Å JOFLe er et verb som beskriver hva man gjør når man gjør som JOFL.

Til tross for en mørk fortid som fettfinnefisker og en parallell nåtid som havfisker er JOFL NKMLs ivirigste mikrofisker. Med klubbrekorder på alt som begynner på “tang” kaller vi han bare “tang-John”, men det er det hittil ingen som har turt å si høyt. Jeg tar sjansen. JOFL er også NKMLs ivrigste og mest oppofrende artsguide, så i sommer tok jeg derfor turen rundt langs kysten for å JOFLa et par dager i håp om nye arter. Og JOFL leverte: fem nye arter ble det på én absurd stang-inn-dag med artsfiske.

Sommerens artsjakt startet likevel med at jeg kontaktet en annen ivrig artsfisker, mikrofisker og svært velvillig artsguide: Ole Håkon Heier. Hadde merket meg at Ole Håkon hadde meldt inn to krøkler til NM i mikrofiske så jeg håpet å få litt tips om hvordan jeg skulle gå frem for å prøve på egen hånd. Han delte nøyaktig plass med gode tips om takkel og teknikk uten å nøle så det var bare å pakke båt og mikrostenger og kjøre under fjorden og ned til Østfold for å prøve. Var uheldig med vinden, men et drivanker redda dagen og gjorde det mulig å få ikke altfor rask drift over områdene hvor jeg hadde sett krøkle på loddet. Det blev, med andre ord:

#109, Krøkle Osmerus eperlanus 5.1 gram og 11 cm (den største, husker ikke vekta på den minste). Begge ble veid på h*sjvekta til Ole Håkon dagen derpå etter overnatting i en kjølebag. 

For dagen derpå var det ny mikroart det skulle “gøttses” etter, og ikke en hvilken som helst heller, nemlig den sagnomsuste, kontroversielle og svært omdiskuterte micropsen: LEEEEEEIRKUTLING!!! Artsbestemmelse av kutlinger er det mest engasjerende og betente NKML kan diskutere på tur og det som oftest fører til stump vold og ukvemsord internt. Dette innlegget fra Irvin anbefales på det varmeste for mer bakgrunnsinformasjon.

Ole Håkon hadde invitert meg ned til leirkutlingmekkapollen ved hytta si og jeg sitret av forventing de to timene jeg kjørte sørover. Han pekte ut leirkutlingene, jeg gjorde som han sa, slik jeg gjerne gjør når jeg blir guida (forsøker i det minste, se lenger ned) og det var nesten for lett:

#110 Leirkutling Pomatoschistus microps 0.6 gram og 3.9 cm. Eg bare dro de.

Noen dager senere var det klart for Stavanger-JOFLing. Han hadde garantert hårvar og stor kantnål over telegrafen så forventingene var store. Skuffelsen var desto større når kantnålene ikke ville leke med oss første kvelden og vi ikke så en eneste hårvar hele natta. Kvelden reddes likevel av at JOFL for første gang ser tunger på hjemmebane. Han får én, jeg feilkroker én og vi ser enda to til. Eplekjekke legger vi de i håven inne ved land og tenker at vi kan jo ta bilder litt senere. På merkelig vis klarer tungene å unnslippe håven uten en lyd: to amatøyrar sto igjen, like lange i trynet som en stor kantnål.

For the record: tungefadese nr. 1. (Missa tre napp av en tunge med Karl Johan september i fjor…så kanskje var det tungefadese nr 2.)

Godt utpå morgenkvisten, etter at det hadde lysna, sovna jeg mellom to store steiner i fjæra mens JOFL vada og så etter slettvar. Etter litt leting og roping fant JOFL meg igjen, fikk meg i seng og dro på jobb selv. “Hvis du e tøffe og heter Florø-Larsen så kjører du inn på femogtredve minutt!” sa han da Irvin og jeg hadde brukt godt over en time på å kjøre inn til Titran lørdagen i vindværet på Frøya. “Hvis du e tøffe og heter Florø-Larsen så sove du i femogtredve minutt.” er ikke et ekte sitat fra JOFL…men det kunne ha vært. 

Våkner rundt lunsjtider på den store dagen og drar ut og ser etter tangsneller på en plass jeg hadde fått anvist kvelden før. Ser tre stk mens jeg går utover, to som står vertikalt og en som står med ca 30 grader vinkel og myser etter mysis.

Jeg er ikke et sekund i tvil om at denne tangsnella er ute etter bråk.

Den formelig brøler mot meg:
“VIL DU HA BRÅK?
VIL DU HA BRÅÅÅÅK?
JEG SKAL GI DEG BRÅÅÅK!
DU VET IKKE HVA BRÅK ER!
JEG HAR VOKST OPP MED BRÅK!
DU SKAL FÅ EN BALJE MED BRÅÅÅK!!!” 

Senker ned en halv mysis på krok 32 og det tar ca 20 sekunder før det blir BRÅK. Den tar på direkten og vippes opp på land. Helt, helt absurd enkelt var det, også på en art jeg vet mange har brukt mange timer og dager på, selv uten å få. I min Stavanger-mikro-noob-villfarelse får jeg det for meg at tangsnelle er lett sammenliknet med stor kantnål, men det er nok ikke det. Denne tangsnella var ute etter BRÅÅÅK!

#111 Tangsnelle som ville ha BRÅK. Og den fikk BRÅK! Syngnathus typhle 21 cm, men ikke veid, satte den bare uti igjen i mangel av h*sjvekt.

