Rett over der E39 går i tunell under fjordbunnen, ligger terskelen som skiller Hardangerfjorden fra Bømlafjorden. Her presses store deler av Hardangerfjordens vannvolum over på flo og fjære, og skaper et unikt undervannslandskap med oksygenrikt vann og korallskog. Det samler seg naturligvis mye fisk rundt denne terskelen, og en av de kuleste artene her er vassilda. Ikke bare er det unikt at du finner denne dypvannsfisken på bare 100 meters dyp: her blir de også blir grisestore!

For alle andre enn Bjørn, var NKMLs klubbtur til Stord påska 2013 en nokså laber affære, fangstmessig. Blålangene hadde lås på kjeften og man kunne gå tørrskodd på svarthårygger fra Langenuen til Bømlo. Dessuten var det tjukt av såkalt Hardanger-hågjel – som til forskjell fra sine artsfrender i resten av Norge – oppfører seg som om de går på svært potente sentralstimulerende droger (selv 20-kilos langer napper roligere enn Hardanger-hågjelen). Kom tilbake i september sa Asmund den gangen.

Etter å ha flytta til Stavanger er Stord mye nærmere, og det var tid for å ta Asmund på ordet. Dessuten er dette beste tida for å komme i kontakt med de store vassildene der borte. Asmund sto klar på kaia med ferdig pakka båt og klar som et egg. Som bestilt var havet også flatt. Etter et par runder med agnfiske var vi på vei til vassildplassen. Her er strømmen alltid sterk, og går gjerne i flere lag. Heldigvis gikk vinden motsatt vei av strømmen så vi fikk fiska ganske effektivt. Dagens første vassild satt på andre slippet, en flott sak på 880 gram. Deretter begynte småseien å ta over. Det var sei stort sett i hele vannsøylen, så det var vrient å få hatt agnet i ro lenge nok til at vassilda fant frem. Etter et par timer att og frem over toppen kom endelig godfisken, en lang og feit vassild på 1390 gram. Bare 120 gram opp til sportsfiskerekorden som er tatt på samme plass. Dagen var reddet!

Vassild på 1390 gram. Foto: Asmund Aasheim.

Forsøket på å finne noen større sei gikk i vasken, så vi flytta oss snart til andre jaktmarker. Først på programmet sto glassvar. Etter å ha drifta over et par strekker uten særlig resultat, la vi oss utafor Føyno, ikke langt unna der det var Fiskersidentreff i 2007 og 2008. Her var det instant suksess og ny art på Asmund.

Glassvar, og ny art på guiden.

Siste del av dagen var dedikert blålange og spisskate. Ankring var aldri noe tema med 0,1 knops avdrift, med andre ord perfekte forhold. Vi kjørte et par drift på rundt 250 meter og plukka hver vår lille blålange, så lett som bare det (og her lå vi i dagesvis i 2013, uten annet enn småhai). Det skal sies at vi fikk både svarthå og Hardanger-hågjel her også, men det var langt fra plagsomme mengder. På dagens siste drift la vi oss til nedafor en kant mot snaue 300 meter, og dreiv sakte langs denne. Her hadde vi flere rolige gnafsenapp som ikke ville sitte. To ganger hadde jeg noe tungt på i ca. 1 sekund før den slapp. Heldigvis kom den tilbake (uheldigvis for den skateløse guiden) og på tredje forsøket satt den skikkelig. Spisskate er definitivt min favorittfisk, ikke bare fordi den ser tøff ut, men den lager en så brutal motstand i vannet. Typisk førstegir-fisk.

Spisskate, min ellevte av arten. Foto: Asmund Aasheim.

Fisken ble plassert i ei balje med vann og tatt med inn til brygga for veiing, ingen av oss hadde nemlig huska på vekt som gikk lenger enn 2 kg. Etter litt knipsing og veiing (10,42 kg) ble den satt ut igjen. Ett år siden min 10-ende av arten, og under litt lystigere forhold enn den gang.

For en dag!

Asmund filma flittig med opp til flere GoPros i løpet av dagen, og har snekra sammen en liten oppsummering (under). Takk for en flott tur! Me bare drar di!