The story of my life 2014

Tjuefjorten var året jeg ble stolt P1 til en herlig F1 og forsto at meninga med livet ikke er 42. Til de av dere som ikke skjønner hva jeg snakker om, skal jeg holde meg til saken og foreta litt relevant mimring fra sportsfiskeåret 2014. Dette er tross alt ingen pappablogg. Here it goes now…

Tall for 2014

Fiskedager: Ukjent, kanskje mellom 50 og 100.
Specimenfisk: 15.
Nye arter: 9. Kystringbuk (#108), tunge (#109), femtråda tangbrosme (#110), stor kantnål (#111), liten fløyfisk (#112), panserulke (#113), hårvar (# 114), glasskutling (#115) og mulle (#116).
Sportsfiskerekorder: 2. Femtråda tangbrosme og liten fløyfisk.



Sentrale øyeblikk fra 2014

1. Lygnin. Året starter som regel treigt fiskemessig, sånn som i 2014. Men NM på Lygnin er alltid et høydepunkt i vintermørket, og spesielt når vi slår til med deltakerrekord og et overdådig premierbord! Ikke bare det, men folk har virkelig begynt å knekke koden på denne konkurransen, og med paddetorsk, havmus og rødflekka kutling som nye arter for fjorden og konkurransen blir det høye poengsummer. Viktigst med helga er likevel den fantastiske stemninga på isen og på hotellet. Et virkelig
høydepunkt og et privilegium å få arrangere.

2. Kystringbuk. Arten jeg knapt rakk å ønske meg før jeg fikk den. For å sitere rapporten fra turen: “Kvelden før flekka John Olav opp en som første i byen, og han og Tommy hadde spotta intet mindre enn fjorten stk. Også tok de jaggu på krok også.” Fra å være like usannsynlig som dobbeltsuger, så er de plutselig overalt. Jofl og jeg så bare dumt på hverandre i den kalde marsnatta, med bøtta full av ringbuk. Etter dette tok det helt av, både her i Stavanger og på Østlandet. Plutselig hadde “alle” ringbuk på artslista si. Vi fikk et prov på at artsfiske er i stadig utvikling, og dette skulle markere starten på en raptus av kodeknekking på sjeldne mikrofisk i løpet av året.

3. Vadebukse + vindusrute = the shit. Etter som våren kom og flatfisken i teorien trakk opp på sandstrendene prioriterte jeg, og resten av rogalandsgjengen, å lage oss tungevinduer. Dette hadde østlandsgutta revolusjonert artsfiskenorge med sist sesong, og nå var det på tide å teste dette selv. Makan til makaløs fiskeform. Det er ikke reint lite man plukker opp om fiskens adferd, når man står på første rad i det piggvaren vurderer jiggen din. Sist i april, etter en håndfull vadeturer lokalt, kom årets andre nye art, selveste tunga. En liten tass på et par hundre gram, som attpåtil var samme fisken som de fleste andre i området kryssa av sin liste med. Men steike så vanskelige de er å posere med.



4. Tangbrosme og piggvarpers. Første mai-helga har vært ensbetydende med fisketur de siste åra, og denne første mai-helga skulle utpeke seg som en høydare blant første mai-helger. Adrian og jeg hadde satt kursen østover med mål om vade- og kikkfiske i gamle hjemtrakter. Første prioritet var femtråda tangbrosme som mange hadde rapportert om i ukene forut. Ikke bare ble det full pott og bingo på første forsøk for oss begge, jeg var så heldig å lande det største eksemplaret som er tatt til nå. Ny sportsfiskerekord på femtråda tangbrosme, 168 gram, og årets tredje nye art. Men kvelden var enda ung, og vi bestemte oss for å fortsette fisket en annen plass, nå med vadebukser og vindu. På et par timers vandring med nesa ned i ruta finner vi flere fine piggvarer, og både Adrian og jeg flekker opp hver vår over 3 kg. Grusing av pers på begge. FOR en nydelig fisk! Rapport.


5. STOR slettvar, uten forsømmelse, men mest galskap.
Slettvar. Ingen over ingen ved siden av de flate. Siden psykosen fra 2012, der jeg brukte en hel ferie på å få kryssa arten, har denne ligget i bakhodet å lugga. Siste dagen i den nevnte første mai-helga, og tilfeldigvis min fødedag, var Adrian og jeg på tokt innover i Oslofjorden med Bjørndalen som kjentmann og vadeguide. Rett før bølgene til danskebåten ville ha sørga for sikkert sorti, gikk slettvaren all-in på jiggen og jeg kunne rygge til grunnere farvann. Rett under tidobling av persen, og en stk. glad 29-åring kan slippe jubelen løs. Rapport.


6. Liten fløyfisk, men stor glede.
 Det ble lite nattesøvn i mai. Rogalands strender fikk kjørt seg, mens vadebukser og lårmuskler ble stadig mer loslitte. Det blir mest vandring og kikking på slike vasseturer, men når man først ser noe verdt å fiske på, er det ofte spennende saker. Samla sett ble det ganske brukbare resultater av det. På toppen av denne lista ligger den lille fløyfisken, som dukka opp ut av det blå under en av mange vadeturer. Ikke bare ny art for meg, men etter alt å dømme den første av arten tatt på stang i Norge. Og dette dagen etter at jeg la ut en artikkel om hvordan knekke koden på våre tre fløyfiskarter. Stor glede. Rapport.


