Det er mye sært fiske besettelsen artsjakt fører en ut på. Det er sært å fiske etter bittesmå fisk, det er sært å fiske på 20 cm grunt vann, og ikke minst enda særere når mesteparten av fisketuren går ut på å løfte store steiner fooorsiktig og saaakte opp fra elvebunnen i håp om å ikke skremme den lille rakkeren man håper ligger og lurer på bunnen. Jeg har gjort dette en gang før, ved Bingsfoss i Glomma, da etter steinsmett. Denne gangen var målet hvitfinnet steinulke, en østlig innvandrer som også fins i Lierne i Nord-Trøndelag, men som faktisk er enklere tilgjengelig i Østfold når jeg er innom Drammen i ferien.

Dagen startet med resultatløs leting etter krøkle i Glomma etter bekreftede rykter om enorme mengder på et visst sted. Ok, det er sært det også, kjøre over en time for å se etter krøkle, men det fins særere ting. Uten krøkler å se ringer jeg NKPL-maskot Rage og får anvist hvor jeg skal fiske hvitfinnet steinulke. Kjører så nedover i retning Sverige, parkerer, drar på meg vadebukse i 25 varmegrader og trasker så gjennom bushen ned til vannet. Føler jeg får megacred av kanopadlerne som observerer med vassende rundt med caps og polaridbriller mens jeg leter under steiner og røtter etter steinulkene. Etter over en halvtime og etter å ha løftet opp kanskje 25 steiner og 10 røtter finner jeg endelig en steinulke, som ikke virker skremt. Jeg merker meg plassen, vasser ekstremt sakte og forsiktig i land og henter mikromeitestanga som er ladet med krok 20 og maggot. Finner igjen ulka, senker maggoten ned rett foran kjeften på ulka, den tar direkte, men spytter ut maggoten like raskt. Den vender så snuta utover mot dypet og jeg frykter et sekund at jeg har skremt den, men neida, den blir liggende. Lar nå maggoten danse forbi 5-10 cm foran snuta på den, og denne gangen er det ikke tvil; en sprellende hvitfinnet steinulke blir sekunder senere avkroket og får hvile i håven mens jeg finner frem kamera og tripod:

Bildene ble ikke all verden, har ikke nøyaktig lengde, og ikke har jeg veid den – men det gjør i grunn ingenting. Gleden er stor over å ha funnet og fanget en fiskeart jeg aldri har sett i levende live før. Det er like sykt moro hver gang med et levende eksemplar av en fiskeart jeg aldri har sett live før. Men det er også litt godt å vite at jeg slipper å gjøre dette igjen.