Jeg forsøkte to kvelder etter karuss i fjor sommer. Jeg fikk null fisk og null napp. Vel, det siste er ikke så lett å vite med sikkerhet med karuss siden nappene er noe mer beskjedne enn med f.eks. stam. Tidligere erfaring med karussfiske er syltynn; pers på 380 gram på Montananymfe under ørretfiske på Blektjern sør for Drammen. Hører med til den historien at forsøkene på å fiske karussen der for det meste har gitt ørret, på loff.

Karussfisket i år hadde vært enda bedre enn i fjor og jeg hadde stor tro på suksess i år. Manglet grunnfor, men rasket meg med det som likna mest på grunnfor på Meny; strøbrød og knuste linfrø. Det sto at det siste inneholdt mye proteiner, noe jeg regnet med at muskelfisken karuss liker. Irvin drikker jo proteinshake, så jeg antok at også andre nakenbadere fra Vestfold digger protein, som f.eks. karuss. Sånn sett burde vi jo fiske mort i Bymarka med karsk-boosted sodd. Får teste i august.

En hyggelig overraskelse når jeg ankommer vannet er at det er bare Espen Grønberg som fisker denne kvelden. Får selskap, gode råd og en smule mer sertifisert grunnfor av Espen, som jeg selvsagt blander ut med strøbrød, knuste linfrø og mais. Føler meg mildt sagt som en turist der jeg kommer med en stolsekk og banksticks når jeg ser teltet og rod poden til Espen, men er glad for selskap, tips og motivasjonen fra at Espen har tatt flere fine karusser det siste døgnet.

Kjører tre stenger med bolt, latterlig kort fortom og en kombinasjon av én synkende, smaksatt plastmais og én maggot. Fisker i tillegg med én stang med overblya dupp med naturlig mais og maggot. Det har vært dødt hos Espen i mange timer og det nærmer seg solnedgang. Inspirert av Åsmunds bloggpost er jeg imidlertid fast bestemt på at ingen oppfatninger om når på døgnet karussen napper må tas for alvorlig. I 22-tida begynner det å boble og rulle på swimen min og et par minutter senere hyler det på den ytterste boltstanga. Etter en typisk udramatisk karussfight håver jeg fisken som ser ut som forbedring av gammel pers med ca én kg. Målet om karuss over kiloen er nådd!

1235 gram, lave skuldre og målet oppnådd.

Karuss tåler veldig fint en tur på land, ikke som sik eller harr:

Ikke veldig lenge etter får jeg én til på bolt, på 995 gram, ingen bilder tatt. Det er så stille i over en time hos meg, og fremdeles helt stille på swimen til Espen. Jeg fortsetter å fore lite, ofte og nokså presist der jeg har agnene, og like før midnatt syns jeg duppen begynner å svaie forsiktig. Jeg har glemt knekklys og kan bare skimte den gule toppen i skinnet fra gatelyset bak meg. Er fortsatt usikker på om duppen faktisk gjorde et BB-løft eller ikke før den faktisk går helt under. Tilslag, kort kamp og stor tilfredsstillelse over karuss på dupp, som i min bok henger ørlite høyere enn passivt på bolt.

1540 gram og 41.5 cm; langt over all forventning!

Målet var kilosfisk og jeg kunne ikke vært mer fornøyd der jeg står og småprater med Espen. Ca én time senere og to mistede fisk på dupp hyler det i den ytterste bolt-stanga for tredje gang. Ny pen karuss, og faktisk samme vekt som forrige jeg hadde på matta, 1540 gram og 41 cm:

Etter denne fisken går det en time uten aktivitet og jeg pakker sammen for å sove litt i bilen og forsøke etter slettvar neste morgen. Det forsøket er ikke verdt ett eneste skrevet ord. Det hører med til historien at Espen, som ikke hadde hatt ett napp mens jeg var ved vannet, fikk plutselig action igjen etter at jeg hadde dratt, og avrundet passet sitt med en toppfisk på hele 1780 gram, vel unt!