7. Panservar.
I ukene før D-dagen gjaldt det å bruke tiden godt, ferskt nurk på magen innafor vadebuksa var nemlig uaktuelt. Panserulke hadde jeg lite flyt med denne våren, jeg så mange men ingen var interessert: “Resten av rogalandsfolket nappa opp panser i hytt og gevær, men jeg lot meg ikke stresse et jævla sekund.” Men så: “Væpna til tenna med nyfanget tangloppe på 28-krok tok det ca. 1 sekund før den kasta seg over agnet, totalt crazy (…) Løft, vipp, ny art. Det var ikke være enn deeeet”. Et par dager senere satt hårvaren også, etter et halvår med intens jakt. Traumene sitter enda i, så jeg gidder ikke mimre om den. Rapport.


8. Bar underkropp i Langesund.
 Det ble ikke noe topplassering akkurat, men som ekstremt glade amatører er det like gøy hvert år. En uke med testfiske, kronet med en todagers konkurranse, ispedd rangling med svenskene og efterfest med fiffen. Kan ikke bli bedre. Og Hooked var så dristige at de overleverte et kamera så vi kunne dokumentere det hele, NKML-style. Video. Vi fikk da litt fisk også, men ikke på 10+gradern. Les mer om det og ranglinga i rapporten.

9. Tromsboms. I siste liten fikk jeg somla meg oppover til Tromsø og høstcupen til Team Sluk. Vi vare en brukbar delegasjon fra NKML som dro oppover, og som passende var fikk vi oppleve det beste været Troms fylke har registrert siden de begynte å registrere. Eller noe sånt. Bildet til høyre ble tatt under helgas mest vindfulle ti minutter. Laget mitt kom på tredjeplass sammenlagt, etter en solid ledelse etter første dagen. Og selvfølgelig ble alle de beste fiskene tatt på fredagen, utenfor selve konkurransen. Et glimrende arrangement i magiske omgivelser. Rapport.

10. Mulle. Tidligere på sommeren hadde jeg flekka opp siste skrik innen nytenkende artsfiske, nemlig glasskutling. Årets andre art jeg ikke rakk å ønske meg før jeg fikk den, etter ringbuken i mars. Uti september kom den tredje, denne gang av mer sørlandsk karakter. For å sitere Bjørns rapport om galskapen: “[De 17] timene i den japanske skraphaugen ble brukt til å synse og sanse om hvilke arter det skulle være teoretisk mulig å ta på stang i Norge i løpet av et liv. St. Petersfisk, svartskate, sølvkveite og ulike langebarn ble inkludert på lista notert på en Esso-serviett, som den gang strakk seg til ca. 150 arter. Mulle derimot, Mullus surmuletus, ble ikke en gang diskutert. Artsfiske tar oss stadig i overraskende retninger.” Årets siste nye art, og nummer 116 totalt, ble altså en 7,3 grams mulle. Tatt på strandrekehale på babykrok.

11. Frøya revisited – again. 2.0. Det begynner å bli en vane å reise til Frøya i september. Etter å pumpa Frederic Kullin for alle plassene reiser vi nå ut selv, og tømmer plassene hans for fisk. Neida, selvsagt gjør vi ikke det. Men den ene skjellbrosmeplassen blir neppe tom med det første. Majoriteten av NKMLs 10-mann sterke besetning flekka opp arten på kort tid, og satsa heller på piggskate, lysing og glassvar. Og for et fiske. 10-kilos lysinger, 7-kilos piggskater. Og mange av de. Må oppleves. Rapport.


12. Førstegirfisk.
 Det var en fin måte å avslutte fiskeåret på, å knipe vassildpers og min ellevte spisskate. Også er det virkelig digg å kunne kjenne litt motstand igjen, etter en sommer med stort sett bare mikrofisk. Spisskate er en av mine favoritter, og en av få arter jeg fører topp-10-liste på, riktignok i hodet. Valebråtet hadde vi prøvd før, og faila stort (alle unntatt Bjørn), men nå på høsten var terskelen full av fisk. Asmund leverte varene som guide og vi fikk i grunn alt det vi prøvde på denne dagen.  Rapport.

Ettersom sola sto lavere og lavere på himmelen og høststormene slo inn for fullt, ebba fiskelysta gradvis ut etter dette. Men den dukker nok sikkert opp igjen når lomrene begynner å bli oppblåste en gang i mars. Takk for alt og takk til alle involverte i 2014. Det har vært et kanonbra fiskeår, tatt hjemmebanen i betraktning. Jeg sier som jeg har gjort de siste 7-8 åra: Til neste år skal jeg fiske mindre, men mer kvalitetsbasert. Får jeg en ny art i 2015, er jeg fornøyd. P1z out

2 Comments

  1. Haze says:

    Grym imponerande fiskeår!! Respekt 🙂

    Like

  2. Knall kjekk lesing Irvo

    Like

Comments are closed.