Kjører så til Randaberg for å spise sen frokost. Randaberg. Smak på ordet: Randaberg. Det er et av de morsomste ordene man kan si på stavangerske. Randaberg. Randaberg. Randaberg. Resten av dagen hører jeg OC si Randaberg på stavangerske inne i hodet mitt. Randaberg. Randaberg.

Blanker etter stor kantnål like etterpå og konkluderer, selvsagt feilaktig, med at tangsnelle er lett og stor kantnål er vanskelig. Flakseamatøyr.

Randaberg.

Etter å ha gravd sandmark til tunge og fått god middag på hotell JOFL bærer det ut igjen, først etter hårvar. Mens vi venter på at det skal mørkne flekker JOFL opp to digre rødflekka kutlinger og vi ser flere langt over persen min. Jeg bryr meg ikke, jeg skal ha flere nye arter. JOFL bruker alle tilgjengelige etterretningskanaler og finner til slutt én hårvar, og den er stor.

“Har du stang klar?”

“Nei…”

“Vil du ha #112 eller itsje?”

Randaberg.

Sliter med å skimte konturene av hårvaren i det svake lyset i utkanten av lysstrålen som peker en meter ved siden av fisken. Får ekstremt presis og myndig guiding på plasseringen av agnet og streng beskjed om å ikke gjøre tilslag før jeg får lov. (Randaberg.) “NÅ!” Svupp, bæm, slæm, hårvar, ring 112!

#112 Hårvar Zeugopterus punctatus 195.4 gram.

Obligatorisk hårvar-posering for alle JOFL-guidede, og de er det etter hvert mange av:

Neste stopp er tunge, med mulighet for panserulke som bifangst, men det er selvsagt en long shot. Tommy B er overalt. Han må være klonet, for en av Tommy B’ene dukker alltid opp om noen tar på seg hodelykt og finner frem et tungevindu i Rogaland. Det slår aldri feil. Jeg somler og havner et par hundre meter bak JOFL og Tommy B på vei ut på stranda. 

“Sverreeee, her har eg ein panzer te deg! Har du stang klar?”

“Nei…(Randaberg. Randaberg.)”

“Vil ha #113 eller itsje? Lån min!”

Litt kåling og jaging etter den, men JOFL leverer igjen:

#113 Panserulke Agonus cataphractus ikke veid, ikke spesielt stor, men latterlig kul ny art!

Randaberg.

Ny art før vi i det hele tatt har kommet i gang med å lete etter tunge. Jeg ser den første, men guess what: hadde ikke stang agna med sandmark klart.

“Vil du ha #114 eller itsje?”

Den forsvinner helt for meg mens jeg setter på sandmark. De neste timene kan oppsummeres med at en av Tommy B’ene og JOFL finner tunge etter tunge, jeg løper bort til de for å fiske på den med det resultat at de:

a) stikker av

b) graver seg ned og vil ikke nappe

c) napper, men jeg kløner de bort ved at

   c-i) tilslaget sitter ikke

   c-ii) tilslaget sitter med den faller av når den begynner å svømme

   c-iii) jeg mister tunga på kanten av vinduet.

Randaberg.

Det er tungekløning av en annen verden og jeg står nærmere en halvtime og truer før jeg får en ganske stor til å ta…bare for å miste den på kanten av vinduet.

Randaberg!!!

Heldigvis finner en Tommy B en stor kantnål og jeg takker mer enn gjerne ja til å fiske på den for å glemme tungekløninga en liten stund. Står svært lenge og truer med denne også og misser tre napp før den til slutt satt. Stor takk til Tommy B (en av de) for lån av mikrofortom og for å håve mikromysis til agn til meg.

#114 Stor kantnål Syngnathus acus, ikke veid denne heller, ikke spesielt stor, bare fryktelig stilig fisk – med buken sprengfull av barne-mysis.

Randaberg.

Tilbake til tungene. Etter enda mye mer tungekløning klarer jeg til å slutt å true opp en liten rakker på rundt 200 gram. Det var mest lettelse og lite glede hos meg da etter så mye kløning og “løping” mellom alle tungene en av Tommy B’ene og JOFL har funnet til meg. Fantastisk guiding, ikke fullt så fantastisk fiska, men ny art ble det, og dagens femte! 

#115 Tunge Solea solea, rundt 200 gram.

Jeg har aldri tidligere fått fem nye arter på én dag. Har fått to og tre nye samme dag, fire nye første gangen jeg prøvde mikrofiske sammen med Vilhelm på Mausund i 2005, men aldri fem. At det skulle skje når jeg hadde 110 fra før gjør det ikke mindre absurd. En helt vanvittig stang-inn-dag med artsfiske under fenomenal guiding av JOFL og en Tommy B (det må da være flere av de?).

Eg orke itsje mer Randaberg nå!

Jeg var likevel så skada av all tungefiaskoen at jeg måtte ut og fikse det selv når jeg var tilbake på Østlandet. Ble to turer med børstemark som agn. Første kvelden ser jeg 12, fisker på 7 og får 4, største på 715 gram:

Andre kvelden så jeg bare 7, fiska på fem av de og fikk fire. Ingen store tunger, men terapi for sjelen etter all tungefiaskoen. En av tungene spydde opp en småsil i håven til min store overraskelse, men regner med at de tar nedgravde tobis og suger de opp av sanda som om de skulle vært mark. 

#115 og likt med Irvin i noen få uker før han dro mulle og dro fra med #116. 

Takk igjen til Ole Håkon, en av the Tommy Bs og spesielt JOFL!

Randaberg.