Selv om jeg har fiska ganske allsidig i mange år, har jeg ikke på noe tidspunkt vurdert å delta i en klassisk havfiskekonkurranse. Det har aldri hatt noe appell. Forrige helg ble dette snudd på hodet, da jeg deltok i Egerøynappet og Jærfestivalen i Egersund. Hvor i alle dager dukka den plutselige appellen opp fra? Og hva fikk en svoren skeptiker til å kaste alle hemninger og omfavne pilken? Og hvordan gikk det med førstereisen i selskap med de store gutta? La oss se.

Stolthet og fordom

Det er et temmelig skarpt skille mellom arts- og specimenfiske på den ene siden, og konkurransehavfiske på den andre siden. De av Norges sportsfiskerskare som liker å fiske i sjøen og som legger mer i det enn makrellharpe i fellesferien, legger seg gjerne inn under en av de to nevnte kategoriene. Da ser vi selvsagt bort fra fluefiskere og annet fjas. Det er unntaksvis at man er dypt involvert i begge. Jeg har tilhørt den førstnevnte gruppa de siste 10 åra, og kan bare snakke ut fra det synspunktet. Og ja, det har vært mye mumling om 2 kilos svenskepilk, sliping av treblekroker, klepping og krøking i gattet – mens vi har sittet der med gummierte match-håver, mothakeløse kroker og fukta hender. Det er tidvis en steil front, selv om mye nok har jevna seg ut de siste åra. Generasjonsskifter er ikke alltid negativt.

Her er stolthet og fordom lagt til side.

Etter mange år med artsfiske og specimenfiske, deltok jeg altså nå på min første havfiskekonkurranse i Norges havfiskeforbunds Norgescup. Har jo vært med på Langesundfestivalen 3 ganger, men det er jo en artsfisketilpassa festival med grunnvekter og en fisk per art. Norgescup er noe annet. Det er et godstog av et arrangement, med et særegent rammeverk av konkurranseregler og opplegg, og med jevnlige festivaler og konkurranser igjennom året. Det var såvidt jeg rakk å melde meg på Jærfestivalene rett før påske, litt sånn what the hell. Men når jeg først var påmeldt, og faktisk skulle ut på havet helga 18-19 april, ja da begynte en uventet kribling å melde seg. Jeg pleier jo å gire meg opp før fisketurer, men nå var det pilkekonkurranse! Jeg har jo ikke pilka siden ca. 1999. Om lettspinn og 30 grams stingsild kan kaldes pilking. Nå var det nye regler, nytt poengsystem, særegen båtfordeling, optimalisert utstyr og takler og ikke minst prioritering og taktikk. Jeg var definitivt utenfor komfortsonen, men gleda meg likevel. Jeg hadde meldt meg inn i Nord-Jæren havfiskeklubb allerede i fjor, men hadde ikke noen plan om å starte ny karriere av den grunn. Det var mest for å bli med i og støtte John Olavs lokale klubb, kanskje bli med på en årsfest eller en klubbtur.

“Tenke nytt”, sitat Lopez

Men det lå kanskje noe i lufta allerede da. Etter mange år i samme leia, er det lett å føle på stagnasjon, og det og måtte ta grep for å utvikle seg. Gå nye veier, og utvide horisonten. Det er ikke uendelige med fiskearter i norske farvann, så man må jo begynne å tenke på hva man skal bedrive tiden med når lista er full. I mitt fiske idag blir jeg oppriktig glad av to ting, det ene er ny art, noe som skjer ganske sjelden når man er oppi der. Det andre er ny pers, dersom det er en betydelig økning av pers vel og merke. Dette skjer heller ikke hver torsdag. Havfiskekonkurranse er kanskje en måte å revitalisere fiskegleden litt, gå litt til bunns i hva fiskeglede egentlig er. Vanligvis ville jeg kasta en 700 grams lyr tilbake med hatefullt blikk, fordi det var feil art eller feil størrelse. I en konkurransesituasjon er jo en 700 grams lyr jazz+, high five og dobbel skruf.

Mye 700-grams fiskeglede.

 

Egerøynappet, lørdag 18.4.2015.

