Dette er den nye, kule kid’en i klassen, som tidligere har nøyd seg med to-tre setninger i Svelvik Tidende og ett og annet svarthvit bilde i Hurumposten, men som nå virkelig har gått inn i rollen som hushai i sentrale fjordstrøk. Den norske haiklubben er i ferd med å få et nytt medlem på fast basis. Vi snakker gråhai. NKML snur seg på en femøring for mindre.
Den er rå, den er grå, og den kan bli 10+
For artsfiskere i øvre halvdel av sjiktet blir det vanskeligere og vanskeligere å få nye arter. Det krever mer innsats for hver nye art, kurva flater rett og slett ut. Ikke at det ikke er arter å ta av enda, men det blir så syke prosjekter. 1000 meters dyp, nanokrok og vm i høystakknål. Derfor må man smi mens jernet er varmt! Varme havstrømmer og tilfeldigheter gjør at underlige arter dukker opp på de merkeligste plasser, og snart tikker de første fangstrapportene inn. Da nytter det ikke å sitte på rævva! Er du i Trondheim når sultne glasskutlinger stimer i Rogaland, ja da ringer du SAS. Er du grodd fast i sofaen en lørdags kveld mens bonitoen vaker 60 mil unna? Ja, da setter du deg i bilen.
Og er du nyoperert og i halvkoma med to visdomstenner i manko, og dagens tredje gråhairapport tikker inn? Jo, de fleste oppegående personer ville latt gråhai få være gråhai og knaska videre på sjokoladepudding med paralgin, men for enkelte andre kan dette være en usedvanlig vanskelig øvelse. I stedet tupper du fornuften i bakenden og setter i gang apparatet. Du sjekker ut de fire K-ene (kalender, konto, kone og kids), og snører sekken. Med et høyre kinn på stigende flo og allerede på John Goodman-nivå, borget det i det minste for god pauseunderholdning. Både på bilturen og mellom alle gråhainappa.
Det har blitt tatt gråhai i Oslofjorden før, noe på garn og et fåtall på stang. Sportsfiskerekorden er en fisk på rett over 10 kg fra 1978, og det er også tatt en i samme dimmen på spinner (av alle ting) i Drammensfjorden. De siste 10 åra har de dukka opp oftere og oftere, og i 2010 var det et spesielt godt år. Det ble tatt på mange på isen i Sandebukta den gang, inkludert et dyr på 17 kg tatt på garn. Ja, jeg hadde mine forsøk. Så dukker de opp i år igjen, både på isen, fra båt i Holmestrand og Drøbak. Det er snakk om en god håndfull individer tatt på stang på kort tid, og da må det jo svømme en del av de der ute!? Jeg hadde på ingen måte trua på fangst verken før eller underveis, og jeg benyttet enhver anledning å minne resten av turfølge på dette. Ingenting kan drepe fiskelyst som tall og fakta, sa en vis mann en gang. Når det gjelder nye arter er jeg som SMS – det meste er føkt før det motsatte er bevist. Nederlag blir lettere å takle sånn. Betyr dette at jeg skulle sitte hjemme? Er du spenn klype tufs!? Sko kje eg få?
Selv om gråhaien glimra med sitt fravær hele helga, var det bra med liv i sjøen likevel. Til og med av ganske spennende kaliber. Ja, om man stopper opp her et sekund, hvorfor i himmelens navn skal det rapporteres utførlig om en teinetur uten target? Joda, vi kommer dit.
Normalt risikerer å bli invadert av hvitting her ute, å dra 2-300 pinner på en dag er ikke uvanlig. Det var lite hvitting nå. Det var klare bettperioder, for eksempel fra 12-15 på dagen var det nesten ikke et napp på 20 stenger. Mens formiddag og ettermiddag var det jevnere action. Det gikk i makrell, taggmakrell, sild, sypike, øyepål, strømsild, torsk, hyse, sei, baby lysing og ikke minst småflekka rødhai. Artigere bifangst kan man vel ikke be om.
Det Sandebukta egentlig er kjent for, er nemlig småflekka rødhai. Denne harmløse pusekatten som snurrer seg sammen som en kanelbolle og legger hodet under halen når den er redd. På landsbasis er småflekka rødhai ganske uvanlig, men enkelte plasser i det østafjordske er sjansen god. Det var også i Sandebukta jeg fikk arten første gang, i 2007. Mitt første eksemplar av arten var også sportsfiskerekord den gangen, med 1230 gram. Denne ble senere slått, og rekorden har ligget jevnt på rundt 1300 gram lenge. Men nå i vinter dro Anders Kristoffersen opp et monstereksemplar på 1780 gram og 83 cm. Det gjengse i miljøet er at alt over 1200 gram er flott rødhai.
Vi hadde et hektisk rødhaidøgn. For å oppsummere, Bjørn persa med 1320 gram første natta, og sammen med Thore og Daniel hadde de fått hele 8 stk. før Stig og jeg kom transkende på morrakvisten. Sindre, som mangla arten, var selvsagt milevis unna å få den. Etter en lang og rolig dag med bare sporadisk action kom det en ny haiperiode utpå ettermiddagen.
Først drar Thore en på hekla akkurat i det både indre og ytre krets har kollokvie rundt Thores hull. Fem minutter senere drar jeg opp en liten sak 20 meter bortafor. I tillegg til Sindre, mangler Adrian og Stig også rødhai, og begynner å brygge på et mildt tilfelle av the fru-strasjon. De fortsetter å fiske intenst, så intenst det er mulig å få det med statisk fiska agn.
Det drar seg ut mot kvelden og været begynner å bli småguffent, med sidesludd og minkende sikt. Det var jevnt lite action på fiskefronten hele kvelden, men det kommer to-tre intense bettperioder. På hver av de periodene kommer det opp minst 2 rødhaier. Stig får til slutt karra seg til ny art, mens Adrian må kapitulere. Sindre bitrer til siste slutt og fisker vel med 19 stenger til slutt uten å kjennan. Det sto tydeligvis i stjernene i kveld at Bøe skulle forbli rødløs. Det siste jeg gjør før jeg pakker pulken og vender høyre kjakan vestover er å nappe opp to rødhaier med kort mellomrom. Det er nesten så jeg føler med de rødløse på sida av meg, men når jeg ser størrelsen så unner jeg meg den selv likevel. Den er nemlig monster! På matta måles den til hele 80 cm, og på selv om det er en tynn hannfisk så drar den vekta til 1530 gram, og soleklar ny pers!
Vi endte opp med totalt 12 rødhaier, pluss flere tatt av ytre krets. Dette fisket ble ganske så rått, selv om det ikke dukket opp grått. – Han følte seg brått lyrisk, og tok til å kva disse malende ord:
Det går an å blanke etter grå, når rød viser nå-de.
å di.
Sjekk ut flere bilder under.
nkml 
One Comment
Comments are closed.