Målet for dagen var fiske på dypet etter de legendariske blålangene i fjorden, med avvekslende fiske etter skolest i strømskiftene. Fisket på dypet gikk sånn passe rÆva. Faktisk skjedde det ikke stort annet enn noe tendenser til småbrosmepiss, hågjelkavalkade og absurde mengder sol. Sistnevnte gjorde at timene i Black Pearl var helt ok. Men frasen om at det er greit å blanke i nydelig vær, er egentlig kun en halvbitter unnskyldning. Heldigvis var jazzen rett rundt hjørnet..

Sven, som hadde drukket hele 5(!) pils kvelden før, var dårlig. Faktisk helt skakkjørt. Allikevel greide han å trosse hodeverket og den apatiske sinnstilstanden, og karret seg ut med MS Stålormen. Imponerende atferd fra Karmøy-guten. Fisket fortsatte dog i samme stil også etter Svens ankomst på blå-feltet. Pikkhå og pikkgjel.
Timene gikk, og det nærmet seg full flo. Det betyr 2 timer med mulighet for skolest. Sven var ikke vanskelig å be med på en pause fra blå-blankingen, så vi tøffet inn på litt grunnere vann og la oss med lange takler langs sko-skrenten. Christer Gjøvaag var også ute på skojakt i finværet, og med seg som fjerdefender, hadde han Audun Skjølberg. Så der lå vi, i en liten sær sirkel med båter. Midt utpå en blikkstille Trondheimsfjord, og jaktet på skolest. En helt vanlig sommeraktivitet i Trøndelag.

Tiden går og driften er tilnærmet null. På denne tiden av året raser det rundt litt horngjel midt utpå fjorden. Snittstørrelsen er også meget bra her oppe, så å slenge ut en dupp som seiler over 300 meters dyp på dager som dette, kan gi artig pauseunderholdning og gode muligheter for specimenfisk. Tidevannet er nå ca på topp, og det skjer lite i alle 3 båtene.
Som vanlig, ut av intet, smeller det til med litt action. Duppen fyker rundt i sirkler, og noe langt og tynt, plasker noen meter ute fra båten. Horngjel, i en godkjent størrelse seiler inn mot båten. Jeg holder skoleststanga mellom beina mens jeg sveiver inn horngjelen, og i det jeg tenker å strekke meg etter håven for å berge horngjelen, smeller det til med hurtige, kraftige napp i sko-stanga!
Jeg river horngjelen over ripa i et JOFL-NHF-pelamide-rykk, og røsker til med et spastisk tilslag på skoleststanga.

Jeg kjente rusen, og måtte vekke Sven fra sin bakrus-siesta:

Etter mange timer med null action skjer det masse i løpet av sekunder. Og ja det var skolest. Når jeg ser den stige opp mot overflaten i det krystallklare vannet, kommer den herlige følelsen i hele kroppen. Den følelsen som kun en virkelig godfisk kan lokke frem. Håven har vikla seg inn i dupp-takkel og horngjel, så jeg strekker armen ned i vannet og griper den med et skikkelig tommelgrep rundt underkjeven. Jeg har ikke blitt helt vant til å dra skolest enda. Følelsen av å lande en er forstatt helt rå! Denne var attpåtil DIGER! Jeg flekker den opp på vekta, og 2-kilos merket er long gone… 2200gram!! Den nest største stangfangsten av arten noensinne. Audun og Christer kommer inntil båtripa for å se dyret, Sven fotograferer. Jeg poserer og slurker øl. For et dyr og for en dag! Jeg satt her nå med en latterlig stor skolest og en pen horngjel mellom beina. Et noe uvanlig, men allikevel helt greit dobbeltrun.

 Horngjel på dupp er skoy! 520g.

 

 Brei og feit, men manglet en del på kosedyret fra tidligere i sommer