Det er en positiv overraskelse når dette spørsmålet dukker opp i skoletiden for en gangs skyld, men i realfagskorridoren på Charlottenlnd Videregående, der jeg på mandager og fredager står helt i min egen verden, er det nesten blitt en vane at det er nettopp dette spørsmålet som får meg til å snappe ut av transen. Som regel har jeg også svar nok til en spennende samtale når biologilæreren som var vikar for Bio-1 klassen min ifjor stiller det vanlige spørsmålet. Ett eller annet om en ny art eller pers, eller iallefall en spennende blanketur. Men ikke denne gangen. Våren har vært død på fiskefronten så langt. Noe måtte gjøres.

Heldigvis (?) er våren er mer enn hvitveis og russetid. Det går mot prime-time på mange arter, deriblant lyr.

Bjørn begynte å få bra lyr allerede i starten av mars, men mine få turer så langt har endt i nada. Frem til en kveld i forrige uke. Ett eller annet i lufta og lyset, kanskje mest at jeg ikke hadde fisket på flere uker, gjorde at jeg plutselig sto ved sjøen med karpestanga og en jigg i enden av lina. At det ikke var lenge siden også Tofte hadde vært ute og nappet opp en bra lyr på over 6kg (men nåde deg om du tror det er persen hans), hjalp også på.  En liten lyr kastet seg over sandeelen allerede på første kast. Jeg hadde troa.

Jeg hadde tidlig kontakt med fisk, uten at noen ville sitte. Det var først etter et jiggbytte, og en slags endring i teknikk at jeg fikk den første. Etter at jiggen hadde sunket lenge skulle jeg stramme opp, og der satt det plutselig en fisk gitt. Greit tung var den også. En flott og feit fisk på over fem kilo ble veid i håven, avbildet, og fikk friheten tilbake. Jeg var igang!

Jeg gikk over til å fiske konsekvent dypt en stund, med jevn sakte innsveiving. Plutselig ble snøret slakt, og jeg visste hva jeg ville møte da jeg løftet stanga i et kontant tilslag ett sekund senere. Full flex og stanging i andre enden. Tenkte først at den sikkert ikke var så stor, men den vokste i hodet etterhvert, og etter et forrykende utras var jeg ganske skjelven. et minutt senere seilte en knallfeit og flott lyr mot håven. Når jeg skulle løfte den opp dukket tanken om pers opp i bakhodet, og joda! Ikke 7+, enda, og 6850 gram  er pers med bare 30g margin eller noe sånt, men en lyr som denne er mer enn nok til å gi meg skikkelig fiskeskjelven. Det var nesten helt ok å kaste inn håndkleet en halvtime senere.