Moramoro og mye jazz ombord i MS Gotland!

For knappe 10 år siden, ble denne arten funnet i Norge for første gang. Digre øyne, grå farge og et generelt inntrykk av at denne fisken lever på virkelig dypt vann. Vi prater selvfølgelig om arten mora (Mora moro). Om du ønsker å fange denne arten er det stort sett en mann du ønsker å prate med, nemlig Frederic Kullin. Vi hadde en avtale med trøndersvensken fra Frøya, og dro ut på en solid dagstur med kun moramoro for øyet.

En av premiene fra sist NM i sjøisfiske, var en dagstur med jazzskipper #1 i Norge om du ønsker digre fisk og sære arter, en dagstur med MS Gotland. John Olav fikk denne premien, og valgte å bruke den som en dagstur etter den sære arten. Et par av medlemmene i klubben hadde tatt denne arten fra før, blant annet Irvin som var med på den legendariske moraturen i 2011. Vi la opp til et knallhardt løp, hvor det var kjøretur fra Trondheim kl 21 søndag kveld, ankomst Frøya ved midnatt, takkelknytting og småjazz til klokka 03.30 og ombordstigning i MS Gotland kl 04.30…
Vi var trøtte, litt føkd, seriøse men alligavel postive…

 
Kapteinen var postitiv, været var helt latterlig bra og sjømilene vi skulle gjøre unna for å nå moradypet var estimert til å ta tre timer..

Da vi endelig ankom plassen, ankeret hadde fått feste, og Frederic ga tilatelse til første nedslipp var spenningen ombord høy. Kanskje ikke så mye for Sverre, som hadde fått et eksemplar av arten fra før, men for meg og broderen, var alt av hår og muskler i helspenn.

Nå kunne det vanligvis kommet en SYKT lang historie om hvordan vi bitret, fightet, helbredet neseblod, og kjørte oss selv i teinå…

DETTE VAR IKKE MELODIEN PÅ JAZZFLØYTA DENNE GANGEN! (Det passet forøvrig bra for timeplanen med en kort historie nå før Langesundfestivalen, men det var også helt ok for den generelle mentale helsa.)

Lange takkel med 2/0 sirkelkroker på både slep og opphengere, ble sendt ned på drøye 500 meters dyp.

Jeg tror det går cirka ett minutt før første nappet kommer hos både John Olav og meg..
Jeg velger å sveive opp og se hva det er, mens broderen ønsker å la det ligge litt til før han sjekker…
Ingen vits å vente. MORA! Første nedslipp, få minutters fiske, art #118! LETT(else).
Når John Olav heiser opp sitt takkel like etter, og finner en dublett (!) med mora i andre enden… Art #122… Ja da er alt i vater.
To cut the crap, å di, så ble den neste timene helt ren NKML-jazz+. Mitt neste nedslipp gir napp etter kanskje 30 sekunder. Jeg drar til, kjenner tyngde og sveiver opp… Joda.. Trippel-mora(!). Helt latterlig.. Sverre flekker også opp et par individer, og jeg lar bildene tale for seg selv:

Art #118 på undertegnede. Mora på 1420g!
Mora-dublett og art #122(!!!) på John Olav! 1490g og 1620g!!
 Champagne, jazz, 2x Florø-Larsen og 3x Mora

Trippel med mora, hvor den siste havna på sjøen.. Who cares?! LETT! 1840g og 1800g
 
 Grunnet ustabil veiing av fisk på åpent hav, ble all mora veid inn 12 timer senere for endelig vekt. Denne stabiliserte seg rundt 1900gram på havet, men ble kontrollmålt til 1840g i land.
SMS med nesten tangering av sin pers på arten, 1460g.
Akkar+ møter sine første individer fra Siddisland.


Fangstmannen fortjener kanskje også å få posere med fangsten..
 
 SMS, og 2 blad Florø, i skikkelig jazzstemning i solsteiken… Mooor-di!
 
Resten av turen på dypet får dere sjekke på noe filmmaterialet som vi kanskje kan flekke ut senere. Kan røpe at det var mest god stemning, og lite solid resultater. Bortsett fra en fisk…
Sverre insisterte på at han hadde hågjel. Attpåtil var hågjelen garantert liten… Jeg stolte ikke helt på drammenseren, da han så noe anspent ut under den lange oppsveivinga. Ja for det var mye sveiving. 540 meter dybde og 150 meter drift på lina. Jeg smeller på GoPro og filmer Sverre over skulderen.. Han hadde senket ned en 10/0 mallekrok agnet med hel makrell.. Gjett hva som var i andre enden?
Joda. MORA! Selvfølgelig mora. Turens niende på 3 mann!
Turens niende mora var imponerende, men det var vel heller størrelsen på fisken som kjørte alt til Notodden og hjem igjen…
SORRY Vilhelm, SMS tok den tilbake! Nyt:

Potensiell norgesrekord (#Føkk ju Vilhelm)!! Sverre dro til med 2+! Vekta på land 12 timer senere, viste 2220g/60cm.
Med den avslutningen, og turens niende mora, var det bare å kjøre inn på grunnere farvann. Der fikk vi testet litt mer fartsfylt fiske og fylt fryseboksen med mat. Joda, speedjigging e dritkult!

 

Ny pers på torsk, 14060g/110cm

 

Sei 10020g

 

Sei 13500g/109cm

 

Sei 12200g

Legendarisk tur: To med ny art, 9 mora, specimenPLUSS, trippel-mora på et nedslipp og gørrgrusing av norgesrekord! NKML Rulez!

Vi ankom Trondheim natt til tirsdag, og filterte til klokka halv seks på morgenkvisten.. Det var et hardt døgn, men definitivt verdt det.

Jeg skal flekke sammen noen filmsnutter etter festivalen i Langesund. Og ja Frederic… Du traff HELT OK på fisket, nok en gang.

Tusen hjertelig for turen gutta! 

Edit:
Om noen lurer på hvordan et skjell på en mora ser ut, ja da trenger du ikke å lure mer.. Hvordan veksten er på en fisk som lever på slike dyp er jeg dog usikker på. Antatt ganske stabil temperatur igjennom hele livet, så er det kanskje vanskelig å teller vintersoner. Noen vekstbegrensende perioder i dens liv ser man derimot. Kan dettte være gytinger? Artig er det ihvertfall, for oss som er litt over snittet skada..

Deler av turen i levende bilder:

 

 

 

 

 

 

 

2 Comments

  1. Patrik says:

    Gött mos och grattis!!

    Like

  2. Takk! En helt vanvittig dag i en enda mer vanvittig uke 😀

    Like

Comments are closed.