann. Om månen står femte dagen på ny eller to dager på ne kan nemlig ha mye å si for om fisken klarer å finne frem til/gidder å spise agnet du serverer. I havet dikterer månen også tidevannet, og mange arter har helt spesifikke bettperioder som styres av denne syklusen. “Du får inte fisk från såffan” heter det på broderspråket. Det er helt rett, men det skal gå an å optimalisere når du først har tatt deg tid til å stikke på fisketur.
Månefaser
Kalenderåret er delt opp i 12 måneder. Siden ordet måned kommer fra måne tilsvarer ett år 12 månesykluser, eller måneverv. En månesyklus er på ca. 29,5 døgn, slik at på en kalendermåned på 30 eller 31 dager kan det forekomme to fullmåner/nymåner. En månesyklus består av flere månefaser, hvorav hovedfasene består av
1. Fullmåne – sola lyser opp månen uten skygging fra jorda, typ varulv:
og
2. Nymåne – jorda skygger for solas stråling mot månen, typ tynn banan:
samt alle mellomfaser, med halvmåne i midten (nok månebilder nå).
Napp og Nytts
huggtabell er basert på månefasene og en teori om at fisken er mer aktiv i en 5-6 dagers periode på “nedadgående” månefase.
Forklaring:
Fire ganger i måneden, i en todagers perioder rundt full-, halv-, ny- og halvmåne er det såkalt middels fiske, gitt fargen blå.
Mellom hver av de fire blåperiodene er det en 5-6 dagersperiode som enten er rød eller hvit. De to 5-6-dagersperioden som kommer etter en blåperiode i forbindelse med fullmåne eller nymåne, gir godt fiske (rød).
De to 5-6 dagersperiodene som kommer etter en blåperiode i forbindelse med halvmåne, gir dårlig fiske (hvit).
Capiche?
Tidevann
I tillegg til at mange fiskearter styres av månefaser alene, kan
tidevannet også være en avgjørende faktor for om det blir fangst eller ei. På ett døgn er det flo to ganger, og fjære to ganger – på samme måte som det på en måned er to fullmåner/nymåner. Det er ca. 6 timer og 25 minutter mellom topp og bunn.
Hvis det er full flo klokka 11 på formiddagen, er det full flo igjen rundt 23.30 på kvelden, og tilsvarende 12 dagen etter. Fjære kommer da drøye seks timer etter flo, og blir i dette eksempelet klokka 17, 05.30 og klokka 18 dagen etter.
Tidevannets amplitude (vannstandsforskjell mellom flo og fjære) varierer hvor man er i verden. I Norge har vi minst tidevannsforskjell fra Oslofjorden til Rogaland (maks 0,5 meter), mens forskjellen er størst i Øst-Finnmark (3 meter) og Trøndelag (2,8 meter).
Og vi skjønner at månefasene dikterer tidevannet, derfor vil også tidevannsforskjellen på et gitt sted endre seg med månefasen. Ved hver fullmåne og nymåne blir det springflo (ekstra stor forskjell på flo og fjære) og ved hver halvmåne blir det nippflo (liten forskjell).
Mange fiskearter, spesielt på grunt vann synes å styres av tidevannet. Det kan være artsspesifikke bettperioder knytta til en viss del av tidevannssyklusen. En fellesnevner vi har sett er en ganske avgrensa bettperiode i perioden der det er mest strøm i vannet. Dette er tida i mellom hver flo og fjære, og om det er snakk om en eller to timer før/etter flo/fjære kan variere fra sted til sted. Dette er det ofte lokale strømforhold som styrer. Du kan observere det selv hvis du sitter langs sjøen eller på en brygge i noen timer.
Måne og sol, skyer og vind…
Ok, månefase og tidevann kan ha en innvirkning på om vi har fiskelykke eller ei, DERFOR:
Trekk pusten, åpne sinnet og bli med på et tankeeksperiment!
Dette er ikke noe revolusjonerende, det er en sammenstilling av månefase og tidevannsvarsel lagt oppå Napp-og-Nytt-teorien. Forhåpentlig kan den være nyttig ved planlegging av fisketurer. Vi presenterer herved, NKMLs Hugg og Napp!
Forklaring:Vi legger månedsvis tidevannsgraf* over en Napp og Nytt-tabell, ser vi tydelig at de røde (gode) dagene sammenfaller med der amplituden (forskjellen) reduseres raskest fra dag til dag. Denne månedssyklusen kan relateres til en dagssyklus, ved at de fem dagene der sjøen går fra å ha stor amplitude til å ha liten amplitude tilsvarer de timene på dagen der vannet synker raskest – i perioden mellom flo og fjære. Det er altså en parallell her, flo=full-/nymåne, fjære=halvmåne. “Det skal være bevegelse i sjøen” sier ofte garva fiskefolk. Det er altså ofte bra fiske i forbindelse med perioden der tidevannsforskjellen er størst per enhet tid – både synkende og stigende. Hvorfor det da ikke er like bra på “oppadgående måne”, er uvisst for oss.
*Tidevannsgrafen i tabellen over er for Trondheim, et område med stor forskjell mellom flo og fjære. Dette gjør det lettere å se forskjellene i tabellen. Denne grafen er imidlertid like gjeldende for resten av Norge, all den tid det er den relative forskjellen mellom flo og fjære som er viktig. Man må uansett inn på Se Havnivå eller andre tidevannsvarsler for å finlese verdiene for ditt område.
Så nå er det bare å prøve dette ut i praksis. Vi oppfordrer lesere til å teste ut tabellen og se om den har noe for seg, både når det gjelder Napp og Nytt-teorien, men og månefase/tidevannskurvene. Vi har allerede samla sammen et brukbart materiale for å gå dette etter i sømmene, men det kommer i et seinere innlegg.
Like this:
Like Loading...
nkml 
Interessant lesning.
Men i forhold til noen arter kan man ofte se tendenser som unnviker fra tabellen og “rett månefase”. For eksempel er kveita et tydelig eksempel på dette. Det er ofte bra fiske når det er mye strøm, ja, men det beste fisket er ofte på oppadgående måne. Dvs. på begynnelsen av et nytt “sjøskott” og fram mot nymåne / fullmåne. Yrkesfiskere som fisker etter kveita gjør ofte sine toppfangster 2-4 dager før fullmåne og nymåne, samme erfaringer er gjort med stang. 3 dager før fullmåne og nymåne virker spesielt dødelig. Så kan man undre hvorfor det er slik? Det er jo langt mindre tidevannsforskjell 3 dager før kontra 3 dager etter ny-/fullmåne, så i teorien burde det ha vært best etter. Har hørt det samme om sildefiske. Marcus har gjort en del statistikk på dette, så han har nok mer fakta å komme med når det gjelder kveita.
LikeLike