Jim Frode ser fryktelig skummel ut med skjegg og tatoveringer, men når han fisker etter “tångrunkare” og andre fantasifisk blir han minst like oppslukt som resten av oss. Vi fikk riktignok se villdyret i han da han på overtid kl 2.30 igår natt, som eneste med snøret uti, flekka opp en mora. Dagens tredje på båten. Glad mann! Dagens andre sto Andreas for, noen timer tidligere, og vi fikk igjen bevitne noen triller med den etterhvert så berykta fniselatteren. Dagens mann var likevel Sverre, som flekka opp dagens første mora, ganske tidlig på dagens tredje ankring. “Er det? Er det?” lød det nervøst fra en gapende Sverre da fisken viste seg. Ja det var det og doktorn utspilte sin versjon av ny-art-feiring, som kan karakteriseres som avmålt eufori pluss. Ikke bare var det art nr 102, men også ny norgesrekord med grei margin. Som en beskrivelse på avmålt eufori pluss, kan jeg nevne at da Sverre mista moraen i dørken under veiing (den var allerede sprengt og stein dau), utbrøt han et ømt “unnskyld” før han fortsatte å kose med den. Planen for dagen var nord i 500-metersrenna på jakt etter blålange og annen dypvannsfisk, og siden det var i samme system at det legendariske morafisket foregikk for nøyaktig ett år siden, passa jeg på å hause opp stemninga for nettopp den arten. Det medførte at hele besetningen på seks mann rigga opp med Høier-takler med stasj og bling og kroker i alle størrelsesordener. Sånne takler som bare er vås ellers fungerer tydeligvis utmerket utpå her, for på dagens første nedslipp fikk jeg æren av å produsere dagens (og turens, for min del) godfisk, nemlig en skjellbrosme. Min måte å feire ny art på innebærer som regel bading, og slik ble det. Atlanterhavsvannet som fører med seg alle tullefiskene var heldigvis snaue to grader varmere her ute enn lenger inn, og 12,7 grader er jo nesten behagelig. Regner likevel ikke med at “bader med skjellbrosme” blir ny førsteside i Adressa, men det skal visstnok finnes både på film og foto. I samme periode som skjellbrosma leita seg frem til reke-makrellkomboen min på 450 meters dyp, dukka det opp en vågehval ved siden av båten. Grindhvalflokken vi så et par dager tidligere var kul, men denne 10+ meters saken var en skikkelig højdare. Den var veldig nysgjerrig og sirkla rundt oss en stund før den plutselig seig under båten mellom snørene. Så stakk den videre på planktonleiting, men en halvtime senere, ut av det blå, kom den plutselig i en helsikes fart opp av vannet 10 meter unna båten. Vannet løfta seg. Tonnevis med hval goes tunfisk liksom. Plankton svømmer pokker ikke så fort, så her var der nok en demonstrativ baktanke? Vel, denne siste dagen var en skikkelig boost på alle mulige måter, selvom tre av oss fiska for harde livet uten å lykkes med moraen. Lars var så trøtt og konsentrert på en gang at han for en fangs skyld ikke prata skit. Jonas var som vanlig upåvirka men med halvannenkilossøkke og håkjerringstag må han ha fått det han også. Tre pils og en kotelett er jo muligens litt lite fuel for en dag med sveiving. Det ble et 16-timerspass med tre ankringer og store mengder bifangst. Men selv bifangsten var artigere enn normalt, for i tillegg til de sedvanlige hågjel, svarthå og småbrosme, kom det opp flere langer opp til 11 kg, samt uer, vassild og havmus! Skjellbrosma redda turen for min del, men ellers har det vært flotte omgivelser og en knallbra gjeng å være på tur med. Kommer muligens med litt mer utfyllende rapport etterhvert, hvertfall bildemessig. Sitter på telefonen så bildene som følger er bare et lite utdrag.