Utror var satt til kl. 10, med oppmøte på kaia kl. 9. Stemninga var stressa men god på Fonn fiskemottak. Hilste på flere i Nord-Jæren for første gang, bl.a. Øivind Andersen (som jeg bodde på hotellrom med) og Bjørn Stein (med det morsomme etternavnet). Thomas Skarstein hadde jeg truffet før (Langesundfestivalen), og Håkon Taranger fra SDSFC kjente jeg også gjennom artsfiskemiljøet. John Olav derimot fløy rundt som en stressa veps og hadde ikke tid til annet enn hej hej (rakk heldigvis å presse inn en pilkeselfie). Ellers var det flere kjentfolk fra andre klubber også. Tor Arne Rygg og Lars Hellum har vært med på NM i sjøisfiske på Lygnin i flere år (og vunnet stort sett hvert år), og nå skulle jeg konkurrere på lik linje med disse. En annen av kjempene fra Oslo, Bjørn Bakkelid, fiska jeg håkjerring med i 2008. Bare ikke spør Bjørn hvordan det gikk 🙂 Dan Aarsvold og Kristian Hausken er også kjente gjennom interwebben. Førstnevnte var i samme båt som meg (billedlig, debutant), mens sistnevnte er 15 år men med skills som voksne menn misunner.

Jeg fant båten min, nr. 7, “Aramis II”, med den danske skipper Einar. Med på båten var to fra SDSFC, en fra Torungen, samt to fra NJHK. Fiskeskipper og første plass styrbord var min gamle uerduellant Roar Sandvoll, men siden han ikke nevnte noe om det i løpet av dagen tipper jeg han har glemt/fortrengt det. Ved siden av Roar sto Vigdis Sandvoll, flink og trivelig dame med lang havfiskeerfaring. På hekken styrbord sto jeg, og babord Torungen-senior Rolf Knutsen. Fremst babord, NJHK-kollega og debutant Kjell O. Hatlem.

På vei ut dag 1, bølgene er enda ikke så høye.

Båten var helt grei, noe trang, men det skyldtes nok de 2-3 meters krappe bølgene vi hadde hele dagen. Ting fløy veggimellom og en hånd gikk stort sett med til å holde seg fast. Det slo over konstant, og kamerabagen jeg så optimistisk hadde tatt med burde igrunn blitt igjen på land (se bilde under). Men skipper var flink og holde båten stabil, og den sammenklussinga som oppsto må nok også vind og strøm ta litt av skylda for. Vi starta på Losgrunnen, som er den første du kommer til etter de siste skjæra rett ut for Egersund. Her ble det bare et par små sei, såvidt over målet, så vi flyta oss raskt til neste grunnområde. Her ble det litt mer liv, men vi måtte leite mye, mange drift over toppene og i kantene. Seien var fåtallig og liten. Etter å ha lest rapporter fra tidligere år ville jeg tro denne arten skulle være bankers, men vi måtte slite for å få de over minstemålet. Fire stk. endte jeg opp med etter endt fiskedag. Det ble endel lyr på meg denne dagen, seks stk. i tallet, alle under 1,5 kg, men fler enn de andre på båten så noe måtte jeg gjøre riktig. De fleste tok i alle fall på tobis-imitasjoner på opphengerne. Torsk, derimot, fikk jeg bare 4 av, og Rolf Knutsen ved siden av meg dro 12 stk. Og han fiska med det samme takkelet hele dagen, uten at jeg skal røpe hva det var (det enkle er ofte det beste). Det er tydelig mye å lære på hva som funker til de ulike artene. Men det er klart, det hjelper også å stå først i fisken, noe som kan forklare at Rolf og jeg fikk mest fisk denne dagen.

Sjøvann kan gjøre de merkeligste ting med kamerautstyr.

 

Sypike på 260 gram, og ny pers.

På tampen klarte jeg å lure opp tre hyser på Alvestadtakkelet (dobbelt slep med masse bling), samt en feit sypike som faktisk viste seg å være ny pers (260 gram). Det hadde blåst opp ytterligere ut over dagen og det var igrunn greit når sluttsignalet gikk og vi entra roligere farvann. På grunn av sidemannens ekstreme torsketekke ble det ikke båtseier på meg, men i alle fall 87,5 båtpoeng. Vekta på land viste 15,3 kg, og det ga en poengsum på 118,1. Det var jeg i grunn veldig fornøyd med, og ekstra fornøyd når jeg bisto John Olav med poengberegninga seinere på kvelden og kom frem til at det hold til en 10. plass. Nest bestemann fra NJHK! Bestemann ble Bjørn Stein med dagens største torsk forøvrig, som kom på 7-ende. Til og med pilkekongen selv John Olav havna under meg. Jeg skal gladelig innrømme at konkurranseelementet ga meg en boost jeg ikke visste lå på lur. Det ble stor stemning på hotellet i løpet av kvelden, og etter å ha hjulpet arr. komm. med diverse forberedelser, selvsagt med noe attåt, ble det pubkravling og hele pakka. Overraskende bra uteliv i Egersund.

 

Jærfestivalen, søndag 19.4.2015.

