Da var tiden inne for å ta turen ned til Lillesand og prøve meg på slettvar. Den ville bli min art #116.

Saken er at jeg har sett disse tefata her hjemme på vindusfiske, en max 70-80 g.  Jeg ville ha en «skikkelig» fisk opp mot kiloen, så derfor ble disse liggende ufisket på der jeg vadet videre på leit.

Så jeg hadde en stående invitasjon fra Asgeir Alvestad, ABBUs store sønn om å ta turen på hans beste plasser.

Så fikk jeg en tlf der AA sa at forhold var bra om jeg var klar, det tok kun få sekunder før jeg var på vei til Lillesand på ei «kveldsøkt».

Kom frem i 22:30 tiden og vi var i gang rett rund 23 tiden. Vi skulle gå på en ganske sikker plass der de var små, men slik vi kunne sikre art sånn helt i starten. “Bare å henta… hørt an før”. Det vil si en av størrelsen jeg «ikke» ville ha, men var helt enig. Mindre press.

Første plass fant vi fort en var som så ut som rett art og den tok ganske kjapt for å bli konstatert å være en liten av den med pigger. Greit nok, men lets move.

Det ble og under hele søken konstatert flere flotte tunger som vi bare lot være, her sto SLETTVAR i høysete.

Neste stopp var et knall kult sund der Asgeir var ganske sikker på at de små lå. Ikke mindre enn 3 stk i kun få kvadratmeters omkrets.  INGEN, ABSOLUTT INGEN av disse små ville ta.  Begynte å skjønne tegninga.  Vi var innom den ene flotte bukta etter den andre og det var masse flatt inkludert fine tunger, men ingen var.

Så sier AA på sin egne sørlandsdialekt: Æ tror vi må ta turen te «superbukta» og det gjorde vi.  Her hadde han mang en stor slett på samvittigheten. Det var flatt i alle vinkler og SØ på hvert hjørne, men SLETTVAR, nope !!!

Vi sklir inn lengre inn i bukta der han sier det er ei god sandstripe og første vi ser er en FLOTT var og pulsen stiger raskt opp. Stang, takkel med liten trebbel agnet med en 13 cm lang krøkle, ble senket rolig ned de 1,5 m med vann.  Denne er FIN og før jeg får startet og bevege agnfisk så mye har den slukt det. Jeg blir litt paralysert og får fort beskjed på lillesandsk om å gjøre tilslag, jeg datt liksom litt ut.

DEN VAR FIIIN! Tilslaget satt kontant etter 5 sekunder med fiskeskjelven, og så ville den ikke mer. Fisk skøyt ut og det var virkelig krefter i den. Den kjentes tung ut og i det den seila fint i håven kjente jeg at den var TUNG!  :o)

Persa så det sang, de veide hele 4,850 kg. Et prakteksemplar, ikke target, men drit i det. Aldri så liten feiring med godt øl medbrakt av guide, tommel-opp-tipp-topp.

Etter måling, veiing og litt film ble den satt fint ut på samme sted og med et smil om munnen for vi videre.

Vi kom inn i en annen bukt der AA spotter en virkelig stor til, denne ligger på en 3-4 m og ser vel så stor ut som den forrige, så den var nok en 6-7 kg, men etter en 30 min ga vi oss. Den ville ingenting og vi var egentlig etter slett.

Så nå at dette gikk mot god gammeldags og kjent blanking og klokka nærmet seg 05:00. Vi begynte å bli slitne og tok samme tur hjemover innom samme buktene. Det var mye av alt vi ikke ville ha.

Og her skjer det, kun få meter fra havna der ligger det en, den er ikke stor i det hele tatt, men det er en slettvar og den er en 2-300g, jeg går ALL IN.

Ned i krok og en liten brisling på. AA manøvrerer Minn Kotanen i rett posisjon og jeg senker ned. Den oppførere seg heldigvis som en var og klinker til, det gjør jeg også..

Dette var i grevens tid men fornøyd etter en lang økt.  Tar nok turen ned igjen når temp er litt høyere etter den over kiloen. Det var nemlig frost på bilene våre da vi dro båt på land, men alt i alt en KONGE tur!

Takk til Asgeir for topp tur, vi får alltid til noen når vi fisker sammen, det skjer alltid noe.