Vi har alle sett dem, i magasiner, på internett, og av og til på tv. De fanger øyet umiddelbart og vekker sterke følelser hos mange. De fleste av oss har også gjort det selv, på kjøkkenbenken, på grusen, i hagen og med snålt perspektiv og fingre over alt.
Vi snakker selvsagt om rævva fiskebilder.
Når vi får en fisk, ligger det i vår natur å dokumentere fangsten ved hjelp av et kamera. Kanskje er fisken stor, eller sjelden, eller nummer 18 for året, uansett vil vi ofte prøve å ta et bilde. For de aller fleste vil det fungere ypperlig med et raskt mobilbilde av den døde og blodsausa blåstålen på betongen, og motta heltestatus blant kompisene: «Tropefisk på sunnmøre, steikje».
Er man av den ekshibisjonistiske typen, og samtidig har en kompis, får du kompisen til å knipse et bilde av deg sammen med den sprengte og gattkleppa langa på 3,4 kg – inkludert kleppen, båten, brygga, 80 mål vestlandsfjord, fire fjelltopper over 1500 meter og Helga som henger opp vaska på neset på andre sida av bukta. Er man så uheldig å ikke ha en kompis, snur man mobiltelefonen 180 grader og strekker hånda si så langt ut fra kroppen man klarer og gjør en obskur grimase mens langa på 3,4 kg akkurat får plass nede i venstre hjørne av bildet.
Disse scenarioene er jo helt klart standarden blant Norges (per definisjon) 1 million sportsfiskere. En fisk er en fisk, og et bilde er et bilde. Føler du deg blant den ene prosenten av millionen, som legger lista et par hakk over makrellfiske med harpe i fellesferien, ja da kan du fortsette å lese. Hvis ikke, vil muligens det følgende virke helt fjernt, og kanskje også støtende. La oss gå igjennom fiskebildenes AB.
(C er bevisst utelatt, hvis vi tenker oss at C er fototeknisk med iso og lukkertid og sånn, det har vi ikke noe peiling på).
1. Et fiskebilde er ikke et passfoto. Gikk du glipp av subjekt og verbal på barneskolen er man unnskyldt, men DU er IKKE subjektet i et fiskebilde. Fisken er.
 |
| Her har jeg misforstått noe. |
 |
| IKKE SLIK |
 |
| Men kanskje slik? |
 |
| Kan kanskje hevde at de to første bildene har suboptimale objekter sammenligna med det tredje, men går det helt fint med småfisk også. Slik? |
 |
| Too much. Skjellbrosme eller ei. |
Tingen er altså at fisken bør være fokuset i bildet, og et godt hjelpemiddel er derfor å ha øya festa på fisken. Den som ser på bildet vil derfor automatisk også se på fisken istede for å stirre på det blide (?) åsynet til fiskeren. Det bør jo være mye artigere å studere den tøffe fisken du nettopp har fått enn å sette øya i den kjedelige kameramannen. Men også her kan det bli for mye. IKKE legg hodet på skakk og gjør et ansikt som vitner om et brennende begjær til fisken, som om du hvert øyeblikk skal til å “make some sweet luuuv”. Det er bare en person som får lov til dette, men det er fordi brorparten av ansiktsuttrykka til vedkommende dreier seg rundt begjær:
2. Bilder med alt for mye informasjon. Jo færre forstyrrende elementer i bildet, jo bedre kommuniserer bildet. En havflate, en åsrygg, en fjellvegg, himmel, er eksempler på rene bakgrunner som gjør seg godt på bilder. Blander man inn for mange elementer på en gang regnes det som støy, og seeren blir sittende å studere periferien snarere enn fisken. I alle tilfeller er det bedre å ta bildet fra nært hold, snarere enn å croppe bildet senere.
Ta følgende bilde,
 |
|
som er så fullt av informasjon at det burde følge med en kommentator:
“Se her ja, solnedgang det vil si at bildet må være tatt mot vest cirka. Båt ja, skjærgårdsjeep med senterkonsoll, rødfarget vindskjerm. Dristig valg av farge. Ja se her, ekkoloddet er på, mon tro om de driver på grunn mens de kåler med bilde, hehe. Hmm yt restitusjonsdrikk, pumpes det jern blant mannskapet kanskje. Ja, pils, de lever muligens det gode live på tross av tilstedeværelse av boledrikke. Haspelstenger i en hjemmelaget holder ja, lite amatør opplegg da, tipper første det prioriteres noen nye stangholdere i nærmeste fremtid. Også haspel da, er dette ferskvann lissom? Også er det en person som står rett opp og ned med et temmelig retard ansiktsuttrykk der bak. Det ser ut som han holder noe, jo, joda en fisk! Flatfisk definitivt. Muligens kveite. Den ser i hvertfall død ut. Fin fisk.”
|
For å kutte kommentatorkostnadene, kan man jo bare ta bilde av det viktigste.
 |
| Se der ja, en flott kveite, tenker man. |
 |
| Hvor skal man starte… |
 |
| Forsåvidt et ålreit bilde, men det er ikke noe fiskebildet. Det er derimot et fiskerbilde. Det er en vesentlig forskjell. |
3. Fingra fra fatet. Igjen går det på at fisken skal i fokus og fremstilles så naturtro som mulig. Fisk gjør seg bedre på bilder om de er nyfanga og levende, og om fisken ikke blir dekket av forstyrrende elementer (=fingre). Det finnes relativt enkle grep for å sikre seg sistnevnte, en finger under gjellelokket på baksiden, og en hånd/finger under gattet. Ikke inni din tøysekopp.
