Fiskesommeren så langt har vært helt grei, og bydd på flere nye arter, perser og fine opplevelser. Likevel satt jeg her om dagen og følte at noe manglet, jeg har jo ikke nattfisket på Storsand enda!

Storsand er plassen hvor jeg først startet med kystmeite, og jeg har mange artige opplevelser derfra de siste årene. Min første flyndre ever (som forøvrig var noe så frekt som en gapeflyndre), 10-kilos torsk på knekt stang, rødspetteyngel på sabikihekle og kikkfisket fløyfisk for å nevne noen.

Det er ingen hemmelighet at nattfisket på denne plassen kan levere småfrekke fangster, men det er heller ingen hemmelighet at det er jævlig langt imellom dem. Skulle en telt hvor mange hågjel, svarthå(!), småhvitting og hyse som ble tatt mellom hver kloskate og havmus hadde tallene blitt ganske avskrekkende.

For all del, hågjel er en ganske kul fisk det, men etter 20 stk hver natt over lengre tid går man liksom litt lei. De runner ganske tøft, men skuffelsen er like stor hver gang man sveiver fast sirkelkroken og lurer på om det er fisk man har kroket eller bare en søppelsekk. At både havmus og kloskate visstnok fighter like døvt tenker jeg ikke over lenger.

Denne kvelden startet som vanlig med å prøve å skaffe ferskt agn. Ifølge gutta nordpå skal hvitting, gjerne hel, være pverlegent alle andre agn til kloskata. Fikk fatt i ettpar små hvittinger, men på nesten hvert kast stoppet hekla i en makrellstim. Jaja, fersk makrell skal man heller ikke kimse av.

Natta passerte uten at noe spesielt spennende skjedde. Fikk en hågjel på 1260g, noe som ville vært pers om jeg ikke hadde fått en på 1280 på forrige tur. når klokka passerte 03 sluttet jeg å få hågjel, og nappene kom sjeldnere. Etter å ha mistet en fisk som virket bra oppdaget jeg at jeg var tom for agn, men jeg ga meg ikke, nå hadde jeg trua. Trengte bare å ta ett kast med hekla for å fylle posen med agn på nytt, og sirkelkroken ble nok en gang fylt med makrellfilet og kastet ut.

Etter en halvtime med mistafisk og agnskifter ser jeg noen ytterst forsiktige napp på stangtuppen. Etter gammel vane åpner jeg bøylen og gir litt slakline. 15 sekunder senere er snøret fortsatt slakt, så jeg sveiver sakte inn slakka for å kjenne om fisken er der enda. Kjenner seig gynging i stangtuppen, gjør tilslag, og står nok en gang og fighter en søplesekk. Denne fisken fightet likevel på en helt annen måte. Tyngden varierte fra superlett til ganske tungt, noe som ledet tankene i retning noe flatt.

 Så fisken i overflata, og kunne ikke tro mine egne øyne idet jeg så ei lita skate seile mot brygga. Fisken ble heist opp fort som fy og jeg kunne la seiersbrølet slippe løs. ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!

Har fått denne arten før, men følelsen av å endelig få den på hjemmebane under målrettet fiske var helt fantastisk. Det var slik jeg hadde tenkt jeg skulle få den, men hvor vanskelig det skulle være hadde jeg ikke sett for meg. Fisken ble veid til 740g, noe som er pers med klar margin. Ble forøvrig tatt på glidende slep med en 2/0 owner mutu light sirkelkrok agnet med makrell. Brukte gripesøkke for å unngå at agnet flyttet for mye på seg i strømmen.