Regnet pisker mot ruta i skrivende stund, men trøndervåren er ofte slik, det nemlig ikke tvil – våren er her. Igår var vi en liten gjeng som trosset regnvær og tilbragte dagen på jakt etter feit flatfisk.
For min del startet denne dagen med ringing på døra, tre ubesvarte anrop og en brølende sindre på telefonen…Her var det bare å drite i frokost, jeg heiv på meg savage-suiten og sprang ut døra. I bilen ventet Sindre, Sigve og en kompis av Sindre som går under navnet Vebjørn.
Vel fremme på dagens plass ventet Adam med to barn og Frank, men de hadde knapt nok pakket seg ut av bilen, så vi gikk i fellesskap ut på bryggeanlegget. Bevæpnet med makrell, reke og blåskjell var vi klare til å røske opp enorme rognstinne flyndrer til den store gullmedalje.
Vi traff ikke det helt store bettet, men i løpet av dagen kom flere sandflyndrer på land. Mange under og rett over halvkilosmerket, i tillegg til tre mer eller mindre godkjente fisk. Adam var først ute med ny pers på 673g.
Flott sandflyndre, tatt på paternoster med makrell.
Deretter var det Frank sin tur, med en flott fisk som passerte 700g. Ny pers, som gav god bøy i den snertne isfiskestanga.
Dagens nest største stod Frank for, denne ble tatt på slep med makrell.
Etter dette var det en lang periode uten at noe spesielt skjedde, annet enn torsk, hyse og små sandflyndrer. Jeg hadde mistet endel grei fisk, men først etter at jeg agnet med noen børstemark jeg fant under blåskjellsanking var det en fisk som ble med helt opp. Den var fiiiin, iallefall i mine øyne, da jeg har satset en god del etter sandflyndre større enn den gamle persen. Den ble nå oppjustert til 770g.
Ny pers på 770g, tatt på slep med børstemark.
Etter denne fisken blir det bare mer og mer dødt. Sigve prøvde å smile uskyldig når dattera til Adam spurte Sindre om han fikk noe blå, og det ble totalt kaos når jeg spotta en rognkjeks. Jeg hadde for stor krok, så jeg donerte den til de andre, men fisken var en p!kk og trengte bare ett bomtilslag før den forsvant. Kunna kjent, og vi måtte forklare tyskerne som fiska med jigg at brølinga ikke var fordi Adam mista en stor fisk, heller en ganske spesiell en. Sindre med flere lette seg gjennom hele flytebryggeanlegget i håp om å finne en ny kjeks, men uten hell.
Ingen monsterfisk denne dagen, men det var morro med litt større sandflyndrer enn det vi er vant til. Dette blir nok ikke siste flatfiskrapport fra oss denne våren, stay tuned!
nkml 