Nattmeite etter gjørs er en utrolig morsom fiskeform og har vist seg desidert overlegent i dette vannet på denne tiden av året. Det er totalt avslappende, samtidig som det er usedvanlig spennende. Jeg har fiska i Akersvannet siden 1993, og fått følge vannets opp- og nedturer, inkludert fiskedøden i 95′ som tok livet av intet mindre enn 5 tonn gjørs (vannet er knappe 2,4 km2). Etter en ny fiskedød i 1998, dog mindre omfattende enn den forrige, har fisket tatt seg opp sakte men sikkert og er kanskje tilbake på samme nivå som tidligere. Det hjelper nok på at TJFFs årlige gjørsnatt (Catch & Kakk) opphørte for noen år tilbake, og mange har innsett at det ikke er ubegrenset med stor gjørs i vannet.

Værutsiktene var gode på mandagen, og den ikke-fullt-så-fiskeinteresserte lillebror hadde lyst til å bli med på ei nattøkt. Selvom han ikke er like gal som sin eldre bror har han fiska mye på Akersvannet opp igjennom, og sto lenge med gjørsrekord innad i familien (7,5 kg). Vi starta med agnfiske, noe som ofte går radig unna med krok 16 og ett maiskorn under en dupp. Verdt å merke seg dog, er at man stort sett får agnfisk langs land rundt hele vannet – bortsett fra rundt bryggene. Så det er like greit sette seg i båten og kjøre vekk fra bryggene.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ofte kan det være litt slark på dreggtaua som gjør at båten beveger seg noe fra side til side om det er litt vind. Da vil nappvarslerne gi fra seg enkelte pip nå og da, noe som hvertfall holder oss våkne. Idag lå vi dønn i ro, draget i lufta som hadde vært tidligere på dagen var dødd helt ut, og nappvarslerne forble tause. Vi lå og drøste til lyden av nattergal og speedbåter i Tønsbergfjorden, og trua på napp var fraværende. Etter to timer bråvåkna vi, klokka var blitt halv 2 og noe hadde plukka opp sørven på den ene stanga til Adrian. Etter hastigheten på run’et ble tilslaget gjort ganske umiddelbart, da de har en tendens til å sluke når de er i det lunet. Enkelte ganger kan gjørsen nemlig være litt mer forsiktig, og går rolig ut med agnfisken ytterst i munnen. Da gjelder det å gi den litt mer tid. Men ikke idag. Fisken svarer tungt og både fisker og beskuer får opp blodpumpa etter to timer i halvsøvne. Nok en monsterfisk viser seg i overflata, og jeg aner en liten nervøsitet hva familierekord angår. Dette skulle riktignok vise seg å være en unødig nervøsitet, da den (heldigvis) dro vekta til 8800 gram – og ikke lenger. Lengden var 93 cm, noe som tilsier en ganske god kondis. Til sammenligning var den forrige persen min fra 2009 på 8400 gram, 94 cm.

 

 

Etter at jeg planta rykter om godt fiske på egen facebook var det fler som ville bli med på moroa. Åsmund har snakka om å joine på Akers i flere år nå, og nå endelig tok han til mot og ba om fri hjemmefra. Jeg var litt tvilende prosjektet, da det liksom bare kunne gå en vei – med mindre Åsmund tok med seg mengder av karma og flyt. Sistnevnte utgikk riktignok, da han i følge ham selv har hatt anti-flyt hele våren. Det ble da likevel tur og  Åsmund troppa opp på bryggeanlegget på Råstad i halv 8-tida fredags kveld. Jeg sto allerede å hanka sørv  – eller ikke. Som tidligere nevnt er agnfisket segt rundt bryggene, og jeg hadde fått 3 stk på den halvtimen jeg var der før Åsmund. Vi trøkka likevel videre og fikk trua til oss 12 agnfisk, inkludert en brasma som faktisk var ny art for Telemarkingen. Og jeg som trudde alle fra Østlandet hadde brasme. Vi feis utover så raskt som en el-motor kan fise (ca. 3,4 knop) og la oss til på nok en ny plass. Selvsagt tar jeg ikke med utenbys folk til godplassene, må jo bruke anledningen til å teste nye plasser. Alt dette nevnte jeg selvsagt ikke for Åsmund, det ville bare skape kvalm på båten – all den tid Åsmund trua med å bli furten om han ikke fikk 5+ gjørs. Ikke for det, det var på denne plassen to av de fire nappa kom to dager før, da jeg og bror dorga over med wobbler. Det var ei heller særlig langt unna plassen der jeg fikk godfisken. Jeg passa på å forsikre ham om det. Det tok ikke lange tida før det runna friskt hos Åzmund, og raskt kunne han hanke inn ny art. Riktignok for en baby å regne, men heldigvis er ikke Telemarkingene så kravstore, så dagen var redda.

 

Hele tre ganger hadde jeg run som jeg ikke fikk kroka, tydelig at flyten var i ferd med å bli brukt opp for min del. Men hva gjør vel det når det funker for den som blir guida. Ufint om det var motsatt. I 23-tiden får Åsmund ny pers med en respektabel fisk på 3400 gram.