 |
| Pianohender. Hadde det ikke vært for den trådforma brystfinna kunne dette like godt vært en mutert sypike. Eventuelt, og mer sannsynlig, et deformert brosmeyngel. |
 |
| Glem poppa øyne og tarmen ut av kjeften, man ser hvertfall tilnærma hele fisken! |
 |
| Dobbelt-fail. Fotograf inkluderer sine to makrellfingre. Objektet er tilsynelatende en sterkt tilbakestående person med leddgikt og sjøvett. |
 |
| Vrir se så jækli dessa havålane. |
3. Poseringsvarianter. Tro det eller ei, det finnes trender i noe så smalt som fiskeposering. Når det gjelder fisk i havet, har havfiskeklubbene hatt monopol på sin posering, som innebærer loddrett holdt fisk (helst død på andre døgnet), ofte i kombinasjon med andre døde fisk på brygga foran seg. Ferskvannsfiske derimot, er mer splitta. Det står mellom ørretfiskerne, hvor standarden er Stig Werner-pose, ofte på kjøkkenet. Laksefiskerne har alltid en hånd rundt sporden og den andre under gattet. Den tredje grenen er meitefiskerne, som rett og slett formidler hvor flinke de er i fang-og-slipp gjennom poseringen.
 |
| Havfiske-pose 1. Fisker med død fisk på en brygge. |
 |
| Havfiske-pose 2. Ny fiskekompis, synd han døde tidlig. |
 |
| Havfiske-pose 3. Forventes det nedbør mon tro?
|
 |
| Havfiske-pose 4: Særdeles utrendy av den “unge” havfiskeren John Olav. |
 |
| Havfiske-pose 5: en sløyd torsk i fremkant er prikken over i-en. |
 |
| Ørret-pose 1: Legg merke til boxern. |
 |
| Ørret-pose 2: variant regnbueørret-pose. |
 |
| Lakse-pose: En svært flat laks i dette tilfellet. |
 |
| Karpe-pose: Her i form av en dassmort tatt på strandsnegl i Lysefjorden. Legg merke til fuktet avkrokingsmatte og målebånd. |
4. Bilder lyver – og hva så? Fisken skal i fokus, og det er helt greit å strekke ut armene. Bruker man da i tillegg vidvinkelobjektiv så vil fisken fremstå større enn den er. Og hva så? Dette er jo ikke noe dokumentasjonsbilde, til det tar vi bildet på et flatt underlag med målebånd ved siden av. Dette er derimot et poseringsbilde som har som mål å se tøffe ut. Mange har kritisert Audun Skjølberg for å ta bilder hvor fisken ser uproporsjonalt stor ut i forhold til realiteten – men de fleste er enige i at han er en av de som tar kulest bilder. For dere som ikke har vidvinkelobjektiv skal jeg nå komme med et lite billig triks. Zoom helt ut (aldri zoom på fiskebilder) og gå så nær fisken som mulig, men ikke nærmere enn at fokuset takler avstanden (jeg trenger ikke nevne at fokuset skal på fisken). Men igjen, man trenger ikke overdrive.
 |
| “Denne 8 kilos glassvaren tok et slep agnet med sjøkræps”. |
 |
| Bildet lyver utvilsomt, men det gjør det ikke mindre kult. |
Jeg regner med at ingen tror vi med dette har tatt på oss eksperthatten. Og som eksemplene viser er det jaggu mye rart som går blant NKMLs medlemmer også. Nå går vi vinteren i møte, tradisjonelt en tid på året der viljen til å dra ut på tur ofte blir trumfet av å sitte hjemme foran pc-en med diverse fiskerelatert stoff. Bilder er kanskje det viktigste formidlingselementet vi som sportsfiskere har. Ved å se på andres fiskebilder får vi fornyet motivasjon til egen satsing. Og det som er artig er at hjemme i diverse stuer sitter det sannsynligvis andre som motiveres av dine bilder.
Tilslutt vil jeg komme med en liten oppfordring. Driver du med fang-og-slipp, ikke la fiskevelferd gå på akkord med jakten på det perfekte fiskebildet. De fleste gjennomskuer lett om det blir for perfekt og velregissert.
Like this:
Like Loading...
nkml 
Nice Irvin! Fiskebilder er en kunstform, ingen tvil om det. JOFL sin havfiskepose med gullbarren er legendarisk!
LikeLike
Fan vad bra!! 😉
LikeLike
Grymt bra! 🙂 Sen finns det ju också dom gångerna man har otur när man fotar även om man tänker rätt: http://www.artjakten.se/search/label/misslyckat%20foto
LikeLike
Ja otur skjer ofte, spesielt når en er alene og prøver seg med selvutløser^^
LikeLike
Jo då har man nästan ALLTID otur. Konstigt… 🙂
LikeLike
Hahah. Har også en sånn fail-kavalkade for noen år siden, her:
http://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/56481-fs-julekalender-17-desember-2010/?hl=julekalender
LikeLike