Og overraskende smal i øya dagen derpå. Og feeerykteleg tideleg utror (kl. 8.). Men John Olav har fortalt meg mange ganger at han fisker best dagen derpå, så jeg gikk for den. Om vi spoler frem og ser på resultatet fra dagen, kunne jeg nok vært nærmest bevisstløs og likevel gjort det like bra (evt. dårlig). Vi fikk knapt fisk. Eller, det er nok mest jug (ikke det at vi knapt fikk fisk), men jeg gjorde det igrunn bra under rådende forhold. Og selv med bare 7 fisker totalt i løpet av hele dagen, og reddet av en 60 grams sypike på tampen, fikk jeg flest fiskepoeng og vant båten.

Dagen begynte ekstremt bra, i det at havet var stuegulv og strømmen var fraværende. Vi fiska stort sett rett ned, og ganske effektivt. Men, det hjelper jo lite når havet er klinisk reint for fisk. Bortsett fra en torsk rett over målet dunka jeg til med en 3,5 kilos lyr ganske tidlig. Den tok på opphenger i det jeg i et kreativt øyeblikk la pilken ned på bunnen. Siden jeg heller ikke fikk noe på pilken, bytta jeg den raskt ut med slep og opphengere og fortsatte dagen med ulike varianter av dette. Det var få rundt meg som fikk noe på pilk også, med unntak av Øivinds 6+ torsk som også ble dagens største fisk. Dagens båt var Vågsbuen, en større og mer stabil fiskesjark, med god dekksplass. Jeg hadde plass nr. 1 fremst på styrbord, og hadde masse boltreplass og fritt innsyn til ekkoloddet gjennom sidevinduet. Uten at det hjalp noe som helst. Det var mye registreringer hele dagen, men enten hadde fisken lås på kjeften (feil månefase, tidevann og/eller vindretning) eller så må det ha vært sil eller noe sånt som har for liten munn til utstyret vårt. Videre styrbord satt Stein Kareliussen fra Oslo HK, så Karl Johan Nilsson og Øivind Andersen fra NJHK, og fremst babord senior Terje Ludviksen fra Torungen.

Fra time to til time fire av konkurransen sto jeg pal med tre fisk i kassa, to tørre torsker og en størkna lyr. Det begynte å se veldig stygt ut. Ikke at de rundt meg dro så veldig mye fisk, men de fleste hadde mer enn meg, blant annet langer, som jeg sleit med å få begge dager. Flere fikk sei også, den så ikke jeg snurten av. Jeg gikk lenger og lenger ned i krokstørrelse for å forsøke å lure hva det måtte være av mikrofisk der nede. Agnboksene ble endevendt og i et siste desperat forsøk prøvde jeg trippelkomboer med makrell, blåskjell og sandmark. Desp.

Vil de ikke, så skal de.

Med en halvtime igjen bevega vi oss heldigvis vekk fra de steinete og sterile grunnene og innover mot hyseområdet. Endelig litt mudderbunn. På kort tid lyktes jeg å flekke inn 2 hyser, 1 torsk og en sypike, uten at de andre fikk noe. Så var tida ute og båtseieren var, noe uventet, i boks. Vel på kai og glad og fornøyd med min første båtseier fikk jeg raskt et snev av bismak i munnen, da det viste det seg at mange andre båter hadde funnet mye fisk. Det var tydeligvis ikke like dødt over alt denne dagen, og man faller raskt igjennom med lave kilo.

Innveiingskø. Noen er spentere enn andre.

På veiestasjonen stoppa vekta på 9,84 kg noe som ga en poengsum på 119,7. Faktisk litt over gårsdagen. På grunn av mer fangst totalt sett idag holdt det bare til en 15. plass. Jeg sier bare, men akkurat det nummeret har ikke så mye å si, jeg fikk greit med poeng og er oppi der, slo til og med mange drevne ringrever. Å vinne noe som helst i Norgescup-sammenheng har jeg neppe ambisjoner/realistiske forhåpninger om på en god stund. For vinne gjorde John Olav, med en poengsum nær 200-tallet og 47 kg innveid fisk. For en comeback! Han var sur etter gårsdagen og fortalte tidlig at han skulle gå ut på “bankårs plassen min” og pumpe hyse og hvitting hele dagen. Så sagt så gjort. Men han fikk jaggu kamp og. Klubbkollega Jan Harald Risa kom på andre plass, med 47,56 kg, bare 320 gram bak…

Fullstendige resultatlister ligger på Nord-Jæren Havfiskeklubbs sider.

Alt i alt ble det en kanonkjekk helg med mye bra folk, god stemning og morsom konkurranse. Ikke minst har jeg lært veldig mye nytt, og jeg vil definitivt delta på flere slike festivaler. Jeg vil også anbefale å prøve dette for andre som står på gjerdet og lurer på hva dette er for noe rare greier. For rare greier er det, men det er djevelsk morsomt.