Plutselig sto man som båtløs kaptein, igjen. Fiskemaskinen min, Black Pearl 2/O, er sendt til ny eier og nye eventyr ute ved kysten. En glimrende båt med mange fantastiske fiskeminner. Som sist, skal skuta mi få en liten avsluttende hedersoppsummering for fine fiskeøyeblikk den har dratt med meg bak roret. Og for noen resultater den har levert like utenfor Trondheim by..

Det hele startet med en ganske så bratt stigning, både i ren tonnasje og av sensasjonsverdi. Aller første fisken ombord fikk jeg fortøyd i havna, hvor en tur med Carl Oscar blåste bort, og vi valgte å sitte på akterdekk å pillemeite på 3m dyp på muddersletta i hava. Etter ca. 1,5 liter Nøgne Ø og 48 liter trøndersk sjiitsnakk, dukka det endelig opp en forvilla fisk, i form av ei sypike på meget lite oppsiktsvekkende 70 gram. Jomfruhinna ble altså brutt med minst mulig margin.. Tur #2 var i oppdrag for Rune Sagen og hans #nakenfisking. Fem minutters fiske ga ei fin lange på 15kg, med et kanskje litt mindre pent poseringsbilde. Uansett, fangstbarometeret gjorde et realt hopp både de fleste fronter. Stigningen var likevel ikke over, da den tredje fisken ombord var kanskje den drøyeste fisken som kom ombord på dekk under mitt eie. Carl Oscar og jeg fikk en fisk den dagen, og det var attpåtil target. Det litt mer oppsiktsvekkende var størrelsen og lokaliteten. BPs første riksmediedekning av mange, og et snitt på snaue 60 kilo på første 3 fisker ombord. Vektsnittet gikk ikke uventet noe nedover etter dette, men toppfiskene til både meg og andre de neste 4 årene var det derimot lite å si på. Det har ikke blitt så mye mikrofiske fra båten, så inget enormt artsmangfolk ombord. Statistikken viser likevel 38 arter, som er anseelig mengde i fjordbassenget. Det er også mange gjester som har fått notert seg nye arter ombord, spesielt skater, skolest og blåkjeft. Her kommer en nydelig liten visuell minnerekke med lett beskrivelse fra BPs fantastiske trønder-æra: