Endelig var skuta tilbake på fjorden

Endelig er det den tiden på året hvor Black Pearl igjen kan regjere i utløpet av Nidelva. Mot alle odds sveiv alt i skjønneste orden etter et par dager med pleie. Og med god hjelp fra Sven, ble skuta sjøsatt sist søndag.

 
“Den flyde i år og!” Foto: Sven J. Kolstø
Hele helga gikk i dass med tanke på fisketid, så når jeg idag våknet til en blikkstille Trondheimsfjord, var det ikke annet å gjøre enn å komme seg ut på årets første tur med skuta. En halvliter i sekken, 2 bokser makrell i salsa, og 2 stenger rigget for henholdsvis lange og blåkjeft.
Jeg tøffet avgårde for å starte på dypet etter lange. Kalesjen ble værende på, for trondheimshimmelen stilte nemlig med snøvær idag. Akkurat slik det pleier å være i april, når du tror shortsværet er like rundt schwingen. På vei utover kommer jeg også på at det kanskje var litt slunkent med bensin på tanken.. Joda. Stemte fint det. Jeg bestemte meg for å fortsette utover, og heller avslutte litt tidligere enn planlagt. Nå ville jeg fiske!
Kort fortalt ga et par timers fiske på dypet, to langer. En liten pillefygert på kanskje 4kg og en litt mer voksen kar på 14,2kg. Ja selvfølgelig var det en kar.. Jeg får jo omtrent kun hannlanger i Trondheimsfjorden.. Finfin start på båtsesongen var det uansett!  

 Lange 14200g/142cm, full i melke. 
Selv om det var vindstille, var strømmen slik at det var helt nødvendig å ligge i revers for å fiske effektivt. Etter siste langa, letta jeg derfor på tanken for å se om det var nok til ett nedslipp til. Det var det høyst sannsynlig ikke. Jeg innså at jeg helst burde bruke den resterende motorkraften i retning Trondheim igjen, for å slippe pinlige telefoner til Redningsselskapet. Jeg åpnet meg en boks med salsamakrell og tøffet rolig tilbake mot Trondheim.
Da jeg nærmet meg blåkjeftområdet, måtte jeg allikevel ta et lite stopp. Den lettere stanga var jo allerede rigget for blå, så her var det bare å vippe på et par store agn, og kaste ut. Jeg rakk knapt å stramme opp lina etter å ha nådd bunn, før de karakteristiske hissige nappa til blåkjeften var på plass. Jeg smeller raskt tilslag og i andre enden svarer det med tyngde og jevn motstand. Akkurat slik en blåkjeft skal oppføre seg. Et par hoderisstinger på veien oppover gjorde meg enda sikrere, og jeg strakk meg etter håven allerede halvveis under oppsveivinga.
Fååår du no blåå?! Jau.    
 
Blåkjeft 1160g
En ganske kort, men vellykket tur. The Pearl is back!