Real Eel ser så kul ut at jeg ville kjøpt den selv om de ikke fanger fisk. En Real Eel kan underholde OC i timesvis. Ingen som har holdt en Real Eel i hendene kan nekte for at de har lekt med den.
I fjor blanka jeg fullstendig etter gjedde i Drammenselva, men i år er vannføringen lavere og jeg har mer tro på området jeg kjenner best i elva. På første turen tester jeg som vanlig fluefiske med hurtigsynkende klump og smågjeddeimitasjon, men det er testing av Real Eel som har høyeste prioritet. Er mektig imponert over hvor livlig Real Eel svømmer selv med ultrasakte innsveiving og etter en del testing og noen bunnapp jeg klarer å redde den fra blir jeg kjent med innsveivingshastigheten jeg bør holde for å fiske 1-1.5 meter over bunnen, selvsagt korrigert for strømmen, båtens drift, tidevann, vanntemperatur, viskositet og Coriolis-krefter.
Etter snaut to timer pisking og denging, en kilosgjedde på nest minste Real Eel, godt uti skumringa, får jeg endelig et skikkelig napp bare 5-6 meter fra båten. Tenker at dette er sikkert en 2-3 kilos fillegjedde og skvetter brukbart da en gjedde på over meteren går rett i været så hele fisken er over vannet. Den gjør to hopp til og er på god vei inn i båten i det siste hoppet, men deiser i båtsida på gummibåten og formelig spretter ut i vannet igjen. Får håvet gjedda før den rekker å gjøre flere hopp eller noe utras. Fornøyd med å håve fisken raskt, bedre for fisken, men ikke like fornøyd når gjedda er aldeles rabiat i båten. I halvmørket, og med minner om sprukket tommelnegl etter gjeddeuhell fem år tidligere, blir jeg feig og dropper selvutløserbilder.
Etter snaut to timer pisking og denging, en kilosgjedde på nest minste Real Eel, godt uti skumringa, får jeg endelig et skikkelig napp bare 5-6 meter fra båten. Tenker at dette er sikkert en 2-3 kilos fillegjedde og skvetter brukbart da en gjedde på over meteren går rett i været så hele fisken er over vannet. Den gjør to hopp til og er på god vei inn i båten i det siste hoppet, men deiser i båtsida på gummibåten og formelig spretter ut i vannet igjen. Får håvet gjedda før den rekker å gjøre flere hopp eller noe utras. Fornøyd med å håve fisken raskt, bedre for fisken, men ikke like fornøyd når gjedda er aldeles rabiat i båten. I halvmørket, og med minner om sprukket tommelnegl etter gjeddeuhell fem år tidligere, blir jeg feig og dropper selvutløserbilder.
Fisken var 7160 gram og 102 cm, tatt på 30 cm Purple Pearl Real Eel.
Etter at tussmørket setter inn forsøker jeg litt med en hvit Savage Gear Top Prey85 og får en sinnsvak plog etter inne på grunt vann. Skvetter dessverre og gjør tilslag en tiendel for tidlig og kjenner bare såvidt tyngden av gjedda før krokfestet glipper. Heftig uansett, men vanskelig å få sove etterpå. Etter dette er det bare små vederbuk som smånapper etter walkeren uten å sitte.
Tre dager senere får jeg følelse av at ting stemmer. Det er svak vind fra øst, det er snart full fjære og det er lett skydekke etter flere dager med blå himmel og stekende sol. Jeg drar ut for å fiske gjedde i 12-tida, midt på dagen. Vet ikke hvor viktig tidevannet er for gjeddefiske, men etter at vannet begynte å stige, etter en time uten napp, får jeg plutselig kontakt på nesten hvert kast. Starter med en på 3-4 kg, fortsetter med en på ca 2 kg, får to napp til som ikke sitter før jeg endelig kroker noe som virker betraktelig større. Etter utrasene å dømme de to første minuttene tenker jeg at det kan være snakk om pers og endelig 10+ gjedda fra Drammenselva jeg har drømt om i 20 år. Noen utras seinere kommer fisken til syne og jeg innser at det ikke er pers, bare en uvanlig sprek sommergjedde fra hjemmelva mi. En noe tynn gjedde på 103 cm og 7100 gram havner i håven, nok en gang tatt på 30 cm Purple Pearl Real Eel:
Selvutløserbildene ble dårlige og vinkelen på ryggen til gjedde ser jeg i ettertid ikke er bra. Imidlertid virka fisken å være i fin form etter et par minutter med pustehjelp, og gir meg en solid dusj med halefinnen når den takker for seg.
Får enda en mindre gjedde på 3-4 kg og et bomhugg til før det igjen blir helt dødt. Det hele føles nokså merkelig, og det er slett ikke sikkert at tidevannet hadde noen betydning, men noen annen mulig faktor kan jeg ikke komme på.
Real Eelen overbeviste meg voldsomt, og etter ørti dråper superlim er den maltrakterte Real Eelen igjen nesten så god som ny. En mulig årsak til at den fisker så bra er mengdene ål i nedre deler av Drammenselva, og jeg har tidligere fått mye abbor og gjedde (og vederbuk, stam, brasme, sjøørret, skrubbe og til og med sik) på Berkleys power worm i 4″ og 7″ i mørke farger. Real Eel må imidlertid være en overlegent mye bedre åleimitasjon. Planen nå er å teste Real Eel i saltvann etter lyr.