To nye på to dager og hundreogfjorten totalt

Når man begynner å komme opp i antall blir det lenger og lenger mellom nye arter. De siste 3-4 åra har det bare vært noen få hvert år. Men i løpet av noen hektiske våruker har jeg til nå fått seks nye arter på lista. Jeg har parkert Sverre på topplista for en stund, og her igår kom den andre nye arten på to dager. Takket være et artsfiske i ekstrem utvikling! 

Hårvar og panserulke er to arter som har irritert meg i lang tid, men nå, endelig er det gjort, ferdig, finito, been there, done that, ain’t coming back. Eller jo, begge er dødstøffe arter som jeg sikkert vil bruke litt tid på seinere også, sjansen for specimenfisk er absolutt til stede her i Stavangerområdet.

Panserulke så jeg første gang på ei strand nord for Stavanger på en av de første vindusturene mine i vår. Jeg fiska på intet mindre enn tre stykker, men ingen var interessert i rekebiten jeg serverte. En av de fulgte jeg etter sikkert 20 meter, og 20 meter må tilsvare en fire-fem maraton for en pansra fisk som KUN bruker brystfinnene som fremkomstmiddel. En kveld seinere så jeg også to panserulker, og den ene hadde jeg til og med på kroken ett kvart sekund før den sprella av. Resten av Rogalandsfolket nappa opp panser i hytt og gevær, men jeg lot meg ikke stresse et jævla sekund av det.

Etter Trondheimsgjengens panserherjing 1 og 2 tenkte jeg at den tar jeg lett når jeg er på besøk i bartebyen (!) Tre netter på skansen i stille mainatt med perfekt vannstand og sikt resulterte i en mista i lufta og tre-fire som brydde seg mindre om tangloppe og andre småkryp jeg serverte den. Også her nappa folk rundt meg opp panser til den store gullmedalje, men jeg måtte fly tilbake til syden med uforretta sak. 
Tilbake i Rogaland hadde John Olav og gjengen tatt helt av på nålefisk, og plutselig var stor kantnål en “henteart”. Jeg brukte derfor noen rolige kvelder på å gå å lyse etter denne, og på tur nummer tre satt den endelig. Seinere en kveld traff jeg bingoloddet under en vadeøkt på en badestrand, og traff på en hann av liten fløyfisk. Den første sikkert identifiserte av arten i Norge, og potensiell ny sportsfiskerekord. Når sant skal sies var jeg igrunn ganske fornøyd med året allerede nå.
Likevel klarer jeg jo ikke å sitte inne. Ryktene om ny panserfangst på badestranda ga meg litt rykninger i hodelyktpanna, derfor la jeg inn et stopp her på en lengre vaderundtur. Det var ekstremlavvann og strøkne forhold, jeg nådde nå mye lenger ut enn ved tidligere anledninger. Jeg ble igrunn overraska over at jeg ikke så slettvar, så kul var bunnen her ute. Etter en times vasing i vann til armhulene var det først på vei inn, på 30 cm dyp at panserulka lå. Væpna til tenna med nyfanga tangloppe på 28-krok tok det ca 1 sekund før den kasta seg over agnet, totalt crazy og ulikt de syv-åtte individene jeg har fiska på tidligere. Løft, vipp, ny art. Det var ikke verre enn deeeeet. Okthxbye. Art nummer 113.

Hårvaren har jeg om mulig et enda mer anstrengt forhold til. Jeg har vært en hårsbredd fra å prikke inn denne ved så mange anledninger tidligere, at jeg for det første har mista tellinga, og for det andre at jeg egentlig bare har slengt den i oppsamlingsboksen og spart den til en solskinnsdag. Ikke en kalori har blitt ofra siden jeg mista to stk i overflata tidlig i mars.

Igjen flomma Rogalandsbørsen over av rapporter om innsig, denne gang av hårvar. Kvelden var varm og stille og vannet var lavt, på tross av alle tidligere traumer trakk jeg nå på meg hodelykta dro på en mental (og fysisk) reise tilbake til hårvarland.

Nu jävlar.

Det var vondt å gå utover, det føltes dumt. SOM OM hårvaren skulle sitte nå? Hvorfor skulle den plutselig sitte nå? Det gjelder å ikke ha trua, da kan man i det minste bli positivt overraska dersom det skulle dukke opp noe kult. Pessimismen var definitivt ikke påtatt i kveld. Men det var i det minste havblikk og nær tropenatt. Det var ganske ålreit å vandre fjærelangs med bare ett lag ull og uten jakke! Jeg skulle jo og bare ut å sjekke. Vindu og vadere lå klar i bilen, sånn at når jeg kom tilbake om en halvtimes tid uten noe resultat kunne jeg stikke videre til en strand og lyse litt.

Sånn ble det ikke altså. Jeg skal gjøre en kort historie kortere. Jeg så en hårvar etter ca. 2 minutter. Den fikk jeg.
HVOR SYK ER IKKE VERDEN?
Art nummer 114.

Og nå kommer de med det der glasskutling greiene. Gaaawd staaaap iiit! Hva blir det neste? Snyltefisk og dobbeltsuger?

4 Comments

  1. Patrik says:

    114 arter! Respekt! Två drömarter, bergvaren är ju världens häftigaste fisk.
    Vad var det med glasskutling? Är det nån som fått?? :-O

    Like

  2. Irvin says:

    Ja! Tre stk har fått nå. Kom deg på facebook!

    Like

  3. Patrik says:

    Läste om det nu, häftigt! Den skal upp!

    Like

  4. Haze says:

    Sjukt! Grattis till tre deömarter!! Bjud in mig till facebookgruppen är du snäll!

    Like

Comments are closed.