En fiskeart som fascinerer mange artsfiskere, er skolest (Coryphaenoides rupestris). En uvanlig stangfangst, et utseende knapt en mor kan elske og attpåtil en fantastisk matfisk.  En Kinderegg-art altså, som de siste årene har blitt en art det er fullt mulig å lykkes med målrettet med noen få triks. Her er en enkel innføring i hvordan vi i NKML fisker skolest.

Skolest
Skolesten er vanlig art langs kysten og i fjordene våre opp til Nordland, og er en vanlig bifangst under eksempelvis reketråling. Skolesten er en såkalt bentopelagisk art, som vil si at den lever i de frie vannmassene nært bunnen. Gjerne i mesopelagisk sone (200-1000m). Bioluminescens er vanlig hos dyr i denne sonen, noe som nok forklarer skolestens digre øynene som er tilpasset et svakt lys. Innsiden av munnhulen er også svart, noe som er en forsvarsmekanisme for å ikke selv bli en lysende lykt og potensielt et enkelt bytte for enda større fisk, når kjeften er fylt med lysende dypvannsdyr. Hovedføden består hovedsakelig av pelagiske krepsdyr (eks. reker) og noe småfisk. Skolesten kan i følge Fishbase bli opp til 110 cm og høyeste dokumenterte alder er hele 54 år.
Skolest over 2 kilo regnes som virkelig store individer, og den offisielle norgesrekorden på Villmarksliv sine sider er på hele 2406 gram/95cm (Thomas Breivik).
Lengde er forøvrig et heller dårlig sammenlikningsgrunnlag på denne arten, da den lange syltynne halen ofte kan ha mistet lengde igjennom årenes løp. Det ser også ut til at skolesten først vokser mye i lengde, før den begynner å bygge kondisjon.

To fisk med tilnærmet samme lengde, men veldig ulik vekt. Foto: Maria Guttu

1. Fisk pelagisk: Fiskene har tatt agnet ett stykke opp i vannsøyla. Fra 6-30m+ over bunn, de fleste gjerne rundt 12-15 meter.  For å ha kontroll hvor langt over bunn du fisker, bruker vi en 6-10 meter knekkfortom mellom søkke og første krok. Eventuelt styrer du manuelt takkelhøyde over bunn ved å sveive opp noen meter.

2. Minimer muligheten for bifangst: I Trondheimsfjorden er hågjel og svarthå den verste bifangstplagen. Fangstene minimeres allikevel veldig når vi hever krokene over bunn. En annet triks har vært minimering av attraktorer på takkel. Våre forsøk med og uten mye selvlysende stasj, har gitt stor forskjell i antall hai. Kun en bitteliten selvlysende perle over krokøye – potensielt en imitasjon av et lite dyr med bioluminescens. Kommer du for nært den bratte veggen/skrenten du fisker i bunn av, vil sannsynligvis også bifangstene øke.

3. Kroker og takkel: Skolesten har en diger munn, men  krokstørrelse 4/O – 5/O virker passe for alle skoleststørrelser. Både sirkel- og J-krok er testet med suksess, så velg det du selv er mest komfortabel å fiske med. Antall kroker folk benytter er forskjellig, men 5-6 krok med et mellomrom på 2 til 3 meter er som regel mer enn nok. Takkelet ditt blir uansett langt, så vi anbefaler å legge inn en svivel mellom hver krok for å unngå masse tvinn. Tenk også lagring av takkelet til neste tur. En rig-roll er fin til slike lange takkel, hvor du fint ruller på hele sulamitten, og alle krokene kan festes inn i skumgummien. En spylingsrunde av takkel i ferskvann (gjerne hengene på rig-roll), og du har et like fint takkel klar til neste skolesttur.

4. Agn: Skolesten er lever som sagt på skalldyr og noe fisk. Vi kombinerer derfor  reke langs krokstamme og makrellstykke i krokbøy. Frosne eller ferske reker funker topp, men for all del unngå å bruke reke i lake.. Det er forøvrig et godt generelt agntips å ta med seg.

5. Hvor: Områdene vi har fått dem i Trondheimsfjorden er på ca. 250-350 meters dyp, litt utpå mudderslettene i bunn av bratte skråninger. I andre fjorder kan slike steder gjerne være på opp til 600m+. Allikevel let etter brattere partier som bunner ut på minimum 200 meter.

6. Når: Det virker å være mest effektivt å fiske i strømskiftene. Altså når vannkolonnen står mest mulig i ro, rundt maksimal fjære eller flo. Ved å titte på historiske tidevannsdata og fangsttidspunkter, var flesteparten av fiskene tatt +/- 1 time før og etter maks flo/fjære. Dette er altså tidspunkter å se seg ut. Husk allikevel at tidevannet kan avvike noe i tid etter hvor langt du fisker fra nærmeste målestasjon for tidevann. Her gjelder det altså å notere seg lokale variasjoner. Skolest kan du fiske hele året, men hovedmengden registrerte fangster senere år er mellom mai og desember, noe som kanskje gjenspeiler når folk er mest aktive på fiskefronten. Allikevel, virker månedene august til oktober å levere best. Dette er basert på egne forsøk og samling av et stort antall kjente sportsfiskefangster siste 4-5 årene. Vi har også tittet på om månefasen har noe påvirkning på antall fangster. Basert på ca. 40 fangster er et lite overtall fanget på dagene rundt fullmåne og halvmåne (ne). Nymåne og havmåne (ny) hadde altså færre fangster, men neppe veldig signifikante forskjeller med kun N = 40.

7. Tips under selve fisket: Hold deg noen lunde i ro på et punkt (ligge i reverse, anker, Motorguide, etc.) eller meget sakte drift, slik at du har god kontakt med redskapen. Skolesten napper ellers kontant med relativt høy hastighetsfrekvens. Ved fiske med J-krok har da tilslaget blitt smekket til direkte når disse “blåkjeft-liknende” nappene har slått til. Anbefaler også å holde stanga i hendene, da erfaring fra flere tilsier at nappet fort kan glippe om det tar for lang tid med tilslag. Stang i holder er derfor ikke å anbefale.

8. Se video: Om du ønsker å se en video om målrettet skolestfiske, kan du ta en titt på da NKML var ute og lagde en episode om nettopp dette til TV-Adressa høsten 2015: http://www.adressa.no/tv/#!/video/31414/fjordens-snaaleste-fisk

 

Et fint knippe NKML-sko fra Trøndelag, Hordaland, Møre&Romsdal og Rogaland.

Skitt skolestfiske!